Jesusfilm og jødehat

Hvem hadde skylda for at Jesus ble drept? Mel Gibsons film "The Passion of the Christ" har brakt temaet på banen igjen. Den har premiere i dag.

Bortsett fra at filmen har fått kritikk for å være ekstremt voldelig - den har blant annet blitt kalt den første åndelige splatterfilmen - har den også møtt mye motstand på grunn av bildet den tegner av jødenes rolle under korsfestelsen.

Tror ikke på Jesus

En av de viktigste forskjellene mellom kristne og jøder, er at jødene ikke tror på Det nye testamentet eller Jesus som Guds sønn og menneskenes frelser. Jødene holder seg til det som i kristendommen har fått navnet Det gamle testamentet, og fokuserer på Moseloven, eller Toraen som de kaller den, som uttrykk for Guds vilje.

Dette handler om tro. Vet vi egentlig noe om Jesus?

- Alle seriøse historikere er i alle fall enige om at en mann ble drept på et kors, og at det på korset hang en plakat med påskriften “Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. Utover dette strides de lærde om mye, sier Reidar Aasgaard ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

I filmen får presteskapet skylda

I Gibsons film er det først og fremst det jødiske presteskapet som sørger for at Jesus blir torturert på en uhyre bloddryppende og groteske måte, for deretter å spikres på korset for å dø. Mange har gått ut og tatt avstand fra denne fremstillingen fordi de tror filmen kan være med på å fyre opp under antisemittiske ideer.

En av de viktigste israelske rabbiene, Yona Metzger, har for eksempel henvendt seg til paven, og bedt ham om å gjenta en av den katolske kirkens avgjørelser fra 1960-tallet, som tilbakeviste doktrinen om at det var jødene som sto bak korsfestelsen av Jesus.

Dette har nemlig vært et meget sårt tema opp gjennom hele historien. Gibson selv hevder imidlertid at hans filmatisering av Jesu siste 12 timer er bibeltro.

- Å være antisemittisk er ukristelig

- Det er mot læresetningene i min tro å være rasistisk i noen form. Å være antisemittisk er en synd. Det har blitt fordømt av det ene pavelige rådet etter det andre. Det finnes pavelige rundskriv som sier at det å være antisemittisk er ukristelig, og det er jeg ikke, har Gibson - som selv er katolikk - sagt til CNN.

- Mel Gibson har sagt at han ønsket en bibeltro tilnærming, men mitt inntrykk er at dette blir en veldig smalspora og unyansert tilnærming til Jesu død og til hvem som hadde ansvaret for den. Han pensler ut lidelsen, og legger vekt på at Jesus led og døde nærmest som et sonoffer overfor Gud, sier Aasgaard.

- Jeg har ikke sett filmen men har forstått at dette blir fremstilt på en ensidig måte, og at den ikke fanger opp bredden i hvordan Det nye testamentet forsøker å forklare hva Jesu død betydde.

- Jeg reagerer

- Det nye testamentet bruker en rekke ulike bilder på dette, blant annet forestillingen om Jesu død som Guds kamp mot - og seier over - det onde. Den indre sammenhengen mellom Jesu død og fortellingene om hans oppstandelse blir også uklar i filmen. Jeg reagerer derfor på at noen kristne miljøer i Norge sier at dette er en evangeliserende film, og at den er bibeltro, sier Aasgaard.

Han forklarer at i tillegg til å være mer avdempet og legge mindre vekt på det smertefylte og groteske enn for eksempel samtidige jødiske martyrfortellinger, har evangeliene i Det nye testamentet også forskjellige versjoner av hva som skjedde med Jesus, og hvilken rolle jødene spilte.

Mange av evangelistene var jøder

- Det mange ikke er klar over, er at de fleste som skrev Det nye testamentet var jøder selv. De forskjellige evangelistene har forskjellig interesse av å fronte jødenes rolle. Matteus- og Johannesevangeliet springer begge ut fra en jødisk bakgrunn. Det er sannsynligvis jøder som skriver. De tror på Jesus og har kommet i konflikt med det jødiske storsamfunnet. Matteusevangeliet går for eksempel et godt stykke på vei i å gi de jødiske lederne skylda.

