På starten av 1500-tallet var Aztek-sivilisasjonen på sitt aller mektigste. Fra den myteomspunne byen Tenochtitlán styrte aztekerne over en enorm sivilisasjon som strakte seg over det området vi nå kjenner som Mexico. 

Det kan ha bodd så mange som 25 millioner aztekere i området, men i løpet av 1500-tallet kollapset samfunnet deres fullstendig. To massive sykdomsutbrudd tok livet av opp mot 80 prosent av dem.

Da spanjolene til slutt valgte å overta aztekernes hovedstad i år 1621, trengte de bare et par hundre soldater.  

Fant 500 år gamle bakterier

Selv om det er enighet om at sykdommene som førte til disse epidemiene kom med spanske kolonister på starten av 1500-tallet, vet historikerne lite om hvilken sykdom det var som tok knekken på imperiet. 

Nå mener to forskergrupper at salmonellabakterier kan ha spilt en avgjørende rolle, ifølge Nature News.

Forskerne har gravd opp 29 mennesker som skal ha dødd under den største av epidemiene. Denne fant sted mellom år 1545 og 1550.

I tennene til de fem hundre år gamle likene fant forskerne DNAet til en helt spesiell type salmonellabakterier. Den ene forskergruppen er fra Max Planck Institute for the Science of Human History, og i den er norske Åshild Jo Vågene. Vågene sier til forskning.no at hun ikke kan diskutere funnene før artikkelen er blitt publisert i et akademisk tidsskrift.

De nye funnene er publisert på bioRxiv og er ennå ikke blitt fagfellevurdert. bioRxiv et nettsted hvor forskere kan legge ut resultatene sine for å få kommentarer og innspill, før de sendes til vitenskapelige tidsskrift.

Mener bakteriene stammer fra Europa

Den andre forskergruppen hevder at nettopp denne salmonellabakterien kan spores til Europa.

Bakteriene som ble funnet i aztekernes kropper, tilhører samme stamme som noen som ble funnet i et 800 år gammelt lik i Trondheim. 

Dette er det tidligste funnet av denne typen salmonella. Dette tyder på at salmonellabakteriene var vanlige i Europa minst tre hundre år før den nådde amerikanske kontinentet, ifølge forskernes foreløpige artikkel, som også er publisert på nettstedet bioRxiv. 

– Det at Salmonella Paratyphi C eksisterte i Norge 300 år før man ser den i Mexico beviser ikke at europeerne spredde sykdommen til meksikanerne, men hypotesen er rimelig, sier Hannes Schroeder, som forsker på eldgammelt DNA ved Statens Naturhistoriske Museum ved Københavns Universitet, til Nature News.

Virusene er ikke frikjent

Salmonellabakteriene tilhører en sjelden undergruppe som kalles Paratyhi C. De som blir smittet får alvorlige feberlignende symptomer. Bakteriene kan fortsatt finnes i Afrika og Asia, og uten medisiner dør opp mot 15 prosent av de som er blitt smittet. 

Genetikeren María Ávila-Arcos ved Nasjonaluniversitetet i Mexico er ikke overbevist om at det var salmonella som bidro til aztekernes fall. 

Hun innvender at metodene som forskerne har brukt, ikke kan spore virus. Ávila-Arcos sier til Nature at det fortsatt er mulig at det var et virus som sto bak de store epidemiene i aztekerriket.

Referanser: 

Åshild J. Vågene m.fl.: Salmonella enterica genomes recovered from victims of a major 16th century epidemic in Mexico. bioRxiv 2017. doi: 10.1101/106740

Zhenim Zhou m.fl.: Millennia of genomic stability within the invasive Para C Lineage of Salmonella enterica. bioRxiv 2017. doi: 10.1101/105759