Det første bildet på Bayeux-teppet: Edvard Bekjenneren på tronen i Westminster, med etterfølgeren Harold Godwinson foran.
Det første bildet på Bayeux-teppet: Edvard Bekjenneren på tronen i Westminster, med etterfølgeren Harold Godwinson foran.

Mysteriet om hvor det 1000 år gamle Bayeux-teppet opprinnelig hang, kan være løst

Det 70 meter lange teppet fra 1000-tallet viser Vilhelm Erobrerens dramatiske vei mot den engelske tronen. Etter årelang debatt mener en forsker at han har svaret.

Publisert

Folk har beundret, grublet over og diskutert Bayeux-teppet i århundrer. Og det er kanskje ikke så rart.

Teppet viser historien om hertugen av Normandie, Vilhelm Erobrerens ferd mot den engelske tronen, via slaget ved Hastings i 1066.

I rundt 70 meters lengde forteller 72 sirlig broderte, dramatiske bilder om denne sentrale hendelsen i britisk historie.

Bayeux-teppet i tall

Antatt opprinnelig lengde: 71,5 meter

Lengden som er funnet: 68 meter

bredde:

Motiver: 72 bilder brodert med ulltråd brodert på lin

Broderte figurer: 626 menneskefigurer, 190 hester, 35 geiter, 506 andre dyr, 37 skip, 33 bygninger og 37 tregrupper.

Kilder: snl.no, om Bayeux-teppet og Christopher Nortons artkkel

Det er et av Europas fineste monumenter i tekstil fra romansk tid, ifølge Store norske leksikon.

Den siste biten av teppet er aldri blitt funnet, men historikere tror at det viser kroningen av Vilhelm.

Nå er teppet utstilt på museum i den franske byen Bayeux. Men hvor var det enorme praktverket opprinnelig ment å henge?

Var det i Normandie eller England? Det har vært heftig diskutert i årevis. Men nå hevder en forsker å ha såpass gode beviser at ballen kan legges død.

– Skulle henge i Bayeux-katedralen

Debatten om hvorfor teppet ble laget har vært så splittende blant historikere at den har blitt sammenlignet med slaget som teppet beskriver, ifølge The Times.

En del engelsktalende eksperter har lurt på om teppet ble laget til en høytstående person, enten i Normandie eller i England.

Et synspunkt har vært at teppet ikke passet særlig godt i kirkelig sammenheng, skriver professor i kunsthistorie ved University of York i England, Christopher Norton, i sin nye artikkel om teppet i tidsskriftet Journal of The British Archeaological Assosiation.

Andre, inkludert mange franske historikere, har ment at teppet ble laget til katedralen i Bayeux, på bestilling fra halvbroren til helten på teppet, nemlig Odo, biskopen i Bayeux, som også lot bygge katedralen.

Og tilstede ved innvielsen i 1077 var den da 50-årige Vilhelm, ifølge katedralens egen nettside.

Den tidligste kilden som sier noe om funnet, er en liste fra 1476 over katedralens innbo.

Og Norton er sikker på at teppet hang der fra første stund, og tror det ble laget nettopp for dette formålet.

York-professoren har målt og sammenlignet teppets lengde, høyde og fortellings-oppbygning med veggene i katedralen slik de var da bygget var nytt.

Hertug Vilhelm får beskjed om at Harold Godwinson er blitt konge, og bestemmer seg for å prøve å ta tronen.
Hertug Vilhelm får beskjed om at Harold Godwinson er blitt konge, og bestemmer seg for å prøve å ta tronen.

Laget i Bayeux?

Ifølge Norton har hypotesen som strider mot hans egen konklusjon, fått betydelig støtte de siste årene, spesielt i engelskspråklig faglitteratur.

Men York-professoren får medhold fra Tom Nickson som foreleser i middelalderkunst ved Courtauld Institute.

Nickson tror, basert på Nortons funn, at teppet også ble laget i nærheten Bayeux, noe som også har vært diskutert. For var teppet ment for et publikum i Normandie eller i England?

– Det er vanskelig å se for seg hvordan det kan ha blitt laget veldig langt unna katedralen, sier Nickson til The Times.

Kong Harold Godwinson, Edvards etterfølger, har fått en pil i øyet og dør i slaget ved Hastings.
Kong Harold Godwinson, Edvards etterfølger, har fått en pil i øyet og dør i slaget ved Hastings.

Fortelling i tre deler

Dimensjonene til teppet passer godt med veggene rundt hovedrommet i katedralen, konkludere Norton.

Teppet må ha vært strukket langs den ene langveggen over buegangene, i en sving langs kortveggen og videre langs motsatt langvegg, ifølge hans beregninger.

Slik kan kong Edvard Bekjenneren i teppets første scene ha hengt tvers overfor teppets siste scene, som historikere tror viste kroningen av Vilhelm.

At teppet har hengt på akkurat disse tre veggene passer godt, også fordi den broderte bildefortellingen langs teppet er naturlig delt inn i tre, mener Norton.

Og kanskje skal Bayeux-teppet henge slik, i en kantete hesteskoform med motivet vendt innover i rommet, når England om et par år skal få låne kunstverket fra Frankrike, skriver Livescience.

På museet i Bayeux henger teppet på en buet vegg med motivet vendt utover.

Kunstnerne i bakgrunnen

Men hvem lagde teppet?

Hvem broderte sting for sting med ulltråd på lin - menn i brynjer, hester i blått og rødt, følelsesfylte ansikter, fabeldyr, båter, halshugging og kroninger?

Det spørsmålet får mindre oppmerksomhet i denne runden. Og ifølge Bayeux-teppemuseet, har ingen noe sikkert svar på det.

Men det var mest sannsynlig kvinner som lagde teppet. Om det var flere kunstnere og hvem som designet motivet, vet ikke forskerne.

Kanskje får vi vite mer om det hvis noen følger sporene videre fra Bayeux i Normandie.

Referanse:

C. Norton: Viewing the Bayeux Tapestry, Now and Then. Journal of The British Archeaological Association, 23. oktober 2019.

Store norske leksikon, om Vilhelm Erobreren og Bayeux-teppet.