Spiraler på veggmalerier i det som står igjen av bygningen Xeste 3 i oldtidsbyen Akrotiri overrasker forskerne.

Var det virkelig slik at folk som levde rundt år 1 650 f. kr. kunne ha betydelig kunnskap om geometri, lenge før Arkimedes (287-212 f.kr) satte sitt preg på matematikken?

Xeste 3 antas å ha vært en offentlig bygning på den greske øya i Kykladene i Egeerhavet, som et tempel eller en annen type bygning for rituelle seremonier.

På det mest imponerende veggmaleriet finnes en serie spiraler, hver av dem på cirka 32 centimeter i diameter, pyntet med prikker, skriver tidsskriftet Nature.

Tilnærmet perfekte

Dataforsker Constantin Papaodysseus ved National Technical University i Aten og hans team har nå påvist at disse er tilnærmet perfekte Arkimedes’ spiraler.

I en slik spiral er formene strengt definert ut fra matematiske formler. Avstanden mellom ringene er, som du kan se på bildet, konstant.

Den minoiske kultur hadde sitt utspring i palasskulturen som ble dannet på Kreta rundt år 2 000 f. kr.

Før et meget stort vulkanutbrudd rundt 1500 f. kr blomstret denne kulturen også på Thera, som var oldstidens navn på Santorini.

- Følelse for geometri

Constantin Papaodysseus og hans medarbeidere innrømmer at de ikke kan vite hvor mye minoerne egentlig forstod om geometriske prinsipper. Men overfor Nature mener Papaodysseus:

- I det minste må eksperimentering med geometriske verktøy, i likhet med en imponerende følelse for geometri, ligge bak konstruksjonen av veggmaleriene.

Undersøkelsene peker nemlig mot at kurvene er for nøyaktige til å være tegnet for hånd. Og dessuten; selv om det lar seg gjøre å lage en ganske nøyaktig spiral uten å kjenne den matematiske formel, er heller ikke dét helt enkelt.

Les mer:

Nature: Were ancient Minoans centuries ahead of their time?