Holocaust: Døde mennesker brenner raskt

Det var fullt mulig å brenne tusenvis av lik i konsentrasjonsleirene, hevder historiker. Han er en av de få som har skaffet seg teknisk kunnskap for å avvise påstander fra Holocaust-fornektere.

Publisert
Fra gettoen i Warszawa - Foto fra Jürgen Stroops rapport til Heinrich Himmler, mai 1943, tatt av en ukjent fotograf. (Wikimedia Commons)
Fra gettoen i Warszawa - Foto fra Jürgen Stroops rapport til Heinrich Himmler, mai 1943, tatt av en ukjent fotograf. (Wikimedia Commons)

holocaust.dk

Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS), Holocaust og folkemord, har lansert et nytt nettsted: www.holocaust.dk

Nettstedet blir løpende oppdatert med kunnskap og informasjon om Holocaust-benektelse, så alle kan lære å gjennomskue grunnløse påstander.

Materialet er særlig rettet mot elever og lærere på gymnasnivå.
 

Beretninger fra øyenvitner og tyske SS-soldater og opplysninger fra mange hundre tusen nazistiske papirer dokumenterer folkemordet som ble beordret av nazistenes leder, Adolf Hitler.

Likevel rapporterer Dansk Institutt for Internasjonale Studier at flere og flere skolelever og andre som surfer på internett er kommet i tvil fordi de støter på nettsteder som avviser Holocaust.

Ubesvarte påstander

Fornekterene kaster om seg med et vell av påstander som tidligere er blitt behandlet og tilbakevist:

Jo, dødstallet på seks millioner er veldig godt underbygd, og jo, det gir mening at det var brakker i den største utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau fordi en stor del av fangene ble brukt til arbeid før de ble gasset.

Enkelte påstander står imidlertid tilbake fordi historikere sjelden har teknisk innsikt til å gi tilstrekkelig forklaringer:

Hvordan kunne det la seg gjøre å brenne hundretusenvis av menneskelik i løpet av få år?

Hvorfor var det nesten ingen rester etter gassen Zyklon B på mursteinene i gasskamrene – det beviser vel at gassen bare ble brukt sparsomt, til å fjerne lus og annet utøy fra de sykdomsplagede fangene?

Svar på tekniske spørsmål

Historieutdannede Mikkel Andersson, som har gravd dypt i slike argumenter i 15 år.

Andersson var med til Polen da en forskergruppe gjennomførte arkeologiske undersøkelser for å finne hull til gassen, som ble helt ned gjennom taket av gasskamrene i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau.

Han har også innhentet opplysninger om blant annet gasser og avbrenning av kadavre.

Han forholder seg her til tre av de påstandene som oftest brukes om folkemordene i leirer som Auschwitz-Birkenau.

PÅSTAND 1: Zyklon B ble brukt til desinfeksjon, ikke til å gasse jøder.

– Det er riktig at hoveddelen av gassen faktisk ble brukt til å gasse lus med. Zyklon B er et insektmiddel som er laget til skadedyrsbekjempelse, og vi har manualer for hvordan gassen kan brukes til å avluse private hjem, forteller Andersson.

I Auschwitz ble fangene drept med giftgassen Zyklon B. Den lammer nervesystemet slik at man ikke kan trekke pusten. Gassen ble sendt ned i gasskamrene gjennom hull i taket. (Foto: Michael Hanke, se lisens her)
I Auschwitz ble fangene drept med giftgassen Zyklon B. Den lammer nervesystemet slik at man ikke kan trekke pusten. Gassen ble sendt ned i gasskamrene gjennom hull i taket. (Foto: Michael Hanke, se lisens her)

– Realistisk sett er hoveddelen av gassen i Auschwitz brukt til å avluse klær. Man kan fremdeles se kamre som er blitt brukt til det formålet. Der er konsentrasjonene av hydrogencyanidrester – gassrester – faktisk større enn i selve gasskamrene.

