Dansk scoop i Holocaust-forskning

En glemt smalfilm av danske jøder som blir tatt til fange i 1943 har dukket opp i arkivene. Filmen er tatt opp av en dansk nazist, og en historiker betegner den som et scoop i Holocaust-forskningen. Se filmen her.

Publisert

De fleste danske jøder ble reddet:

De fleste danske jødene ble reddet ved en redningsaksjon i oktober 1943, hvor de ble seilt over Øresund til Sverige.

Men en liten gruppe på fem prosent ble deportert til nazistenes konsentrasjonsleirer.

Kilde: Sofie Lene Bak

(Foto: Fra filmen)
(Foto: Fra filmen)

En for lengst glemt film er dukket opp i en kasse i politiets arkiver. Filmen viser arrestasjonen av danske jøder i 1943.

Utover den nyoppdagede filmen kjenner historikerne bare til ett fotografi som viser selve arrestasjonen. Derfor er funnet litt av en sensasjon.

– Det er en ekstremt viktig dokumentasjon av den forbrytelsen som fant sted. Det finnes mennesker som benekter at Holocaust fant sted, og der virker bilder ekstremt sterkt. Og bilder blir enda viktigere når vitnene snart er borte, sier Sofie Lene Bak, historiker ved Dansk Jødisk Museum, om smalfilmen.

Hun leder forskningsprosjektet Danske Jøders Krigsoplevelser 1943-45 som har samlet inn et stort bildemateriale.

– Vi har samlet inn omkring 700 bilder som dokumenterer de danske jødenes liv før, under og etter andre verdenskrig. Men vi har manglet bilder av selve forbrytelsen. Derfor er filmen litt av et scoop, sier historikeren, som betegner filmen som unik – også i internasjonal sammenheng.

Forskerne fikk kjennskap til filmen etter at Simon Wiesenthal-senteret og Det Mosaiske Trossamfund i 2007 anmeldte den danske nazisten Søren Kam for å ha hatt en sentral rolle i jødedeporteringen i 1943.

Statsadvokaten fikk i den forbindelse politiet til å finne fram en gammel sak fra arkivene. En politibetjent åpnet en gammel pappeske med sakspapirer, og der lå den historiske filmen.

Gestapo tok bare familiene til jøder

Smalfilmen er tatt av en av Danmarks mest beryktede nazister, Paul Hennig, 12. oktober 1943, og den danske nettavisa Videnskab.dk var det første mediet som fikk vise hele filmen fra Horserødleiren.

Paul Hennig var en av de mest fremtredende personene i Dansk Antijødisk Liga – altså en utpreget antisemitt.

Den danske nazisten hadde ifølge Sofie Lene Bak en svært viktig rolle i forfølgelsen og deporteringen av jøder i Danmark, og filmen er et vitnesbyrd om at den danske nazisten også var til stede i Horserødleiren. Det var siste stopp før jødene ble sendt videre til nazistenes konsentrasjonsleirer.

– Det er i seg selv noe skremmende ved at man kan se at det er i Horserødleiren, og at det er kvinner og barn på filmen. Det er forferdelig, sier historikeren.

Siden det er kvinner og barn på filmen, bekrefter at det er snakk om jøder.

Historikeren forklarer at hvis de hadde vært kommunister, så hadde alle fangene vært menn. Nazistene gikk nemlig bare etter hele familier når det gjaldt jøder.

Dessuten kan man identifisere personer man med sikkerhet ved oppholdt seg i leiren. Derfor er det ingen tvil om at fangene er internerte jøder.

Skulle brukes som antisemittisk propaganda

Smalfilmen er imidlertid mer enn dokumentasjon for arrestasjonen og deporteringen av jøder i Danmark.

Den er også et eksempel på antijødisk propaganda.

Paul Hennig hadde nemlig et helt bestemt formål med å ta opp filmen.

Jødiske vitner i leiren fortalte under rettsoppgjøret at mannen bak smalfilmapparatet i Horserødleiren hadde sagt at filmen skulle brukes til å vise hvordan danske jøder så ut.

Nærbilder viser et forvrengt bilde av danske jøder

Smalfilmen skulle nemlig brukes som propagandafilm ifølge Sofie Lene Bak, som har skrevet PhD-avhandling om Paul Hennig.

Hun mener det er tydelig at Hennig har latt seg inspirere av den tyske propagandafilmen Der ewige Jude, som var sterkt antisemittisk. Hennig bruker nemlig de samme virkemidlene.

– Akkurat som i Der ewige Jude velger ut han de jødene som har det mest «fremmedartede» utseendet. Filmen skal understreke at jøder er fremmede og rasemessig annerledes enn den vanlige dansken, sier historikeren om Hennigs bruk av nærbilder.

Bak nevner tre eksempler:

  • Mannen som bærer en tradisjonell jødisk hodebekledning og har korketrekkerkrøller. Mannen het Schmuel Sender Jonisch og var ortodoks jøde. Han var den eneste dansken som ble sendt til Auschwitz fra Theresienstadt. I konsentrasjonsleiren antok vaktene antagelig at hans sterke religiøsitet var et tegn på galskap, og han ble derfor internert sammen med de sinnssyke. Sporet etter Jonisch ender i Auschwitz.
  • På filmen er det også en mann som står og gestikulerer. Bak vet fra hans sønn at mannen kvelden før hadde fått juling. Derfor virker han omtåket på filmen. (Hør sønnen fortelle i en film på Theresienstadt.dk).
  • Ekteparet som opptrer i nærbilde i filmen, hadde i datidens øyne et fremmedartet utseende. Paret var russiske innvandrere og påkledningen deres virket fremmedartet. Mannens skjeggvekst var også mer utpreget enn datidens dansker var vant til.

