Stephen Greenblatt er kanskje mest kjent for sin biografi av Shakespeare. Der følger han sporene etter den store forfatteren, fra fødsel til død, og forsøker å forklare hvordan Shakespeare ble Shakespeare.  (Foto: Holbergprisen)
Stephen Greenblatt er kanskje mest kjent for sin biografi av Shakespeare. Der følger han sporene etter den store forfatteren, fra fødsel til død, og forsøker å forklare hvordan Shakespeare ble Shakespeare. (Foto: Holbergprisen)

Holbergprisen går til Shakespeare-forsker

Litteraturprofessor Stephen Greenblatt får Holbergprisen 2016.

Publisert

Årets vinner av Holbergprisen er professor i litteratur ved Harvard University. Han får prisen for sitt arbeid innen Shakespeare- og renessanseforskning og for å ha vært en av de mest markante stemmene innen humaniora de siste førti årene.

Holbergprisen betegnes som «nobelprisen» innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Den er en forskningspris på 4,5 millioner kroner opprettet av den norske regjering i 2003.

Vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Ny måte å forstå Shakespeare på

Greenblatts mest leste verk er biografien Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare (2004), som er oversatt til 16 språk.

I biografien forsøker han å forklare hvordan Shakespeare, sønn av en hanskeselger fra landsbygda, uten formue eller universitetsutdanning, klarte å bli en så stor forfatter.

Greenblatt følger sporene av Shakespeare gjennom hans barndom, kjærlighet og karriere og til hans pensjonisttilværelse i Stratford.

«Greenblatts Shakespeare er blitt en Will i verden og en mann med vilje til å lykkes», skrev forfatter og litteraturviter Tore Rem om boka da den kom.

Rem mener at Greenblatt mangler akademisk skam. Han forfølger tilsynelatende enhver assosiasjon, enhver mulig og umulig forklaring på «Hvordan Shakespeare ble Shakespeare».

Lettere å forstå vår egen tid

Greenblatt har på en elegant måte åpnet opp for nye måter å forstå Shakespeare og renessansen på», ifølge Holbergkomitéleder Pratap Bhanu Mehta.

«Dermed har han også gitt oss et vokabular som gjør det lettere å forstå vår egen tid og vår historie, så vel som forholdet mellom ordet og verden. Greenblatt har også på en mesterlig måte kombinert avansert forskning med evnen til å kommunisere med et bredere publikum».

Har introdusert sentrale begrep og teorier 

I tillegg til at den amerikanske professoren skal være den mest betydningsfulle Shakespeare-forskeren i sin generasjon, blir han også omtalt som en fremragende renessanseforsker.

Hans Renaissance Self Fashioning. From More to Shakespeare fra 1980 er en banebrytende studie som introduserer begrepet «selv-konstruksjon». Dette har blitt et kjernebegrep innen moderne sosial- og kulturteori.

Begrepet skapte innsikt om dannelsen av offentlige og personlige identiteter. Dette bidro igjen til en annen viktig teori i forskningen, nemlig nyhistorismen. Teorien antyder at litterære verker må studeres og tolkes innenfor historiske og samfunnsmessige forhold.

Når man for eksempel som forsker arbeider med verker fra 1600-tallet er samfunnet svært fremmedartet for oss. Det er derfor mange historiske og idéhistoriske elementer rundt litteraturen som du er nødt til å ha med for å forstå hva som står i tekstene.

Teorien har endret forskningen innenfor de humanistiske vitenskapene radikalt, står mener Holbergkomiteen.

Kunst er knyttet til livet vårt

Greenblatt selv sier det er hans livslange prosjekt å åpne litteraturstudier opp for de historiske, kulturelle og – i bredeste forstand – antropologiske energiene som strømmer gjennom stor kunst.

«Kunsten er nært knyttet til livet vi lever, og enten vi vet det eller ikke, er livet vårt tett sammenvevd med kunsten», sier han.

Greenblatt anser tildelingen av prisen som en anerkjennelse av humanvitenskapenes betydning i vårt daglige liv. Dette står det i en pressemelding fra Holbergprisen.

Nils Klim-prisen til EU-forsker

Vinneren av Nils Klim-prisen blir også kunngjort i dag.

Prisen går til Sanja Bogojević, førsteamanuensis ved Juridiska institutionen, Lunds universitet, for hennes forskning på EUs miljølovgivning og utslippshandel.

Nils Klim-prisen tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen fagområdene samfunnsvitenskap, humaniora, juss eller teologi.