– Det skyldes at mennesker er varmblodige dyr med høyt stoffskifte, slik at vi dør innen 5-10 minutter etter at vi er blitt gasset ved en konsentrasjon på bare 300 ppm (parts per million).

– Lus, derimot, er kaldblodige dyr, og de puster inn så lite luft i forhold til mennesker at de først dør etter flere timer ved en eksponering på opp til 16.000 ppm, forklarer Andersson og henviser til Merck-indeksen; en standardreferanse for gassers dødelighet.

PÅSTAND 2: Hvis man virkelig hadde gasset fanger med Zyklon B, ville man finne tydelige blå avmerkinger fra blåsyre på mursteinene.

– Nei, det ville man ikke finne med de konsentrasjonene og den mengden som ble brukt. Det må være mye lengre eksponeringstid. Vi snakker om maksimalt 20-30 minutter i gasskamrene, og det er slett ikke nok til å danne avleiringer.

– Man vet ut fra byggeledelsens egne spesifikasjoner for gasskamrene at ventilasjonsanlegget kunne skifte ut all luft i lokalet på ganske få minutter etter at gassingen var ferdig.

– Dessuten vet vi fra medlemmer av Sonderkommandoen – jøder som arbeidet i krematoriene – at både vegger og gulv i gasskamrene ble vasket grundig etter hver henrettelse.

Forkullede kropper ble funnet av amerikanske tropper i konsentrasjonsleiren Buchenwald nær Jena i Tyskland, 16. april 1945. (Foto: National Archives and Records Administration, se lisens her)
Forkullede kropper ble funnet av amerikanske tropper i konsentrasjonsleiren Buchenwald nær Jena i Tyskland, 16. april 1945. (Foto: National Archives and Records Administration, se lisens her)

– Det var nødvendig, for ifølge SS-folk og de overlevende fra Sonderkommandoen var kamrene fulle av blant annet blod og urin, og det var skrapemerker på veggene.

– Endelig ble gasskamrene sprengt i luften av nazistene da de rømte leiren, og ruinene har stått delvis under vann i en årrekke – i motsetning til avlusningskamrene, som er intakte – og derfor er gassrester blitt utvasket i høyere grad.

– Rester av gass er faktisk er blitt funnet ved vitenskapelige undersøkelser av ruinene av gasskamrene, gjennomført av Krakows rettsmedisinske institutt.

PÅSTAND 3: Det ville ikke være mulig å brenne hundretusenvis av lik i Auschwitz på de 3-4 årene leiren fungerte som utryddelsesleir.

– Vi har ingen tall for den eksakte kapasiteten i kremasjonen. Alle tall ble destruert av den politiske ledelsen, umiddelbart før den evakuerte leiren.

– Men vi har til gjengjeld nøyaktige tall fra konsentrasjonsleiren som heter Mauthausen-Gusen. På mindre enn 20 timer kunne man i to ovnkamre brenne 47 mennesker.

Et av de få bildene som har blitt smuglet ut fra Auschwitz, viser avbrenningen av lik etter ungarske jøder i 1944, da krematorieovnene var brutt sammen. Rettsmedisinske undersøkelser foretatt av det polske selskapet Hydrokop har senere avslørt store mengder aske, hår og menneskerester på stedet. (Foto: «Sterbenbücher von Auschwitz», bind 1, s. 192/Holocaust-info.dk)
Et av de få bildene som har blitt smuglet ut fra Auschwitz, viser avbrenningen av lik etter ungarske jøder i 1944, da krematorieovnene var brutt sammen. Rettsmedisinske undersøkelser foretatt av det polske selskapet Hydrokop har senere avslørt store mengder aske, hår og menneskerester på stedet. (Foto: «Sterbenbücher von Auschwitz», bind 1, s. 192/Holocaust-info.dk)

– Hvis man bruker den ovnen som utgangspunkt – selv om den var noe eldre og mindre i design enn hoveddelen av ovnene i Auschwitz – når man fram til en maksimalkapasitet på litt under en million i løpet av et år. Auschwitz var i drift betydelig lengre.

