Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En ung, amerikansk kvinne møtte opp på skolen en mandag i 1979 og skjøt studenter og lærere. To personer mistet livet.
Da hun ble spurt hvorfor hun hadde gjort dette svarte hun: “I don’t like mondays”, som på norsk blir: “Jeg liker ikke mandager.”
Bob Geldof med The Boomtown Rats laget en sang om hendelsen, hiten I don’t like mondays, og du kan se musikkvideoen fra 1979 øverst i denne artikkelen.
Selv om de fleste forhåpentligvis har et litt mindre anstreng forhold til mandager enn denne unge kvinnen, viser trøtte statusoppdateringer på facebook at mandag er en lite populær ukedag hos mange.
Vanskelig å svare på
Klasse 4A på Vinderen skole har sendt inn dette spørmålet til forskning.no:
Når var den første mandagen?
Enda så enkelt og greit spørsmålet høres ut, skulle det vise seg å være vanskeligere enn antatt å få et forskersvar.
Norrøne dager
– Det blir umulig å fastsette et konkret årstall, for man har jo ingen skriftlige kilder fra den tiden det er snakk om, sier Audun Dybdahl.
Han er professor i middelalderhistorie ved NTNU.
– Navnene på ukedagene viser at de er ganske gamle, legger han til.
- Ukedagenes navn viser at de er gamle, sier historieprofessor Audun Dybdahl.
Ukedagene våre har nemlig stort sett norrøne navn.
– Det gir grunn til å anta at syvdagersuken har vært på plass i Norge før kristendommen gjorde sitt inntog, mener Dybdahl.
Tirsdag er dagen til krigsguden Ty, onsdag er Odins dag, torsdag tilskrives guden Tor og fredag er dagen til Odins kone som kalles Frigg eller Frøya.
I følge Store Norske Leksikon på nett, snl.no, er mandagen litt annerledes. Den har ikke navn fra noen gud, men stammer i stedet fra oversettelsen av de latinske ordene lunae dies, som betyr månedag.
Forskerne vi har snakket med er ikke sikre på når og hvorfor dagen fikk navn etter månen.
Julius og Gregor
Annonse
Kalendersystemet vi har i dag kjenner vi hvertfall den nyere delen av opphavet til.
I en artikkel fra NRK som er publisert på forskning.no står det at:
Vår gregorianske kalender ble til etter at pave Gregor XIII gjorde endringer på en kalender som ble fastsatt av Julius Cæsar 46 år f.Kr.
Paven tok bort elleve dager for å gjøre Cæsars kalender mer synkron med årstidene. Slik har den altså vært siden 1582.
I Norge hadde vi på den tiden gått over fra å være katolikker til protestanter, og den gregorianske kalenderen ble innført senere i mange av de protestantiske landene.
Det som da het Danmark-Norge innførte den gregorianske kalenderen i år 1700.
Fri hver fjerde dag
I dag er det vanlig å ha to fridager som avslutning på uken, og vi grynter oss dermed ut av helgemodus hver mandagsmorgen. Slik har det ikke alltid vært.
En lang stund hadde vi fri oftere, uten at folk var mer fornøyde med det.
– Omtrent hver fjerde dag i katolsk tid var helligdager, forteller professor Dybdahl.
Kristningen av Norge startet sjøveien fra England allerede på 900-tallet, men det var først da Olav den Hellige falt ved slaget på Stiklestad 29.juli i år 1030 at kristningen for alvor fikk fart på seg.
Annonse
Og med kristningen kom det altså inn så mange helligdager at folk hadde fri hver fjerde dag.
Det ble til og med nedfelt i loven at det var forbudt å jobbe disse helligdagene, noe som ikke ble så godt mottatt som man skulle tro.
Silda har ikke fri
– Jordbruk og fiske var det folk drev med på den tiden, og hvis det for eksempel kom inn mye sild på en helligdag kan man skjønne at kunne være frustrerende for fiskerne å ikke få lov å trekke den opp, sier Dybdahl.
