Man skulle kanskje tro at rike engelske middelalderkonger mesket seg i kjøtt.
At de satte seg til bords med mjød i glasset og en saftig steik ventende på tallerkenen.
Studier fra Cambridge University viser derimot noe annet. Eliten hadde sannsynligvis et kornbasert kosthold til hverdags.
Hva sier beina om kostholdet?
Sam Leggett er bioarkeolog. Hun har tatt i bruk menneskeknokler for å undersøke hva folk spiste i middelalderen, ifølge en pressemelding på University of Cambridge sine sider.
Beinrestene brukes for å gjøre isotopanalyser. Leggett tar ut en del av kollagenet og undersøker om proteinet i kostholdet kommer fra dyr eller planter. Kollagen er det viktigste proteinet i bindevevet hos mennesker og dyr.
2.023 personer som ble gravlagt i England fra det 5. til 11. århundre, fikk kostholdene sine kartlagt.
Etter det kryssrefererte arkeologen kostholdene med folks sosiale status. Hun undersøkte gjenstandene som ble begravet med kroppen, hvordan kroppene lå og hvor graven lå.
Leggett kom fram til noe oppsiktsvekkende. Det var ingen sammenheng mellom sosial status og spising av kjøtt.
Helgrillede griser var ikke hverdagskost, selv ikke for de engelske kongene, mener forskere.(Foto: Nejron Photo/Shutterstock)
Undersøkte middelalder-menyer
Det overrasket historikeren Tom Lambert, som også jobber ved britiske Cambridge University.
Historikeren og bioarkeologen startet et samarbeid.
De startet med å tyde en matliste som ble satt sammen under kong Ine av Wessex, som levde fra 688-726.
Ved å undersøke matlista kunne de anslå hva slags og hvor mye mat folk fikk i seg. Forskerne regnet ut at menyen besto av 1,24 millioner kalorier, og at over halvparten kom fra dyreproteiner.
Det var også listet opp 300 rundstykker, og forskerne antok at det ble servert ett til hver. I så fall ville hver gjest bli servert 4.140 kalorier. 712 gram kjøtt bestående av biff, fårekjøtt eller fjærkre, 300 gram laks eller ål, samt øl, ost og honning.
Festlige unntak
Forskerne sammenliknet matlista med ti andre matlister fra Sør-England.
Listene viste et mønster. Det var snakk om en beskjeden mengde brød, en enorm mengde kjøtt og en god mengde øl. Det var ikke listet opp noen grønnsaker, selv om forskerne mener at de kan ha blitt servert.
Annonse
Tidligere har historikere antatt at disse listene utgjorde kostholdet i elitens hverdag. Men etter å ha undersøkt beinrestene, kan ikke det ha vært tilfelle.
– Jeg har ikke funnet noen bevis på at folk spiste så mye dyreprotein på jevnlig basis. Hvis de gjorde det, ville vi ha funnet isotopiske bevis på overflødig protein og tegn på sykdommer som gikt fra beina. Men vi finner det bare ikke, sier Leggett i pressemeldingen.
De to forskerne mener altså at listene ble laget i forbindelse med fest.
– Omfanget av mat på disse listene tyder sterkt på dette var forsyninger på store fester, og ikke hverdagsmaten til kongelige husholdninger, sa Lambert.
Samme kost for elite og undersåtter
De isotopiske funnene fra knoklene tyder på at kostholdet i middelalderen var mye likere på tvers av sosiale grupper enn tidligere antatt.
– Vi bør se for oss et bredt spekter av mennesker som levde av brød med små mengder kjøtt og ost, eller som spiste supper med purre, hele korn og litt kjøtt i.
Forskerne mener altså at de kongelige holdt seg til et kornbasert kosthold. Og kjøttkonsumet på festmåltidene var en utskeielse også for dem.
Kilder:
Leggett & Lambert. Food and Power in Early Medieval England: a Lack of (Isotopic) Enrichment’. Anglo-Saxon England, 2022. DOI: 10.1017/S0263675122000072S.
Leggett & Lambert. Food and Power in Early Medieval England: Rethinking Feorm. Anglo-Saxon England, 2022. DOI: 10.1017/S0263675122000084
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
