Eventyrkongens overdådige verden

Kong Ludwig II bygde Disney-aktige slott og omga seg med kunstnere som Richard Wagner. Fordi kongen levde i en drømmeverden, har mange ansett ham som ravende gal.

Publisert

Men ettertiden har et mer nyansert bilde av Ludwig II. Delvis fordi han nok mest av alt var gal etter vitenskap og teknologi.

Ludwig II hadde alt. I 1864, 18 år gammel, ble han konge over Bayern. Hans sjarmerende utseende og personlighet gjorde ham til en fulltreffer hos folket.

Ludwig huskes først og fremst for sine mange byggverk. Særlig berømt er slottet Neuschwanstein, som sto modell for Torneroses slott i Disneyland. Ludwig er også gått inn i musikkhistorien som Richard Wagners store velgjører.

Men det gikk ikke så bra med Ludwig. Etter at hans mange byggeprosjekter hadde kjørt den bayerske tronens økonomi på dunken (å sponse Wagners maratonoperaer var heller ikke billig), ble han erklært gal og fratatt makten av bayerske myndigheter.

Overdådig

Hans ettermæle bærer forståelig nok preg av dette. På engelsk kalles han ofte “Mad King Ludwig”. Men hvor gal var han egentlig? Vel, han var i hvert fall eksentrisk så det holdt.

I München anla han en oppvarmet vinterhage der eksotiske fugler og kjøttetende planter kappet om oppmerksomheten med indianertipier og enorme veggmalerier av Himalayafjellene.

Siste skrik innen dampmaskiner sørget for at fontenene var fulle av vann, og musikken kom fra en platespiller som var en gave fra vennen Wagner.

Et annet av Ludwigs overdådige påfunn var hans såkalte Schachen-hytte. Hytta lå høyt oppe i fjellene, men var ikke en jakthytte - for den følsomme kongen var nok for sart til slikt.

I stedet fikk han anlagt en en tyrkisk salong oppe i fjellene…

Det er likevel eventyrslottet Neuschwanstein som har sikret hans plass i enhver guidebok til Tyskland - eller Europa, for den saks skyld.

Torneroseslottet hans hadde ikke bare fantastiske fasader, interiøret ville få selv Elvis’ Graceland til å virke minimalistisk i sammenligning.

Stikkordet var “svaner”, i tilfelle du lurte.

Høyteknologisk monark

Det var ikke bare lekkert interiør og ekstravagante planløsninger som kunne imponere besøkende ved Neuschwanstein. Slottet hadde faktisk et av verdens aller første telefonsystemer innebygget.

Og selv om Neuschwanstein kanskje kunne virke som et gufs fra svunne tider, var det ikke noe akterutseilt med arkitekturen. Hele konstruksjonen var forsterket med stål, hvilket var en forutsetning for at det skulle kunne stå i det hele tatt.

Ideen om stålet hadde Ludwig fått etter å ha besøkt verdensutstillingen i Paris, og fulgt diskusjonen om hvorvidt stål kunne brukes som byggemateriale (en diskusjon som blant annet førte til byggingen av Eiffeltårnet).

"Eventyrslottet Neuschwanstein ble aldri fullført slik Ludwig II så for seg, men dette var likevel et slott utenom det vanlige."
"Eventyrslottet Neuschwanstein ble aldri fullført slik Ludwig II så for seg, men dette var likevel et slott utenom det vanlige."



Neuschwanstein ble aldri fullført slik Ludwig så for seg, på grunn av hans tidlige død.

Dette er uheldig for ettertiden, men sannsynligvis heldig for bayerske skattebetalere. Noen forsøker like godt å bøte på dette ved å bringe hans visjoner ut i livet. (Se foregående artikkel.)

Pimp my sleigh

Ludwig likte å dra på turer gjennom det bayerske vintermørket i en slede trukket av hvite hester. Den vakre sleden var faktisk utstyrt med elektrisk lys, en god stund før Edison fikk sin lyspære i gang.

Men i god Ludwigstil (eller Louis, som han likte å kalle seg - fransk lød mer raffinert, må vite) ble ikke lyset brukt for å lyse opp veien. For slike praktiske ting hadde man da tjenerer til.

