H. L. Hunley, malt i 1863. Ubåten var 12 meter lang og bare 1,2 meter bred på det tykkeste. Likevel tok den altså et mannskapet på åtte - en til å styre og resten til å operere håndsveivene som drev fartøyet framover.  (Malt av Conrad Wise Chapman)
H. L. Hunley, malt i 1863. Ubåten var 12 meter lang og bare 1,2 meter bred på det tykkeste. Likevel tok den altså et mannskapet på åtte - en til å styre og resten til å operere håndsveivene som drev fartøyet framover. (Malt av Conrad Wise Chapman)

Gammelt ubåt-mysterium kan være løst

I 150 år satt mannskapet på H. L. Hunley på plassene sine i den sunkne ubåten. Når kan forskere ha funnet årsaken til at borgerkrigssoldatene aldri forsøkte å komme seg ut.

Den 17. februar 1864 satte H.L. Hunley en verdensrekord.

Den ble den første ubåten som senket et fiendtlig skip under kamp. Det gikk visstnok bare fem minutter fra Hunleys torpedo gjennomboret skroget på Sørstatenes USS Housatonic, til skipet stoppet i bånn på ti meters dyp.

Men ubåten som stod bak vendte aldri tilbake til havn etter det vellykkede oppdraget. Hva hadde skjedd med fartøyet og mannskapet på åtte?

I over hundre år var H. L. Hunley søkk borte. Men så, i 1994, ble det gamle vraket funnet av dykkere. Og i 2000 ble fartøyet endelig hevet. Etter det begynte jobben med å finne ut hva som hadde skjedd med ubåten og mannskapet dens den dagen i 1864.

Da trådte flere mysterier fram.

Satt på post

Inni den trange, trange ubåten satt hele mannskapet på plassene sine. Knoklene bar ingen tegn på skade. Det var ingenting som tydet på at mennene hadde forsøkt å komme seg opp eller ut.

Levningene viser at mannskapet ble på plassene sine ved hånsveiven. (Illustrasjon: Duke University)
Levningene viser at mannskapet ble på plassene sine ved hånsveiven. (Illustrasjon: Duke University)

Vannpumpene hadde ikke vært i bruk. Lukene var behørig forseglet. Ballast-vektene i kjølen, som kunne løsnes innenfra hvis man ville heve ubåten, satt på plass.

I stedet hvilte altså mannskapet pent ved håndsveivene som de en gang hadde brukt til å drive båten framover.

Skroget så heller ikke ut til å ha vært ødelagt på den tida ubåten sank.

Så hva var det som hadde skjedd der inne? Hvis båten begynte å lekke, hvorfor hadde ikke mannskapet forsøkt å komme seg opp?  

Tønne på stake

Nå har forsker Rachel Lance fra Duke University gjort en rekke tester og beregninger for å finne ut av nettopp dette.

Og resultatene tyder på at sjokkbølgene fra torpedoen som senket USS Housatonic også drepte mennene som detonerte den.

Det er kanskje ikke så rart.

Torpedoen til H. L. Hunley kunne nemlig ikke skytes ut, som dagens torpedoer. Den var enkelt sagt en kobbertønne med 60 kilo krutt som satt i enden av en lang stang i baugen på ubåten.

Torpedoen var rett og slett en tønne med krutt som kunne kjøres fast i skroget på fiendens skip. Og så gjaldt det å bakke som besatt for å komme unna før det smalt. (Foto: Michael Crisafulli, 2017)
Torpedoen var rett og slett en tønne med krutt som kunne kjøres fast i skroget på fiendens skip. Og så gjaldt det å bakke som besatt for å komme unna før det smalt. (Foto: Michael Crisafulli, 2017)

Patentet gikk ut på å kjøre tønna fast i skroget på fiendens skip, og så bakke for livet, slik at avstanden mellom ubåten og torpedoen ble minst 45 meter før ladningen detonerte.

Men mye tyder på at noe gikk galt.

Tidligere undersøkelser peker mot at baugen til ubåten var mindre enn fem meter unna, da kruttladningen gikk av.

Revet i stykker

Mannskapet i H. L. Hunley satt på mange måter godt beskyttet inne i ubåten, som visstnok var bygd av en kassert fyrkjel av smijern. Det finnes ingen tegn på at eksplosjonen ga store skader på skroget.

Men sjokkbølgene fra smellet trengte igjennom jernet. Og slike bølger kan gjøre stor skade inni kroppen, uten at det synes utenpå.

Sprengningseksperimenter og beregninger viser at det er svært sannsynlig at sjokkbølgene rev i stykker lungene og kanskje også hjernene til mannskapet inne i ubåten. De ble trolig drept momentant, skriver Lance i forskningstidsskriftet PLOS One. 

Men bare trolig.

Lance er klar på at det er visse svakheter ved studien. Hun og kollegaene har gjort eksperimenter med en mindre modell av ubåten. Men modeller blir aldri helt som virkeligheten. Beregningene kan heller ikke vise nøyaktig hva mannskapet den gangen ble utsatt for.

Og så er det dette med lyset da.

Før H. L. Hunley satte ut på tokt, var avtalen at mannskapet skulle sende et visst lyssignal dersom de lyktes. Og det finnes øyevitneskildringer som rapporterer om nettopp et passende lyssignal etter at USS Housatonic sank.

Referanse:

R. M. Lance, L. Stalcup, B. Wojtylak, C. R. Bass, Air blast injuries killed the crew of the submarine H.L. Hunley, PLOS One, august 2017.

Powered by Labrador CMS