En tysk plansje fra 1512 som viser forskjellige henrettelses- og avstraffelsesmetoder fra middelalderen. Mange slike grusomme scener er avbildet, men det er få arkeologiske bevis. Plansjen er en del nyere enn massegraven i Tsjekkia. (Illustrasjonsbilde: Akg-images/NTB Scanpix)
En tysk plansje fra 1512 som viser forskjellige henrettelses- og avstraffelsesmetoder fra middelalderen. Mange slike grusomme scener er avbildet, men det er få arkeologiske bevis. Plansjen er en del nyere enn massegraven i Tsjekkia. (Illustrasjonsbilde: Akg-images/NTB Scanpix)

Mystisk massegrav forteller voldsom historie

Knokler funnet i Tsjekkia viser middelalderens brutalitet.

Rundt midten av 900-tallet e.Kr. ble flere titalls mennesker dumpet i en jordgrop utenfor Budeč-festningen i Tsjekkia.

Kropper og kroppsdeler av kvinner, menn og barn ble dumpet her, og glemt helt til knoklene så dagens lys igjen – mer enn tusen år senere.

Nå har tsjekkiske arkeologer gått gjennom alle knoklene i denne graven. De har prøvd å finne ut hvordan de døde, hvor mange det egentlig var som havnet i massegraven. Prosjektet er beskrevet i tidsskriftet Antiquity.

Halshugging og sverd

Det er bare stein og grus igjen av festningen som lå på toppen av åsen i Budeč i Tsjekkia. Nå står det en kirke på dette stedet, og graven ble funnet på nedsiden av denne lille åsen. Stedet ligger rundt 17 kilometer nord for Praha.

St.Peter-kirken i Budeči Tsjekkia i dag. Kirken står oppå åsen hvor festningen lå. (Foto: Miaow Miaow/Offentlig eiendom)
St.Peter-kirken i Budeči Tsjekkia i dag. Kirken står oppå åsen hvor festningen lå. (Foto: Miaow Miaow/Offentlig eiendom)

Arkeologene mener mellom 33 og 60 mennesker ble lagt i graven. Det er vanskelig å gi et nøyaktig anslag på grunn av mange løse kroppsdeler. Antallet er basert på komplette hodeskaller og hodeskalle-deler som er funnet i graven.

Forskerne har funnet mange spor etter vold på middelalderknoklene. De mener de aller fleste ofrene døde av skader på ryggraden og hodeskader. Mange knokler viste også kuttskader fra sverd.

Så mange som 24 av ofrene ble sannsynligvis halshugget. Flere ryggrader viser spor etter å ha blitt kuttet av. Forskerne fant også slagskader og stikksår i beina.

Det var ingen rester av klær, sko eller andre personlige eiendeler. Alle ble avkledd før de ble begravd.

Ifølge karbondateringer og spesielle potteskår som har blitt funnet i graven, mener forskerne at massakren må ha skjedd mellom 930 og 990 e.Kr.

Når de har en tidsperiode, kan de også begynne å undersøke hva denne massakren egentlig var for noe.

Trøbbel i Böhmen

Festningen i Budeč lå i Böhmen. Dette var et kongerike som lå i det som er deler av øst-Tyskland og vest-Tsjekkia i dag. Regionen har vært under mange forskjellige flagg, for eksempel som en vasallstat under frankiske herskere eller Det tysk-romerske riket (må ikke forveksles med Romerriket, som eksisterte lenge før denne tiden.)

Regionen kalles fortsatt Böhmen.

Karlštejn-slottet var et viktig sted i Böhmen i en senere periode. Slottet ble påbegynt i 1348, og det ligger rundt 30 kilometer sør for Praha. (Foto: Lukáš Kalista/CC BY-SA 4.0)
Karlštejn-slottet var et viktig sted i Böhmen i en senere periode. Slottet ble påbegynt i 1348, og det ligger rundt 30 kilometer sør for Praha. (Foto: Lukáš Kalista/CC BY-SA 4.0)

Men rundt år 1000 var det mye uro i Böhmen, og arkeologene mener ofrene i graven døde på grunn av en kamp om den strategisk viktige Budeč-festningen.

Det finnes ingen historiske tekster som nevner massakren, men forskerne mener den kan knyttes til et felttog som begynte i 929. Den frankiske kongen Henrik I ledet da en hær inn i Böhmen, og tok Praha noen år senere.

Hertugen som styrte der het Wenceslas, og han skal ha overgitt seg med en gang. Etter denne overgivelsen ble hertugen drept av sin egen bror, som het Boleslav. Dette skal ha skjedd rundt 935, ifølge Medieval Histories.

Drapet skal ha utløst mye vold rundt omkring i Böhmen, og forskerne tror dette er årsaken til at stakkarene ved Budeč ble massakrert. Wenceslas tilbrakte mye tid ved Budeč, og forskerne tror hans støttespillere fortsatt holdt borgen etter hans død.

Svært mange ulike torturmetoder og andre grusomheter dukket opp i middelalderen, men det finnes ikke så mange arkeologiske funn som faktisk viser brutaliteten, hevder forskerne. 

Referanse:

Štefan mfl: The archaeology of early medieval violence: the mass grave at Budeč, Czech Republic. Antiquity, juni 2016. DOI: 10.15184/aqy.2016.29. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS