Fly opp i en sky og kast ut noen kjemikalier, og så får du regn.

Det høres ut som en sprø historie fra Donald Duck, men i virkeligheten er det mange eksempler på at privatpersoner og myndigheter har forsøkt å styre været på den måten.

Nå sist hørte vi at kinesiske myndigheter lovte solskinn til OL i 2008, og faktisk pumpet amerikanske myndigheter i de første tiårene etter andre verdenskrig millioner av dollar inn i prosjekter som skulle få skyer til å dryppe eller forsvinne.

For det å ha makt over været kunne ikke bare brukes i landbruket. Det var også interessant for det amerikanske militæret.

Ikke bevis

Det forteller den amerikanske historikeren Kristine C. Harper, som til daglig arbeider ved Florida State University. Hun har i mange år arbeidet som meteorolog ved den amerikanske flåten, før hun ble historiker.

I desember holdt hun et foredrag om boken «Weather by Design» på Niels Bohr Institutet i København.

– Under høringene om den amerikanske staten skulle satse på værkontroll, forklarte meteorologene at det ikke var statistisk bevis for at dette fungerte. Men det hadde absolutt ingen effekt på politikerne, sier værhistorikeren.

Ifølge forskeren kastet politikerne helt ukritisk millioner av dollar etter værprosjektene.

Styring av været ble vitenskapelig

Harper kjenner til mange tilfeller i amerikansk historie hvor svindlere har påstått at de på den ene eller andre metoden kunne få en sky til å regne. Men etter andre verdenskrig fikk ønsket om å styre været en vitenskapelig dimensjon.

I 1946 eksperimenterte en assistent på nobelpristageren Irving Langmuirs laboratorium hos General Electric med å få skyer til å snø i en fryser.

Assistenten, som het Vincent Schaefer, pustet ned i fryseren og skyen ble underkjølt. Det vil si at vannet i skyen ikke krystalliserte seg til snøfnugg, selv om temperaturen lå under frysepunktet.

Det er ikke unormalt for en sky ute i det fri å befinne seg i en slik tilstand, hvor den er på nippet til å gi fra seg snø. Men det må en kjemisk provokasjon til før den kommer i gang. I 1946 visste man enda ikke hva som kunne sette i gang prosessen.

Tørris

Men Schaefer ville gjerne provosere sin lille sky i fryseren. Han forsøkte seg med det ene kjemiske stoffet etter det andre.

En varm sommerdag ville kjemikeren sørge for at fryseren forble kald, selv om det var varmt utenfor. Han gikk derfor inn i rommet ved siden av og hentet noe tørris, og kastet det i fryseren. Straks begynte det å vrimle av små snøfnugg i den lille skyen.

Metoden ble med suksess prøvd fra et fly, hvor forskerne kastet ut tørris i en sky som så ga seg til å snø.

– Langmuir var begeistret og ringte med det samme til vennene sine i Forsvarsdepartementet og spurte om de ikke ville skyte inn penger i prosjektet. De svarte straks: «selvfølgelig vil vi det», sier værhistorikeren.

Militært og økonomisk potensial

Forsvarsdepartementet satte gang i det såkalte Project Cirrus. Det gikk ut på å lage hull i skyene. Fly som fløy uten instrumenter skulle kunne fly opp gjennom et hull som en værballong hadde laget ved å kaste ut tørris, og på samme måte skulle flyet kunne lande igjen hvis det var overskyet.

Den amerikanske flåten og luftvåpenet arbeidet altså med å kunne styre skyene, og det brukte de mye penger på. Kongressen ville ha amerikanernes meteorologiske institutt til å gjøre det samme.

– Det meteorologiske instituttet svarte «vi har bedre ting å bruke penger på enn dette». Men de ble beordret til å arbeide med det. Forsvarsdepartementet sa: «Dere skal arbeide med dette for vi mener det blir økonomisk viktig», forteller forskeren.

Tjente penger

Og det ble også økonomisk viktig, forteller Harper. Det var i hvert fall noen som tjente massevis av penger på at man nå mente at man hadde funnet ut hvordan man kunne manipulere skyer.

Meteorologen Irving P. Krick startet sitt eget firma som skulle få det til å regne i det vestlige USA ved hjelp av generatorer som produserte røyk med sølviodid.

– Det kostet mye penger for folk å gjøre bruk av Kricks generatorer, så han tjente en formue på det, sier historikeren.

Manipulering med skyer fant sted i store deler av USA i slutten av 1950-årene. På ett tidspunkt ble hele New Mexico vannet ved hjelp av manipulering av skyer.

Politikere kastet penger i luften

Da politikerne i Kongressen tidlig på 1950-tallet oppdaget tendensen, kunne de straks se at det var et potensial i regnmakeri. I de følgende årene elsket politikerne værprosjekter og plasserte derfor mange penger i dem:

• På 1950-tallet fremsatte kongressmedlemmene flere lovforslag om værkontroll. De ønsket blant annet å sikre sol i det nordlige Midtvesten, slik at innbyggerne i Minnesota ikke ble så deprimerte om vinteren.

  Ett forslag var at man skulle trekke alt saltet ut av vannet i havet, slik at man kunne drikke det. En politiker mente til og med at man ville være i stand til å stanse orkaner. En undersøkelse til fem millioner dollar skulle granske muligheten for å kontrollere været.
   

• På 60-tallet la Kongressen press på alt fra skog- til helsemyndigheter for at de skulle arbeide med å forhindre alt fra lynnedslag til forurensning i luften ved hjelp av utvikling av værkontroll.
   
• I begynnelsen av John F. Kennedys presidentperiode (1961-1963) var han interessert i værkontroll. I en tale til nasjonen sa han at han ønsket å opprette et internasjonalt meteorologisk institutt og værkontrollsenter.
   
• Fra 1968 og et par år fram brukte amerikanerne 100 millioner dollar på et værstyringsprogram.

Også militæret kastet penger etter prosjekter som skulle gjøre det mulig å styre været. Værkontroll ble for eksempel brukt i Vietnam-krigen og i Laos, hvor det amerikanske militæret ønsket å mudre til fiendens transportveier med regnvær.

I 1975 avtalte Sovjetunionen og USA imidlertid å la være å bruke været som våpen.

Værkontroll fortsetter, men bevisene mangler

I dag er det ikke lenger de øverste myndighetene i USA som satser på regnmakeri. Prosjektene er i høyere grad overtatt av private vannforsyningsselskaper, sier Harper.

Forsøk på å kontrollere været foregår fremdeles overalt i verden, selv om det aldri er samlet vitenskapelig dokumentasjon for at det fungerer, forteller forskeren. Enhver værsituasjon er nemlig unik. Det gjør det vanskelig å lage gode forsøk eller å gjenskape situasjonen.

– Det er fremdeles god forretning. Jeg vet at det virker litt sprøtt og ikke særlig vitenskapelig, men i USA og overalt i verden er det massevis av folk som tjener penger på værkontroll, sier hun.

Harper forteller at man i Moskva for eksempel har hatt planer om å flytte snøskyer vekk fra byens sentrum og ut i forstedene.

På grunn av klimaendringene vil mange oppleve å få mindre nedbør enn de hadde tidligere, mens andre vil få alt for mye nedbør. Derfor vil etterspørselen etter værkontroll bli stor, spår værhistorikeren.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.