Gullbeslått pengehistorie

Gullprisene stiger – nå hamstrer folk gull i skuffen i usikre tider, men utover det har metallet havnet litt på siden av økonomien. Men hvor viktig har gullet vært historisk? 

Publisert
"" (Foto: Colourbox)
"" (Foto: Colourbox)

Gull

Grunnstoff med det kjemiske symbolet Au

Man mener at 140 000 tonn har blitt produsert fram til 2002.

Trolig har 20 000 tonn forsvunnet etter industriell bruk.

33 000 tonn finnes antakeligvis som gullreserver i banker.

I Fort Knox i USA lagres 300 000 gullbarer, hver på 14 kg og totalt 4300 tonn, mens den største delen på 87 000 tonn er i privat eie som smykker, mynter og annet.

Kilde:

UiO/ Kjemisk Institutt sine nettsider om gull

 

”Uansett når og hvor gull har eksistert, har alltid privatpersoner, kongedømmer og stater organisert ekspedisjoner for å finne det”.

Det skriver myntforsker Svein Harald Gullbekk ved Kulturhistorisk museum i Oslo sammen med den svenske forskeren André Celtel i boka ”Gullmynt – streiftog gjennom 2500 års historie”.

Sannsynligvis ble gull brukt som betalingsmiddel allerede i sumeriske sivilisasjonen i det gamle Mesopotamia, 3000 år før vår tidsregning, ifølge forskerne.

Menneskets første metallmøte?

Gull var kanskje det første metallet som menneskene kom i kontakt med, ifølge Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo sine nettsider om det gyllenskinnende grunnstoffet.

Enda lenger har menneskene brukt gull til utsmykning.

De gamle grekerne lagde verdens første mynter av en blanding av gull og sølv som ble kalt elektrum. Elektrum fantes i naturlige forekomster i elven Paktolos i vestlige deler av det nåværende Tyrkia.

Kong Krøsus var den første som utga mynt i gull og sølv, rundt år 550 før vår tidsregning. Det var imidlertid sølv som ble det mest utbredte myntmetallet i Hellas i klassisk tid.

"Krøsus-mynt fra rundt 550 f.Kr. som nå er på British Museum. " (Foto: (Wikimedia Commons))
"Krøsus-mynt fra rundt 550 f.Kr. som nå er på British Museum. " (Foto: (Wikimedia Commons))

Lite gull for Hvermansen

Generelt sett har sølv vært det viktigste myntmetallet, ifølge Jon Anders Risvaag, som forsker på middelalderpenger ved NTNU Vitenskapsmuseet.

- Helt fram til slutten av 1200-tallet var gullmynter nesten helt fraværende i handel i Vest-Europa, selv om det ble preget gullmynter i det bysantinske riket.

- Vanlige folk så nok nesten aldri gullmyntene senere i middelalderen heller. De var rett og slett så verdifulle at de nesten bare sirkulerte på svært høyt nivå i samfunnet og ble brukt som betaling i store handelstransaksjoner, sier han.

I løpet av 1600- og 1700-tallet ble også kobbermynter gradvis mer utbredt flere steder.

Tidlige erstatninger for edelt metall

Noen århundrer tidligere, på 1300 –og 1400-tallet, oppsto de moderne bankene, i renessansens bystater i Italia. Parallelt med utstedelse av sedler, var det særlig sølv- og gullmynter i sirkulasjon.

Men hvis man for eksempel skulle reise langt, kunne gullmyntene bli vel tunge å bære med seg. Da kom det nye og mer praktiske ordninger for dette, ifølge Sverre Knutsen.

Han er professor i økonomi- og forretningshistorie ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Han forteller at man ved handelstransaksjoner kunne bruke såkalte veksler. Dette var en form for gjeldsbrev som sikret handelsmannen som solgte varer betaling hos kjøperen, uten at man behøvde å frakte med seg penger i form av mynt.

- Disse dokumentene var både et betalingsmiddel og uttrykk for en tidlig form for kreditt, sier Knutsen.

Gulljakt i flere epoker

Da europeerne inntok Amerika, røvet de blant annet gull fra aztekerne og inkaene, og tok det med seg tilbake til Europa, der det ble laget gullmynter i store antall.

