Om morgenen 18. august slo raketter ned i et 90 år gammelt kulturbygg i den ukrainske byen Kharkiv, ifølge lokale myndigheter. Før den russiske invasjonen var dette et sted for barnekultur, sang, musikk og dans. Nå er det ødelagt.

–Russerne dreper sivile og ødelegger våre kulturminner. De prøver å skremme og bryte oss ned, men de kommer ikke til å lykkes, sa kulturminister Oleksandr Tkachenko etter hendelsen, i en uttalelse på departementets nettside.

Ifølge ukrainske myndigheter er 464 kulturminner, historiske bygninger og museer helt eller delvis ødelagt av russiske bomber, raketter og beskytning.

FN-organisasjonen UNESCO teller også. De bruker flere kilder, blant annet satellittbilder. Per 12. august har de fått bekreftet 177 ødelagte bygg og monumenter. Listen er dyster: 76 kirker og religiøse bygninger, 13 museer, 34 historiske bygninger, 29 kulturhus, 17 statuer og minnesmerker og 8 bibliotek. Alle ødelagt eller skadet i krigen.

Sendte utstyr til pakking

På et møte i Arendalsuka fortalte Linn Kristin Solheim om hvordan norske museumsarbeidere har bidratt til å redde kulturminner i Ukraina.

– I mars kom det et rop om hjelp fra Ukraina. De trengte bistand for å få reddet unna museumsgjenstander, fortalte Solheim. Hun er konservator ved Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo.

Først lurte Solheim og kollegaene hennes på om henvendelsen var ekte. Det var krig og kaos, og det var vanskelig å vite sikkert hvem som tok kontakt.

– Men ønsket var så spesifikt. De ba om ubufret, syrefritt papir, fortalte Solheim.

Denne type papir brukes av konservatorer til å pakke inn og lagre malerier og gjenstander. Ukrainske museer hadde startet evakuering.

– Vi samlet inn pakkemateriell og klimakasser, og så tok vi kontakt med den ukrainske ambassaden i Norge.

Ambassaden ordnet lastebil, som ble fylt opp. Også andre norske museer bidro, blant annet med brannhemmende materialer.

I april fikk de beskjed om at lasten var framme i Luvid. Derfra ble materialet sendt videre til mer enn 60 museer, ifølge Solheim.

Krever ulik lagring

Museumsgjenstander er gamle, skjøre og ulike. De krever tilpasset lagring.

– I andre verdenskrig ble norske museumssamlinger evakuert til sølvgruvene i Kongsberg. Det ganske tørre klimaet var bra for noen av gjenstandene, men dårlig for andre, fortalte Solheim på møtet i Arendal.

Evakueringen av museene i Ukraina skjer i hastverk og under vanskelige forhold.

Solheim er bekymret for hvordan museumsgjenstander i Ukraina nå blir lagret, særlig metallgjenstander fra arkeologiske utgravninger. De krever svært tørre forhold.

Hun mener at det vil kreve storstilt innsats fra hele verden for å redde ukrainsk kulturarv når krigen er over.

– Verdens museumsarbeidere må hjelpe til, sa Solheim.

Plyndring og hærverk

I tillegg til raketter og bomber, er muser og kirker utsatt for tyverier og hærverk.

Russiske tropper satte fyr på et museum i byen Ivankiv. En samling malerier av en kjent ukrainsk kunstner brant opp, ifølge NBCnews.

Ukrainske myndigheter har rapportert at russiske agenter fjernet 2.000 gjenstander fra museer i Mariupol, blant annet verdifulle malerier, statuer og kristne ikoner, ifølge New York Times.

Til et museum i byen Melitopol kom russiske soldater ifølge med en mann i hvit frakk. De klarte å finne den mest verdifulle delen av samlingen, som lå gjemt i kjelleren. Mannen hentet ut gjenstander av gull, som stammer fra det skytiske riket, som fantes på Krimhalvøya fram til år 200 e.Kr. Museumsdirektør Leila Ibrahimova fortalte til New York Times at nær 200 gjenstander er stjålet: medaljer, mynter, våpen og ornamenter som er opptil 2300 år gamle.

–Kanskje kulturen vår er deres fiende. Russerne sier at Ukraina ikke har noe stat eller historie. De vil ødelegge landet vårt, sa Ibrahimova til New York Times.

Besøker tomme museer

Kathrin Pabst, konservator ved Vest-Agder-museet, deltok også på møtet i Arendal. Hun fortalte at folk fortsatt besøker museene i Ukraina.

– Museene er helt tomme, alt er evakuert, men folk kommer allikevel. De sitter i de tomme rommene. Det beste ukrainske museer kan gjøre nå, er gi folk et pusterom fra krigen, sa hun.

Pabst mener at museene vil få en viktig rolle i gjenoppbyggingen etter krigen

- Etter hvert, når krigen er omme, kan museene bli et sted der folk kan dele sine fortellinger om hva de har opplevd. Museene kan bidra med å bearbeide traumer, sa Pabst på møtet.

----------------------

Artikkelen er endret 23.8.22: Gamle gjenstander av metall fra arkeologiske utgravninger krever svært tørre forhold og kan bli ødelagt under feil lagring. Dette er ikke et problem for nye metallgjenstander. Dette er nå presisert i artikkelen.