De kristne lovene var strenge når det gjaldt jobbing på helligdager. Man kunne risikere å bøte med et helt gårdsbruk hvis man jobbet litt disse dagene, i følge Dybdahl.
Problemet ble etterhvert forstått på høyeste hold, og historieprofessoren forteller at paven ga norske fiskere dispensasjon for å bringe i land sild på enkelte helligdager.
Syv-dagers uke
Selv om folk hadde fri flere dager hadde de syv dager i kalenderuken da også.
- Det er nytt at tiden styrer oss, sier arbeidslivshistoriker Jan Heiret.
– Så langt vi vet tilbake i tid har det vært en syv-dagers syklus i Norge, sier Jan Heiret.
Han er førsteamanuensis i arbeidslivshistorie ved Universitetet i Bergen.
– Det virker som de fleste kulturer har hatt en syv-dagers uke på grunn av månefaser som man har regnet seg frem til, sier Heiret, men heller ikke han kan si med sikkerhet når den aller første mandagen var.
Styrt av tiden
Annonse
Funksjonen mandagen har som første arbeidsdag etter fast helg er altså ganske nytt.
– At vi blir styrt av tiden er et relativt nytt fenomen, sier Heiret.
Historikeren peker på at vekkerklokker og armbåndsur er nye oppfinnelser, i historisk målestokk.
I følge historienet.no ble det laget mekaniske vekkerklokker til privat bruk på 1500-tallet, men vekkerklokkene ble ikke allemannseie før sent på 1800-tallet.
Heiret mener at nøyaktige klokkeslett rett og slett ikke var så viktig for folk før i tiden.
– Så lenge man drev med jordbruk og fiske var ikke ukedagene det viktigste, da var det viktigere med vår, høst og syklusene som for eksempel påvirket innhøstningen.
Søndag er første dagen
Søndag er hviledag og fri i mange land, men det er også noen som starter uken med hviledagen og har mandag som ukedag nummer to.
Trond Berg Eriksen er professor i idéhistorie ved UiO, og skrev boken Tidens Historie for 12 år siden.
Han kan fortelle mer om uenighetene rundt hvilken dag som skal få være ukens første.
- Syv-dagers uken er felles for kristendom, jødedom og islam, sier han.
De som kjenner til bibelhistorien vet at Jesus ble korsfestet på en fredag, var i graven på lørdag og så kom oppstandelsen, altså at han sto opp fra de døde igjen, på en søndag.
– Ettersom oppstandelsen ses på som begynnelsen har de kristne søndag som første dag i uken, sier forskeren.
Annonse
Idéhistoriker Trond Berg Eriksen har fordypet seg i tidens historie og skrevet bok.
Endret i 1973
Berg Eriksen forteller at allerede rundt 1850 ble kalendersystemet i England endret slik at ukene fulgte arbeidsuken, med mandag som første dag.
Her i Norge skulle det gå over hundre år til med søndag som første ukedag før det ble endret.
Forskeren husker godt debatten som pågikk tidlig på 70-tallet.
– Det var en stortingsdebatt hvor noen gikk hard inn for å beholde søndag som første dag, på grunn av den kristne tradisjon, men flertallet stemte for å endre kalendersystemet til å følge arbeidsuken, sier han.
Og fra 1. januar 1973 ble hviledagen søndag flyttet fra starten til slutten av uken også her i landet.
Flere land, som USA, starter fremdeles kalenderuken med hviledagen, men mandag er første arbeidsdag hos de fleste.
– Vet ikke
Når vi går konkret til leserspørsmålet om den første mandagen, blir det vanskeligere.
– Når var den første mandagen?
– Oi, nei det kan jeg ikke svare på, sier Berg Eriksen.
Han er ikke den eneste som har reagert med et spontant “oi” til dette spørsmålet.
Vi har kontaktet omtrent hundre forskere innen ulike felt til denne artikkelen. Historikere, sosialantropologer, filosofer, kulturhistorikere, astronomer, teologer og flere.
