Dårlig rustet i rustning

Forskere har testet hvordan en full middelalderrustning påvirker de fysiske prestasjonene. Kanskje ikke så rart at franskmennene tapte slaget ved Agincourt, spekulerer de.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Her tester forskerne hvor mye energi det kreves for å gå i rustning. (Foto: University of Leeds)
Her tester forskerne hvor mye energi det kreves for å gå i rustning. (Foto: University of Leeds)

Den 25 oktober 1415 braket den franske og den engelske hæren sammen ved Agincourt i Frankrike, i ett av de viktige slagene i Hundreårskrigen.

De tungt pansrede franskmennene var overlegne i antall og mer uthvilte enn englenderne. Likevel tapte de slaget.

Nå tror et team av forskere at krigerne kanskje hadde klart seg bedre uten de solide rustningene sine.

Etter å ha testet en eksakt kopi av den middelalderske metalldrakten konkluderer forskerne med at bærerne brukte mer enn dobbelt så mye energi som de ville svidd av uten.

Ridder på tredemølle

En middels rustning fra 1400-tallet veier mellom 30 og 50 kilo og består stort sett av stålplater. Drakta beskytter den myke menneskekroppen innenfor, men for en pris: Bæreren bruker enormt med energi på i det heletatt å få skraphaugen med seg.

Graham Askew fra Leeds University og kollegaer fra Italia og New Zealand har sjekket ut akkurat hvor mye.

De kledde opp en av kamptolkningsekspertene fra Royal Armouries Museum i en tro kopi av middelalderrustningen, og lot mannen traske av sted på en tredemølle. Etter hvert økte labbetempoet til rask gange, og så til slutt til tung trav.

(Videoen er lagd av University of Leeds)

Ved å måle oksygenforbruket til mannen i blikkboksen, kunne forskerne vurdere hvor mye energi som gikk med til å få med seg rustningen.

Verre enn tung sekk

- Vi fant ut at det å bære en slik last spredt rundt på kroppen krever mye mer energi enn å bære den samme vekten i en ryggsekk, sier Askew i en pressemelding fra University of Leeds.

- I en rustning er lemmene tynget med vekt, noe som betyr at det krever mer innsats å svinge dem i hvert skritt.

I tillegg viste det seg at rustningen påvirket pusten til personen inni. I stedet for å trekke inn dype drag med luft, tok bæreren heller mange små, grunne pust.

Alt i alt er det ikke sikkert at rustningen gav krigerne en så stor fordel som de trodde, antyder forskerne. I nettopp slaget ved Agincourt kan de tunge metalldressene ha spilt en enda mer avgjørende rolle.

Gjørmebad

De franske krigerne fra 1415 var beskyttet med bedre rustninger enn engelskmennene. Men bataljen stod på et nypløyd jorde og fredag den 25 oktober opprant med et forrykende regnvær. Slagmarken forvandlet seg til et gjørmebad.

Morgenstemning før slaget ved Agincourt i 1415, malt av Sir John Gilbert (1817–1897). (Foto: Wikimedia Commons)
Morgenstemning før slaget ved Agincourt i 1415, malt av Sir John Gilbert (1817–1897). (Foto: Wikimedia Commons)

Med de tunge rustningene sank franskmennene til knes i mudderet. I tillegg måtte de stenge visirene for å beskytte seg mot pilregnet fra motstandernes side. Beskyttelsesdraktene ble til klamme fengsler av stål.

Da de franske krigerne endelig møtte de lettere kledde englenderne i nærkamp, var de antageligvis allerede utmattede.

Referanse:

Graham Askew, Federico Formenti, Alberto E. Minetti, Limitations imposed by wearing armour on Medieval soldiers’ locomotor performance, Proceedings of the Royal Society B, 20. juli 2011

Powered by Labrador CMS