Nei, lyset var for at folket skulle kunne beundre sin konge når han passerte.

Ettersom Ludwigs utfarter selvfølgelig ble foreviget av kunstnere, har Ludwig også æren for den første fremstillingen av elektrisk lys i et oljemaleri.

"Ludwig II har også gått inn i musikkhistorien som Richard Wagners store velgjører. Å sponse Wagners maratonoperaer var ingen billig affære."
"Ludwig II har også gått inn i musikkhistorien som Richard Wagners store velgjører. Å sponse Wagners maratonoperaer var ingen billig affære."

Mannen som fikk i oppdrag å utstyre sleden med elektrisk lys, og hvis bedrift til stor del ble dratt i gang på grunn av Ludwigs ønsker, het forresten Werner von Siemens.

Jeanskongen?

En av de av Ludwigs prosjekter som har satt sterkest spor etter seg for ettertiden er nok den såkalte Linderhof-grotten.

Denne underjordiske, oppvarmede grotten var fullspekket med høyteknologi av sent 1800-tallsmerke, og hensikten var å gjøre det mulig å seile i et svaneskip inn i Wagners verden av musikk og myter.

Ludwig var perfeksjonist til fingerspissene, og krevde selvfølgelig at alle fargene skulle være helt riktige. Han ansatte de fremste kjemikerne for å sikre at ting ble best mulig, men en farge slet de med: Den særegne blåfargen i havet på øya Capri.

En av kjemikerne reiste til og med til Capri for å få den riktige blåfargen på netthinnen, men klarte å glemme den på veien hjem. Han fikk straks ordre om å reise tilbake - noe som muligens ikke var den verste ordren man kan få.

Ludwig ble aldri helt fornøyd med blåfargen, og eksperimentere med fargen resten av livet, men det var en utilsiktet bieffekt av jakten på Capri-blått. For arbeidet førte til patenteringen av kunstig indigo.

Og kunstig indigo var det som ble brukt på et klessplagg du høyst sannsynlig har et par av, nemlig olabuksene.

Kinesisk palass

Flere av Ludwigs mest grandiose prosjekter ble aldri gjennomført.

Et av dem var å gjenoppbygge et kinesisk palass som var blitt ødelagt av britiske tropper. Ludwig hadde fått “kineserdilla”, og hadde allerede begynt å kjøpe inn kinesiske drakter og vaser.

Et annet prosjekt var slottet Falkenstein, som skulle få selv eventyrlige Neuschwanstein til å virke sobert.

"Denne karen hadde mange prosjekter på gang, og pengene fikk bein å gå på. Til slutt var Ludwig II blakk, og de bayeske myndighetene erklærte ham dessuten sinnssyk i 1886."
"Denne karen hadde mange prosjekter på gang, og pengene fikk bein å gå på. Til slutt var Ludwig II blakk, og de bayeske myndighetene erklærte ham dessuten sinnssyk i 1886."

Ludwig turde ikke bruke penger på dette åpenlyst (det var mange som rev seg i håret over Ludwigs utgifter), men fikk kjøpt et fjell gjennom stråmenn i største hemmelighet.

Men da var kongen blakk. Han ble erklært sinnssyk av de bayerske myndighetene i 1886, og døde kort tid etter. Den vanlige forklaringen har vært selvmord ved drukning, men mange har spekulert på om den svømmesterke kongen ble myrdet.

Populær

I dag er Ludwig II mer populær enn noen gang. Mye fordi de slottene som holdt på å kjøre Bayern bankerott i dag er solide inntektskilder, men også fordi han er en ideell figur for å markedsføre Tyskland.

Få folkeslag er i større grad fanger av sin fortid enn tyskerne, men Ludwig II er kanskje en akseptabel gallionsfigur for det nye Tyskland:

Litt eksentrisk og med sans for det prangende og pompøse, like engasjert i både høykultur og høyteknologi, og ikke minst en fredelig konge som i motsetning til sine allierte i Prøyssen ikke var det minste interessert i krigføring.

Kanskje er han en ideell konge for det fremtidige Tyskland?

Les mer:

Info om Ludwig II og slottet Neuschwanstein her, på slottets offisielle hjemmeside.