Indisk matematikk har, i likhet med annen indisk vitenskap, lange tradisjoner.

Nå mener en gruppe forskere fra universitetene i Manchester og Exeter, under ledelse av George Gheverghese Joseph, at et viktig matematisk prinsipp ble oppdaget av den såkalte “Kerala-skolen”. Dette var en gruppe vitenskapsmenn som arbeidet i Kerala i sørvest-India.

Likevel er det Isaac Newton og Gottfried Leibnitz som får æren for disse oppdagelsene i våre matematikkbøker.

Uendelige rekker

Rundt år i 1350 fant disse inderne ut en av grunnkomponentene i matematisk analyse, nemlig de såkalte uendelige rekkene.

En uendelig rekke er en sum av uendelig mange tall. Som mye annen avansert matematikk er det vanskelig å forklare enkelt, men i denne sammenhengen er det nyttig å vite at uendelige rekker er gode å ha når man skal arbeide med pi.

Forskerne mener også at disse inderne kjente til pi og regnet pi stadig mer korrekt, opp til 17 desimaler.

I dagens bøker er det Isaac Newton og Gottfried Leibnitz som regnes som oppdagerne av de uendelige rekkene, på slutten av 1600-tallet. Altså vesentlig senere enn matematikerne fra Kerala. Så hvorfor er det slik?

Bragt til Vesten?

En grunn til at ikke Kerala-skolen har større plass i vår matematikkhistorie kunne kanskje vært at ingen fra Vesten ble klar over hvor avansert regning som foregikk i Kerala. Men George Joseph, som tidligere har skrevet en bok om matematikk utenfor Vesten, mener at denne kunnskapen med all sannsynlighet ble formidlet til oss vesterlendinger.

Formidlerne var jesuittiske misjonærer, mener Joseph.

Jesuittene drev misjon i området, og lærte de lokale språkene og kulturen å kjenne. De var også godt skolert i matematikk.

Motivasjonen til å se på den lokale matematikken var også på plass, ettersom paven hadde satt ned et utvalg for å modernisere den julianske kalenderen. Derfor var det stort behov for spenstige tanker rundt tall.

Kolonialistiske fordommer

Men om Joseph har rett og de uendelige tallrekkene kom inn i vestlig matematikk, så kom ikke Kerala-skolens navn inn med samme tyngde.

Joseph mener en av hovedgrunnene er vestlig nedlatenhet overfor resten av verden. Skulle man rettferdiggjøre vestlig kolonialisme, var det nødvendig å framstille dem som ble underlagt koloniveldet som (i beste fall) store barn eller (i verste fall) villmenn.

Å anerkjenne at disse uopplyste undersåttene hadde utviklet avansert matematikk ville, for å si det mildt, være et problem for koloniherrenes bilde av indere.

Bildet er selvfølgelig ikke svart/hvitt. Europa har alltid hentet kunnskap annensteds fra, og særlig fra romantikken av kom det en oppvurdering av indisk kultur ettersom europeere oppdaget indisk religion og filosofi.

Likevel, mener Joseph, har man systematisk unnlatt å innrømme det når slik kunnskap er hentet utenfra. Problemet vedvarer i dag, sier han, med klar adresse til hans tese om at jesuittene bragte Kerala-skolens tanker vestover.

- Av en eller annen uforståelig grunn skal det mye mer bevis til før man går med på at kunnskap har gått fra øst til vest enn motsatt vei, sier Joseph.

- India sterk matematikkstat

Yngvar Reichelt er matematiker og kontorsjef ved Matematisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Han mener dagens matematikere og vitenskapsfolk er mer oppegående når det gjelder å anerkjenne det som skjer utenfor deres egen bakgård.

- I dag tror jeg dette synet på matematikk utenfor Vesten har endret seg. For eksempel er dagens India regnet som en sterk matematikkstat, sier han.

Faktisk er matematikk et velegnet fag for ikke fullt så velstående land å hevde seg i, mener han.

- En av grunnene til at et land som India kan gjøre det skarpt i et slikt fag, er at matematikk er et billig fag å drive med. Man trenger bare noen bøker, litt papir og noen penner, sier Reichelt, som minner om at en indisk matematiker fikk årets Abelpris.