I 2008 avdekket forskerne en rikt utstyrt grav i en hule i Israel. Det har tatt flere år å skjønne sammenhengene. Steinaldermenneskene fylte systematisk graven med gjenstander, lag på lag. (Foto: Naftali Hilger)
I 2008 avdekket forskerne en rikt utstyrt grav i en hule i Israel. Det har tatt flere år å skjønne sammenhengene. Steinaldermenneskene fylte systematisk graven med gjenstander, lag på lag. (Foto: Naftali Hilger)

Storslagent gravritual i steinalderen

86 skilpadder sto på menyen da steinaldermenneskene skulle begrave en spesiell kvinne for 12 000 år siden. Den uvanlige graven tyder på en nøye planlagt begravelse.

Publisert

Steinalderen i Midtøsten

Overgangsperioden mellom eldre og yngre steinalder regnes fra 18 000-8500 år før vår tidsregning.

Midt i perioden begynte menneskene der med jordbruk.

En av kulturene i området var den natufiske (ca. 11 000–9300 fvt.), oppkalt etter Natuf-dalen nordvest for dagens Jerusalem. Folket bodde i huler og jaktet og høstet villkorn.

Kilde: Store norske leksikon

Hun ble nok regnet som viktig, kvinnen som ble begravet i en hule 10 000 år før vår tidsregning.

Den halvannen meter høye, eldre kvinnen fikk i hvert fall en spesiell grav.

Kanskje var hun en sjaman i steinaldersamfunnet.

Graven nord i Israel viser et av de eldste eksemplene på komplekse gravritualer, ifølge forskerne som har studert den.

Plassert lagvis under, rundt og over kroppen ligger rester av skilpadder, skjell, gaseller, villsvin, rapphøne, hare, slanger, rev, mår, ørn, en leopard – og til og med en menneskefot som ikke tilhørte avdøde.

På toppen kastet gravfølget det som kan ha vært matrester fra minnestunden før de forseglet det hele med en stor stein.

En godt forberedt begravelse med tilhørende middag, tror forskerne.

– Uvanlige dyr ble helt klart begravet med vilje sammen med skjelettet til en kvinne i en nøye planlagt grav, skriver Leore Grosman i en e-post til forskning.no.

Hun er arkeologiprofessor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, Israel.

Tettere bånd

Sannsynligvis deltok flere i det lille steinaldersamfunnet i seremonien.

Den utførlige gravleggingen fant sted på den tida da menneskene gikk over fra å være jegere og sankere til å drive jordbruk.

Folkene i hulen tilhørte den natufiske kulturen, som hadde slått seg ned på ett sted framfor å være nomadiske. De levde mellom 11 000 og 9300 år før vår tidsregning, og er oppkalt etter Natuf-dalen nordvest for dagens Jerusalem, ifølge Store norske leksikon. De hadde ikke husdyr, men høstet villkorn.

I nomadesamfunnene reiste mindre grupper rundt. Nå holdt større grupper sammen på ett sted.

Tettere bånd mellom flere mennesker gjorde slike storslagne gravritualer mulig.

Hulen ligger nord i Israel. Flere steinaldermennesker er begravet der, men bare en av dem har en forseggjort grav. (Foto: Leore Grosman)
Hulen ligger nord i Israel. Flere steinaldermennesker er begravet der, men bare en av dem har en forseggjort grav. (Foto: Leore Grosman)

Gaseller og aske

For her var det nok en dugnad for å få fanget og drept alle dyrene som fulgte kvinnen i graven. Det er lite sannsynlig at det var få mennesker som samlet dem inn over tid, siden forskerne ikke har funnet noen bevis for at denne gruppa holdt dyr, forklarer Grosman.

Tre-fire meter under bakken er graven bygd opp med en uvanlig lagdeling. Litt romstering i lagene har det nok vært gjennom 12 000 år. Men siden restene av dyr og annet materiale er konsentrert i ulike områder, er forskerne ganske sikre på at det finnes et system.

Etter det Grosman og kollegene kan se, hadde gravleggingen seks stadier.

Først gravde steinaldermenneskene ut en grop i bunnen av hulen.

Den fylte de delvis med kalkstein, oker, horn fra en gaselle og skilpaddeskall.

Så strødde de på blant annet aske og avslag fra steinredskaper.

Først midtveis i lagene ble avdøde plassert halvveis sittende, omgitt av dyr.

Rundt henne lå store mengder skilpaddeskjell dandert, noen rett under hoftene og hodet. Til sammen fant forskerne 6376 biter av minst 86 skilpadder i graven.