Men det var først i siste halvdel av 1800-tallet at de store gullforekomstene kom for en dag, blant annet gjennom gullrushene til California, Australia og Klondike.

Gullstandarden

England innførte den såkalte gullstandarden ved lov i 1816. Ordningen gikk i hovedsak ut på at det skulle være et fast forhold mellom mengden gull i nasjonalbanken, og verdien av pengene som var i omløp.

Etter hvert ble sedler mer vanlig, mens mynt ble en stadig mindre del av den sirkulerende pengemengden.

- Det var fordelaktig for England at flest mulig land aksepterte gullstandarden. Det sikret engelsk frihandel på 1800-tallet, og ga forutsigbare og stabile forhold for landets internasjonale handel, sier Sverre Knutsen.

Mot slutten av 1870-årene hadde de fleste europeiske landene gått over til nettopp denne standarden, ifølge boka ”Gullmynt – streiftog gjennom 2500 års historie” av Svein Harald Gullbekk ved Kulturhistorisk museum i Oslo og den svenske forskeren André Celtel.

"Gullgravere registrerer seg i Klondike på slutten av 1800-tallet." (Foto: Wikimedia Commons)
"Gullgravere registrerer seg i Klondike på slutten av 1800-tallet." (Foto: Wikimedia Commons)

Krøll med både gull -og sølvstandard

I landene med offisiell gullstandard kunne man når som helst veksle mynter av uedelt metall inn i en angitt mengde gull.

I Norge stod det for eksempel på tusenkronersseddelen rundt denne tiden: ”Norges Bank betaler mot denne seddel til innehaveren ett tusen kroner gull”.

Perioden fra 1870 til 1914, omtales gjerne som den klassiske gullstandardperioden, ifølge Gullbekk og Celtel.

Tidligere på 1800-tallet hadde mange land, for eksempel Norge, hatt sølvstandard i stedet.

- Andre land hadde både gull- og sølvstandard samtidig, men da ble det et problem at prisen på gull og sølv endret seg ulikt, sier Knutsen.

- Liten betydning i dag

Etter et opphold fra 1914, gjeninnførte Norge gullstandarden i 1928, men gikk bort fra den igjen i 1931, i likhet de fleste andre land. Da og innførte flytende valuta slik vi har i dag.

Det betyr at valutakursen ikke er bundet av gullbeholdningen i norske banker, men varierer avhengig av tilbud og etterspørsel.

- I dag har ikke gullet noen stor betydning for økonomien. Tenk bare på Norges økonomi; i forhold til oljen og brutto nasjonalproduktet, ville et lager med gull utgjøre en forsvinnende liten andel, sier Jon Anders Risvaag.

- Dette står i skarp kontrast til perioden 1892 til 1931 da mengden sedler ikke fikk overstige mer enn 450 millioner mer enn landets gullbeholdning, sier han.

Hvorfor ble gullet verdifullt?

Gullet har utvilsomt gjort suksess blant mennesker, og har blitt regnet som svært verdifullt i flere tusen år. Men hvorfor?

- For det første er spørsmålet om hva verdi er, en lang diskusjon. La oss i stedet kalle det for pris, for prisen er et uttrykk for tilbud og etterspørsel, sier Sverre Knutsen.

- At du har egenskaper i gull som at det er bestandig, at det ikke forekommer i store mengder slik at det ikke blir inflasjon, og at det er mykt og velegnet til å slå mynt på, gjør at det har vært velegnet som betalingsmiddel.

- Det har ikke spilt inn at mennesker synes det er pent å se på, tror du?

- Det har egentlig ikke noe med penger å gjøre, så jeg tror ikke det har vært så viktig. Det er like mye fascinasjon for diamanter, men det gjør det ikke til egnet å lage penger av, sier Sverre Knutsen.

Kilder:

Nettside om gull - Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Store norske leksikon, om Gullstandarden

Gullbekk, S.H., Celtel, A. (2005) Gullmynt. Streiftog gjennom 2500 års historiel. Monetarius, Oslo