- Johannesevangeliet sier også at jødene var Jesu motstandere. I Markus- og Lukasevangeliet er ikke dette så viktig. Begge kan være kritiske overfor de jødiske ledere, men dette er ikke en kritikk av jødene som folk. Evangeliene får også fram at de romerske myndigheter var ansvarlige. Lukas er for eksempel opptatt av å uttrykke en positiv sammenheng mellom jødefolkets historie og den kristne kirkes historie. Noe av det samme finner vi i apostelen Paulus’ brev, sier Aasgaard.

Han påpeker at det ikke er entydig i noen av evangeliene i Det nye testamentet at det var jødene som hadde skylda. Det finnes imidlertid andre og senere kristne tekster som er mer negative til jødenes rolle.

Konfliktfylt

- Dette har vært en veldig vekslende historie. Særlig rundt år 100-300 var dette konfliktfylt. Fra siste halvdel av 100-tallet finnes det en del tekster og en del kristne apologeter - eller trosforsvarere. Ett navn er Meliton fra Sardes, en by i Tyrkia. En annen heter Justin Martyr. Begge uttaler seg svært kritisk til det jødiske.

- I flere perioder seinere har dette ført til at kristne har forfulgt jøder. Ettersom kristendommen vokste og prøvde å forsvare seg og skaffe sin egen identitet - og kristne kom i maktposisjon, fikk språkbruken skjebnesvangre følger. Kritikken mot det jødiske skapte problemer for jødene, også under reformasjonen.

- Martin Luther var kritisk til det jødiske. Han kunne være bastant i sine uttalelser både mot muslimer og jøder, som delvis ble oppfatta som trusler mot det kristne Europa. Dette ble også brukt av nazistene som ofte prøvde å fremstille seg selv som sanne kristne, sier Aasgaard.

- Har forsøkt å reparere skadene

- Senere har de kristne kirker forsøkt å reparere på skadene som er skjedd ved at man urettmessig har anklaget jødene for å ha skyld i Jesu død. Vatikanet har tatt avstand fra tidligere utsagn, og mange kristne grupper i Norge og i andre land som går veldig langt i å støtte opp om det israelske folk og Israel som stat.

- Dette representerer solidaritet og et forsøk på å betale gammel gjeld, samtidig som det for mange representerer en tro på at Israels folk er et utvalgt folk. Det er likevel stor forskjell blant kristne i dag i synet på dette, sier Aasgard.

Tilbake til hva vi mener å vite: Jesus døde på et kors, og plakaten med inskripsjonen “Jesus fra Nasaret, jødenes konge”, kan ha vært uttrykk for spott fra romernes side.

Ble opplevd som en trussel

- Historikere vil være enige om at han må ha blitt opplevd som en trussel mot romerne. En jødenes konge ville stå i konflikt med keiseren. Heretter er det mange forskjellige meninger. De fleste går med på at Jesus ble født og oppvokst på landsbygda med jødiske foreldre. Han snakket i hvert fall armeisk, men kunne kanskje også gresk.

- Han samlet utstøtte mennesker rundt seg, møtte motstand og forkynte et budskap om et gudsrike. Man er ikke enige i om han gjorde undere eller ikke, men det er enighet om at han gjorde noe som provoserte romerne, og sannsynligvis også jødiske ledere. Dette ledet til hans død på korset. Han ble anklaget for å være en eller annen form for oppvigler, sier Aasgard.

Den gangen var det ikke helt uvanlig å henge folk på kors, men det ble ansett som en av de mer fornedrende henrettelsesformer. Om det skjedde i samme bloddryppende maner som Gibson serverer, er imidlertid tvilsomt.

(Alle foto: Icon Distribution Inc.)

Powered by Labrador CMS