– Leirens byggeledelse anslo selv, i samarbeid med konstruktørene av krematoriene, Topf & Söhne, at kapasiteten for krematoriene var 4 756 per døgn.

– Man skal også huske på at mange ble brent i store likbål, spesielt sommeren 1944, da mange ungarske jøder ble drept.

– Ovnene brøt sammen under den enorme belastningen, slik at man grov et gigantisk hull i jorden bak Krematorium 5, hvor man brant lik i store mengder.

Holocaoust-fornekterene mener å ha tall fra danske krematorier som viser at det tar over en time å brenne et lik.

Det stemmer dårlig med opplysningene fra Mauthausen-Gusen og Auschwitz.

– Det er en tvangstanke at man sammenligner nazistenes avbrenning med vanlig kremasjon slik den foregår i et dansk krematorium i dag, hvor formålet er å gi de etterlatte en fin og ensartet aske.

– Man må i stedet sammenligne med industriell masseavbrenning. Det er litt makabert, men det er faktisk ganske likt forbrenningsanlegg som man kjenner fra landbruket, hvor man brenner dyrelik.

– Brenner det hele tiden, må man ikke tilføre så mye drivstoff, og man får en høyere gjennomsnittstemperatur enn når man stenger ned mellom hver kremasjon for ikke å blande askene fra de døde.

– Dessuten går litt under halvparten av tiden i krematorier i dag med til å brenne området omkring brystkassen. Men hvis man tar en jernstang og slår den i småstykker når den ligger tilbake i glørne – og samtidig innfører nye lik før de forrige er helt ferdig-kremert – kan du få kremasjonstiden markant redusert.

– Og det vet vi at Sonderkommandoen gjorde. De overlevende omtaler det mange ganger som å «røre i likene».

– Endelig er et annet merkelig faktum at når du kremerer et lik, så legger det til mer energi til forbrenningsprosessen enn det tar ut.

– Kremerer du kontinuerlig, kan du komme i en situasjon hvor du ikke lengre trenger å tilføre energi til prosessen, men kan nøye seg med svært små mengder koks, slik de gjorde i Auschwitz.

Ingen reell trussel

Andersson har allerede hørt påstandene et utall ganger. Han ser dem som dårlig underbygde holdninger og en naiv tro på at hvis man bestrider enkelte tekniske punkter, så ødelegger det all kunnskap om historiske begivenheter.

– Hvis Holocaust-fornekterene skulle tas alvorlig, måtte de fremsette en tese som er bedre enn den eksisterende, vitenskapelig funderte oppfatning av begivenhetene i 1941-45.

 – Og de måtte forklare hvordan vi har fått samstemmige opplysninger fra overlevende jøder og tyskere, fra arkeologiske undersøkelser, dokumenter om transport til utryddelsesleirene og så videre.

– Noen slik tese har de ikke. I stedet har de en global, antisemittisk konspirasjonsteori som postulerer at alle lyver om sine opplevelser og slektninger, og at alle ettertidens historikere som har gransket emnet inngående på alle nivåer, må være en del av konspirasjonen.

– Formålet er selvfølgelig å vende skyldspørsmålet 180 grader, slik at jøder framstår som gjerningsmenn og nazister som ofre, hevder Andersson, som mener at innflytelsen til disse personene er ganske liten.

– Min erfaring er at de fleste er i stand til å se den bakenforliggende agendaen, og internasjonalt sett har vi også sett flere av sentrale organisasjoner implodere på grunn av manglende resultater. Så generelt tror jeg at faren er overvurdert.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker:

The Holocaust History Project, organisasjon dedikert til bekjempelse av fornektere, med online-publikasjon av verker om Holocaust

Grundig gjennomgang av Auschwitz’ krematoriumkapasitet (HHP)

Flere tekniske argumenter som tilbakeviser påstander om avbrenning av lik i Auschwitz-Birkenau (HHP)

Undervisningsportal med materiale om Holocaust-benektelse (DIIS)

Holocaust Controversies – weblogg om Holocaust-benektelse