Skandinavere er etterkommere av bønder som kom hit for noen få tusen år siden. Vi stammer altså ikke fra jegere og samlere som først bosatte seg i traktene etter forrige istid.
HenrikBendixjournalist videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Steindysse nær Vinstrup, Nørhald. Dysse Dysse er en dansk betegnelse på megalitt- eller storsteinsgraver fra yngre steinalders traktbegerkultur. (Foto: Malene Thyssen)
Det var ikke de skandinaviske jegerne og samlerne som fant ut at det var en god idé å dyrke jorden. Det var i stedet innvandrere som satte gang i landbruket og dermed startet den tidsalderen vi kaller yngre steinalder eller bondesteinalder.
Det skjedde for cirka 6 000 år siden. Og vi er etterkommere av disse første bøndene.
Det har en forskergruppe funnet ut, ved å analyse DNA fra steinaldermenneskene og sammenligne arvematerialet med DNA fra moderne skandinaver. Forskningen er offentliggjort i tidsskriftet Current Biology.
Forskerne, som blant annet kommer fra Københavns universitet og Aarhus universitet, har imidlertid ikke noe klart svar på hvor innvandrere kom fra – det vil videre forskning vise.
Men det er sannsynlig at de kom fra Sør-Europa, hvor befolkningen allerede hadde begynt å dyrke jorda.
Jegerfolket forsvant
Innvandrerne tok ikke bare kunnskap om åkerbruk med seg opp til Skandinavia, men også nye gener.
Og nåtidens mennesker har altså DNA som skiller seg så mye fra de tidligere steinaldermenneskene at forskerne kan konkludere med at vi ikke stammer fra folk som bodde i Skandinavia i den eldre steinalderen.
I mer enn tusen år levde de skandinaviske jegerne og samlere side om side med bøndene fra sørlige strøk. Men for cirka 4 000 år siden forsvant jeger-samler-folket fra Skandinavia.
Det samme skjedde ikke i de baltiske landene. Her viser DNA-analyser at den tidlige befolkningen i høyere grad lærte seg landbruk og blandet seg med de innvandrerne som kom med kunnskap om dyrkingen av jorden.
Derfor finnes det mer tidlig steinalder-DNA i dagens innbyggere i de baltiske landene.
Det er altså forskjell på hvordan landbruket har etablert seg i ulike deler av Europa. Det vil genforskere og arkeologer nå prøve å finne en forklaring på.
