Gresk mytologis mest tragiske figur, den selvopptatte Narkissos, døde ikke av et knust hjerte. I mytens eldste versjon endte han livet i et blodig selvmord.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En hittil ukjent versjon av historien om Narkissos er nemlig funnet, og den er eldre enn alle de versjonene man hittil har kjent. Historien er omtrent et halvt århundre eldre enn Ovids kjente versjon, og ble funnet i et lager med gamle papyrusmanuskripter ved universitetet i Oxford.
- Det blir klarere og klarere at Ovid pyntet på historien for å gi den større appell, sier Dr. Benjamin Henry ved Oxford.
Hos Ovid var Narkissos tiltrekkende både for kvinner og menn, men han forsmådde dem alle. Nymfen Ekho elsket ham, men fikk aldri hans oppmerksomhet. Hun ble ble tæret bort av lengsel etter ham, og til sist var det intet igjen av henne annet enn hennes triste og bedende stemme.
Forelsket i seg selv
Til slutt henvendte en av de forsmådde mennene seg til en av gudene.
- La ham også få kjenne hvordan det er å elske noen han aldri kan få!
Da Narkissos senere lente seg frem for å drikke av en vanndam, så han speilbildet av seg selv. Endelig ble også Narkissos forelsket. Men det var i sitt eget speilbilde.
Han forsøkte å kysse sitt speilbilde, han forsøkte å omfavne det. Men det gikk jo ikke. Jo mer han så sitt speilbilde, jo mer forelsket ble han. Han klarte ikke å rive seg løs.
Verdens første narsissblomst
Så etter hvert begynte også Narkissos å tæres bort av håpløs kjærlighet, og til slutt døde han. Da Ekho og noen andre nymfer dro til stedet for å sørge over ham fant de ingenting annet enn verdens første narsissblomst, som vokste opp der Narkissos døde.
Omtrent slik er historien vi har kjent til nå.
I den nye versjonen var Narkissos så vakker at et stort antall menn (men ikke Ekho og andre kvinner) ble forelsket i ham. Også i denne historien forsmådde Narkissos dem alle i sin selvgodhet, og han etterlot seg et spor av knuste hjerter.
Det er imidlertid en langt mindre blomstrende avslutning enn man finner hos Ovid. I papyrus-fragmentet ender i stedet Narkissos sitt liv i et blodig selvmord.
Skatter i søpla
Denne papyrusen er ett av titusenvis av fragmenter og manuskripter som ble funnet for omtrent 100 år siden i noen eldgamle søppelfyllinger i Egypt. Disse fyllingene er verdens største kilde for skriftlige kilder fra antikken. De fleste skriftene herfra er ennå ikke ferdig undersøkt.
Dr. Henry tror forfatteren kan være Partenius fra Nikea, en greker fra det som i dag er det vestlige Tyrkia. Partenius ble født et sted mellom 90 og 100 år f.Kr., og ble tatt til fange av romerne i år 73 f.Kr. Han endte opp som Vergils lærer.
"I Ovids Metamorfoser omdannes den døde Narkissos til verdens første narsiss."
Narkissosmyten har hatt en merkelig sterk kulturell påvirkning. Emnet er behandlet kunstnerisk av folk som William Shakespeare, John Milton, Nicolas Poussin, Jean-Jacques Rousseau og Johann Wolfgang von Goethe. Myten har også påvirket moral, livsstil og religion. Psykoanalysens far, Sigmund Freud, brukte ordet narsissisme om en bestemt form for ekstrem selvopptatthet.
Annonse
Man har trodd at denne historien, som kommer fra det seksuelt liberale Hellas i antikken, kan ha utviklet seg som en advarsel mot hva som kunne skje med vakre unge menn som avviste de eldres tilnærminger.