Skjelettet ble funnet halvt sittende. Kvinnen var sannsynligvis rundt 45 år, en eldre kvinne for 12 000 år siden. (Foto: Naftali Hilger)
Skjelettet ble funnet halvt sittende. Kvinnen var sannsynligvis rundt 45 år, en eldre kvinne for 12 000 år siden. (Foto: Naftali Hilger)

Overflod

Overfloden i graven er noe av det som tyder på at den rundt 45 år gamle kvinnen var mer betydningsfull enn vanlige mennesker fra den tida. Det finnes flere graver i den samme hulen, men de er langt fra så forseggjorte.

Til slutt kom et lag med matrester og annet avfall, før en 75 kilo tung kalkstein ble veltet over.

«Innbyggerne var tydeligvis ikke fremmed for å legge søppel i gravene», som forskerne skriver. De vet ikke om matrestene rett og slett ble plassert der for å fylle opp graven i mangel av jord, eller om det var noe rituelt ved dette.

Haltende sjaman

Forskerne har jobbet med funnet siden de avdekket graven i 2008. Undersøkelsene av de tusenvis av små delene fra graven tok sin tid.

De begynte tidlig å spekulere på om kvinnen kan ha vært en sjaman. Sjamaner var høyt ansett i tidlige samfunn. Dessuten har kvinnen i graven tydelige medfødte deformasjoner i skjelettet, i hoftene og ryggen. Hun haltet sannsynligvis eller dro foten etter seg, og forskerne skriver at flere gjennom historien har antatt at mennesker med nedsatt funksjonsevne har helende evner.

Noen av tingene hun er begravet med, som skilpadder og ørnevinger, bruker sjamaner fortsatt i dag.

Men ingenting er sikkert når forskerne skal forstå menneskene som levde for så lenge siden.

Mat til mange

Hele 86 skilpadder fulgte kvinnen i graven. (Foto: Natalie D. Munro)
Hele 86 skilpadder fulgte kvinnen i graven. (Foto: Natalie D. Munro)

Heller ikke at begravelsen var et etegilde med mange deltakere.

Det er imidlertid klare tegn på det, forteller forsker Leore Grosman i e-posten til forskning.no.

For eksempel at de ikke bare fant skallene til de mange skilpaddene, men også de små leddene som er revet løs fra kroppen.

Skilpaddene er brent, og undersiden av skallene er knust på samme sted på en måte som mennesker kan ha gjort med en hammer mens slaktet ennå var ferskt. Det tyder på at dyrene ble partert og spist på stedet.

De mange skilpaddene ville sørget for om lag 20 kilo kjøtt. Når vi legger til kjøttet fra alle de andre dyrene, blir det tydelig at det her var mye mat.

Restene etter nyfødte gaseller hinter om at begravelsen skjedde om våren. Merker på beinrestene tyder på slakting.

Gjelder flere?

Det er tre føtter i graven. Denne tilhører ikke liket. (Foto: Leore Grosman)
Det er tre føtter i graven. Denne tilhører ikke liket. (Foto: Leore Grosman)

Menneskefoten har Grosman ingen forklaring på hvorfor havnet i graven.

Noe av innholdet ligner på det som er funnet i andre natufiske graver, som hornene fra gaseller og den store steinen på toppen. Men ingen andre graver er like overdådige.

Funnene begeistrer flere antropologer som kommenterer i samme utgave av tidsskriftet Current Anthropology.

Lisa Maher ved University of California, Berkeley, i USA mener tolkningene er overbevisende, men at det gjenstår å se om dette er en spesiell begravelse eller typisk for natufisk kultur.

Men en annen forsker, Deborah I. Olszewaki ved University of Pennsylvania i USA, reagerer på forskernes påstand om at graven viser en utvikling mot mer komplekse samfunn. Hun viser til flere eksempler på at jegere og sankere også begravde noen av sine medlemmer i forseggjorte graver.

Referanser:

Leore Grosman og Natalie D. Munro: A Natufian Ritual Event. Current Anthropology, vol. 57, nr. 3, juni 2016. DOI: 10.1086/686563. Sammendrag.

Natalie D. Munro og Leore Grosman: Early evidence (ca. 12,000 B.P.) for feasting at a burial cave in Israel. PNAS vol. 107, nr. 35, 31. august 2010. DOI: 10.1073/pnas.1001809107

Leore Grosman, Natalie D. Munro og Anna Belfer-Cohen: 12,000-year-old Shaman burial from the southern Levant (Israel). PNAS, vol. 105 no. 46, 18. november 2008. DOI: 10.1073/pnas.0806030105