Paul Hennigs hjemmelagede propagandafilm kom imidlertid aldri i omløp, fordi han temmelig raskt fikk det travelt med andre ting.

Viser nære relasjoner til Gestapo

Hennig ble etter okkupasjonen dømt for rollen sin i deporteringen av danske jøder.

Den danske nazisten var nemlig ikke bare aktiv ved interneringen i Horserød, men også på mange andre måter.

Jødiske vitner fra Horserødleiren fortalte i retten at en mann hadde filmet dem, og siden Hennig allerede var i politiets søkelys for deltakelsen i jødedeporteringen, ble hjemmet hans ransaket.

Her fant man smalfilmen og smalfilmapparatet, og filmen ble brukt som et bevis for at Hennig hadde vært til stede og hadde nær forbindelse med Gestapo.

Dødsdom fikk Hennig til å peke på andre

Paul Hennig ble i første omgang dømt til døden med hjemmel i den særlige angiverparagrafen som ble innført under rettsoppgjøret.

Han anket saken til Høyesterett og fikk i 1949 omgjort straffen til livsvarig fengsel.

– Det må ha visst hvor alvorlig saken var. Han hadde en dødsdom hengende over seg, derfor forsøkte han naturligvis å legge ansvaret for gjerningene sine over på andre. En av de personene han pekte på, var Søren Kam, sier historikeren.

Da politiet i 2007 hadde gjennomgått den gamle saken mot Hennig, mente Statsadvokaten at det ikke kunne reises sak mot Søren Kam, som i dag bor i Tyskland.

Viser en ekstremists tankegang

Selv om filmen i dag ikke har en rettslig betydning, så er den en sensasjon i historieforskningen.

I tillegg til at filmen er uvurderlig dokumentasjon for jødedeporteringen i Danmark, så viser den nemlig også hvilket menneskesyn antisemittene hadde.

– De tenkte knapt på jødene som mennesker. Det er jo ekstremt dehumaniserende at han står og fotograferer disse menneskene dagen før de skal sendes til en konsentrasjonsleir, sier Sofie Lene Bak, som påpeker at Hennig levde som et ganske vanlig menneske og ikke lot til å være verken spesielt ond eller psykopatisk.

– Vi skal ikke unnskylde tankegangen deres, men vi er nødt til å forsøke å forstå måten de tenkte på – slik at vi kan forhindre rasisme og fremmedhat, sier historikeren.

Hvis ikke vi forstår hvorfor slike tankeganger har tiltrekningskraft, kan vi heller ikke forhindre at historien gjentar seg, mener Bak.

Les mer om Paul Hennigs forbrytelser og straff i artikkelen Smalfilmfotograf deltok i flere forbrytelser på Videnskab.dk.

Derfor er noen ansikter skjult

Videnskab.dk har søkt Landsarkivet for Sjælland og Lolland Falster om tillatelse til å vise Horserød-filmen.

Filmen er i utgangspunktet ikke tilgjengelig for offentligheten fordi den inneholder personfølsomme opplysninger. Vi har fått tillatelse til å vise filmen på betingelse av:

  • at det søkes om samtykke fra nålevende personer som opptrer på filmen, eller fra gjenlevende pårørende av avdøde personer.
  • at bilder av personer som det ikke foreligger samtykke for, skjules på en måte som hindrer identifikasjon av vedkommende.

Derfor er noen personer på filmen skjult, andre ikke

Det gjelder for eksempel den gestikulerende mannen, hvor vi har fått tillatelse til å vise filmen av hans sønn.

Etter tilsagn fra Landsarkivet for Sjælland og Lolland Falster viser vi også bildene av Schmuel Sender Jonisch. Bildet hans er allerede visst i andre medier og hans identitet og skjebne er kjent i faglitteraturen.

Sist, men ikke minst, har Landsarkivet ikke hatt noe krav om at Paul Hennig eller de personene som bærer uniform på filmen skal skjules, siden de er til stede etter eget valg, noe som siden har ført til rettsoppgjøret, hvor filmen inngikk som bevis mot dem.

Opptakene av de andre personene i filmen er så uskarpe at det ikke er mulig å identifisere dem. Disse klippene er for øvrig allerede kommet til offentlighetens kjennskap på hjemmesiden Theresienstadt.dk. Derfor er ansiktene ikke ytterligere skjult.

Kravet om å skjule ansiktene har vakt debatt

Berlingske Tidendes journalist Bent Blüdnikow, som også er historiker, skrev i januar 2011 en kronikk hvor han argumenterte for dette er et problem.

Hovedpoenget i kronikken var at det fjerner jødenes identitet fra historieskrivingen, og at disse menneskene reduseres til et tall, der vi ikke kjenner ansikter, navn og identiteter. Nazistene får derimot lov til å beholde sin identitet og historie fordi ansiktene deres ikke skjules.

Riksarkivar Asbjørn Hellums svar var blant annet at den danske arkivloven etter hans mening ikke er spesielt restriktiv, og at den blir forvaltet godt.

Derfor gis det dispensasjon til 98,5 prosent av alle søknader om å benytte arkivmateriale som inneholder personfølsomme opplysninger som er mindre enn 75 år gamle.

Bakgrunnen for at det blir gitt så mange dispensasjoner, er ifølge Riksarkivaren at det er bestemte vilkår for bruken. Han mener også at Riksarkivet hadde konkrete erfaringer med at det finnes ofre fra deporteringen som fortsatt vil være anonyme i offentligheten.


Lenker:

Theresienstadt.dk (DIIS) Dansk

Jødisk Museum

Statsadvokat gir opp anklage mot Søren Kam