- Kommersialiserer justismord på kvinner

Heksekonferansen i Vardø trekker besøkende til Nord-Norge, men ikke alle liker dette. Ole Lindhardsen ved Vardø museum mener hekseturismen kommersialiserer kvinneforfølgelse.

Publisert

For tredje år på rad ble det avholdt heksekonferanse i Vardø denne sommeren. Årets heksekonferanse gikk av stabelen 30. juni til 2. juli i år, skriver bladet Museumsnytt i sitt siste nummer.

Blant foredragsholderne var amerikaneren Brian P. Levack, regnet som en av verdens ledende hekseforskere.

De grufulle hekseforfølgelsene i Nord-Norge på 1600-tallet fanger manges fantasi, og konferansen skaffet Vardø presseomtale i mediekanaler fra Aftenposten til China Daily. Men ikke alle er begeistret for hvordan heksehistorien brukes.

Kommersialisere henrettelser?

Ole Lindhardsen er faglig leder ved Vardømuseene. Han mener konferansen kommersialiserer hekseforfølgelsene, og sammenlikner dette med å kommersialisere henrettelser fra 2. verdenskrig.

- De fleste har en etisk ryggmargsrefleks knyttet til det morbide ved et slikt prosjekt, men når det gjelder kommersialiseringen av kvinneforfølgelse, virker det som den etiske vurderingsevnen er koblet fra, mener Lindhardsen.

Han mener deltagere på konferansen kobler de brente heksene til trolldom og kosteskaft på en måte som skaper forvirring om hvem de som måtte bøte med livet under hekseprosessene var.

Feministisk forvirring

- Hekseprosessen kom som en motebølge til Norge på 1600-tallet. Det dreide seg om en teologisk virksomhet spesielt aktiv i Finnmark. Jo nærmere man befant seg Vardø, dess farligere var det å være kvinne, sier Lindhardsen til Museumsnytt.

"Ole Linhardsen. Foto: Svenn E. Olufsen."
"Ole Linhardsen. Foto: Svenn E. Olufsen."

Linhardsen mener forvirringen om hvem heksene egentlig var i stor grad stammer fra 1970-tallets feministbevegelse. Mange feminister identifiserte seg med heksene, som de oppfattet som sterke og selvstendige kvinner som tilhørte en nærmest feministisk religion. Men hekser fantes bare i hodet på heksejegerne.

- Det er nesten umulig å komme dette til livs, sier han oppgitt.

Ønsker å opplyse

Kjersti Schancke er leder ved Varanger samiske museum. Hun synes det er spennende at Heksekonferansen trekker paralleller til moderne tid. På den andre siden synes hun det er smakløst å lage souvenirer av heksefigurer på kosteskaft.

- Reiseliv dreier seg om så mangt. At Vardø blir et sted der man drar for å bli kjent med denne delen av historien er greit. Historien skal jo fortelles, ikke forties, sier hun.

- Men hvis fortellingen om hekseprosessen blir ren underholdningsindustri, blir det ubehagelig. Jeg regner med at dette også diskuteres i forbindelse med formidlingen omkring Holocaust. Man bør trå varsomt, sier hun.

- Høy faglighet

Heksekonferansens koordinator Arnt Th. Johansen, mener konferansen holder høy faglighet. Han mener også at konferansen har en etisk dimensjon ved at den også fokuserer på overgrep mot menneskerettighetene.

- Vi opplever mye synsing om det vi driver med, men det vi egentlig gjør er å bringe til torgs forskningen som foregår, opplyse og prøve å forhindre gjentakelse. I starten hadde vi publikummere som trodde på trolldom, men de skjønte etter hvert at de ikke var i målgruppen, og forsvant, sier Johansen til Museumsnytt.