Fra 1830 ble 1865 ble norsk eksport tredoblet, og Norge ble i denne perioden en av verdens største skipsfartsnasjoner. Det er en ikke så rent liten prestasjon når vi tenker på at Norge var et lite land i utkanten av Europa som både var fattig på kapital og i union med Sverige.

Fiskeri og trelast

Det er fiskerinæringens betydning for fremvekst av bysamfunn på Vestlandet, og trelastnæringens ferd fra krisetilstand til storhetstid som blir dratt fram som to av årsakene. Historikere har i flere tiår diskutert eksportens betydning for norsk økonomi på 1800-tallet. Nå er det gjort funn som viser at fiskerinæringen hadde langt større betydning enn antatt, samtidig som gjennombruddet for en vekst tuftet på eksport kom tidligere enn man hittil har regnet med, nemlig tilbake til 1840-tallet.

Eksporten vokste i løpet av denne perioden til 30 prosent av bruttonasjonalprodukt, noe som er mer enn dobbelt så høyt som våre nordiske naboland. Til sammenligning er dagens eksport fra fastlandet rundt 34 prosent (hvis vi tar med oljen er eksporten drøyt 46 prosent av bruttonasjonalprodukt).

Dr. i eksport

Camilla Brautaset disputerte i forrige uke for doktorgrad i økonomi ved Norges Handelshøyskole med avhandlingen “Norsk eksport 1830 - 1865. I perspektiv av historiske nasjonalregnskaper”.

Brautaset har tatt utgangspunkt i norske og utenlandske arkiver for å belyse eksporten i en periode det hittil ikke har eksistert noe spesifisert tallmateriale for. Arbeidet inngår i et nordisk prosjekt om konstruksjon av historiske nasjonalregnskaper tilbake til begynnelsen av 1800-tallet.