Helt middelaldersk

Da de europeiske statene ble dannet i middelalderen, spilte følelser en viktig rolle. Kanskje stammer vårt følelsesmessige ideal fra den tiden.

Publisert
(Foto: Kongshirden 1308)
(Foto: Kongshirden 1308)

I vårt moderne samfunn er vi forventet å opptre rolig og behersket, og møte motstand med stoisk sindighet.

Mister vi beherskelsen taper vi ansikt og kanskje også respekt. Spesielt for ledere og statsmenn er det viktig å opptre sindig, og det er et tegn på skikkethet.

Men noen ganger opplever vi andre følelsesmessige forventninger. Hvordan skal vi reagere om noen prøver seg på kjæresten eller ektefellen? Eller om noen angriper våre nærmeste, fysisk eller verbalt?

Ny forskning viser at det moderne følelsesmessige idealet om å opptre rolig og sindig, og de følelsesmessige konfliktene vi opplever når vi forventes å handle mer aggressivt, kan stamme helt fra middelalderen.

Høvisk ideal

På 1200-tallet begynte Europas stater så smått å bli dannet. Med det oppstod et spesifikt følelsesmessig ideal.

- Ro og beherskelse var et tegn på høvisk atferd i hoffene, og det var slik statsmannen skulle være, sier Marlen Strand Ferrer.

Hun har nylig avlagt doktorgraden ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

(Foto: Kongshirden 1308)
(Foto: Kongshirden 1308)

Ferrer har forsket på følelsenes makt i historien, nærmere bestemt i norsk og spansk høymiddelalder.

En kraft i historien

- Følelser anses som et vanskelig tema i historisk forskning, sier Ferrer. Forskerne skiller gjerne skarpt mellom følelser og tanker, og assosierer følelser med kropp, irrasjonalitet og kvinnelighet.

Derfor har følelser gjerne blitt sett på som mindre viktig i historisk sammenheng. Men forskning innenfor psykologi, filosofi og nevrovitenskap viser at det ikke er så lett å skille mellom tanker og følelser, og motivasjon.

- Følelser har helt klart vært en viktig kraft i historien, sier Ferrer. De har vært grunnlaget for mange beslutninger og store kulturelle endringer.

Også måten følelser blir uttrykt på og hvilke følelser det er lov å vise offentlig har påvirket historiens gang.

Fra ære til høviskhet

Før statene ble dannet, var samfunnene i Europa såkalte æreskulturer. Å forsvare sin ære og handle var viktig. Da skulle menneskene være likefremme og åpne med sine følelser.

- Tydelige følelser og sterke æresbegreper ga forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar verden, sier Ferrer.

(Foto: Kongshirden 1308)
(Foto: Kongshirden 1308)

Men da statene begynte å komme til, ønsket kongene å disiplinere samfunnet for å styrke sin egen makt. Interne feider og slåssing måtte unngås. Lover og regler ble skapt for å forhindre dette.

Samtidig oppstod det også et følelsesmessig ideal hvor det var galt å være aggressiv og hvor adelen skulle opptre behersket og vise moderasjon. Det høviske idealet var født.

Mange kilder

Ferrer har undersøkt tekster fra både norrøn og spansk høymiddelalder. Mange ulike kilder har blitt brukt, fra forskjellige sjangere.

Både sagaer, dikt, episke verk og lovbøker, som det norske Kongsspeilet og Siete Pardidas fra Spania, inngikk i forskningen.

- Jeg har utført en kvalitativ analyse og sett på tekstene ut fra et historisk og antropologisk perspektiv, sier Ferrer.

Hun har prøvd å forstå tekstene og sette dem inn i en historisk sammenheng, og undersøkt likheter og ulikheter i de beskrevne situasjonene.

Følelsesmessig regime

(Foto: Kongshirden 1308)
(Foto: Kongshirden 1308)

Følelser var en farlig kraft fordi de kunne føre til ufred og splittelse. Dermed måtte følelsene kontrolleres da staten skulle dannes.

De europeiske hoffene skapte et slags følelsesmessig regime. Det oppstod en ideologisk kamp mellom det følelsesmessige idealet fra æressamfunnet og det nye, høviske idealet.

- Følelser ble brukt aktivt under statsdannelsen i Europa, sier Ferrer. Det viser at følelser er viktige i sosiale endringer og historiske prosesser.

Dessuten var nok middelaldermenneskene mer komplekse enn det vi skulle tro. Ulike følelsesmessige normer var i effekt på ulike steder.

For eksempel kunne en konge eller en adelsmann gå fra å være svært aggressiv under et blodig slag til å utvise stor fromhet i religiøse seremonier like etterpå.

Felles trender

Generelt fantes det samme følelsesmessige idealet i hoffet i Norge som ved hoffene i Spania og ellers i Europa, for trendene var de samme. Over alt var stater under dannelse og følelsene måtte bringes under kontroll.

En annen samtidig europeisk trend var at det ble mer vanlig å gå over fra latin til å skrive på eget språk.

- Naturlig nok fantes det også forskjeller mellom det følelsesmessige idealet i Norge og i Spania, sier Ferrer.

Marlen Ferrer.
Marlen Ferrer.

Siden hoffkulturen i Spania var påvirket av geistlig kultur fra 900-tallet, var det mer lov til åpenlyst å vise følelser som gråt, sorg, ydmykhet og kjærlighet der enn i Norge.

Store linjer

Ferrer ser også de store linjene frem til dagens samfunn, inkludert den amerikanske valgkampen som nettopp er over. For deler av middelalderens høviske ideal gjelder også i dag, spesielt for statsmenn og andre ledere.

- Barack Obama hadde nok ikke vært så populær om han ikke hadde opptrådt så rolig og sindig under debatter som han gjorde, sier Ferrer.

Dermed virket han mer skikket til å styre enn motstanderne som snakket høyt, viftet med armene og skar grimaser når de ble opphisset.

Kanskje lever det middelalderske idealet om selvkontroll og høviskhet i beste velgående også i dag?

Referanse:

Ferrer, Marlen (2008): Emotions in motion. Emotional diversity in 13th century Spanish and Norse society. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.