For over tusen år siden gikk to av verdens store kulturer til grunne omtrent samtidig, på hver sin side av jorda. Nå tror forskere at hendelsene kan ha vært utløst av en verdensomspennende tørke.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er unektelig et fascinerende sammentreff. Midt på 800-tallet begynte det mektige Tangdynastiet i Kina å vakle, før det kollapset totalt i år 907.
På den andre sida av kloden begynte det veldige Mayariket å svinne på slutten av 800-tallet. Mayaene risset sin siste kalender i 909.
Kan det ha vært en sammenheng mellom de to hendelsene?
Det er ikke umulig, mener Gerald Haug fra National Research Centre for Geosciences i Tyskland. Sammen med amerikanske kollegaer har han kommet til at de to kulturene kan ha falt på grunn av en verdensomspennende tørke, melder Nature.
Klimaskifte
Sedimenter fra Lake Huguang Maar i Sørøst-Kina bærer preg av at regnet i sommermonsunen ble svakere på 700- og 800-tallet, skriver Nature.
Interessant nok finner forskerne igjen den samme tendensen i sedimentene fra Cariaco-bassenget utenfor Venezuela. Dette kan tyde på at en lignende tørkeperiode rammet mayaene i Mexico.
Tørken på de to stedene kan begge ha vært resultater av at nedbørssonen over den nordlige delen av tropene flyttet seg sørover, tror forskerne.
Dette klimaskiftet hang antageligvis sammen med en stor forandring i hele den intertropiske konvergenssonen - et lavtrykksbelte som ligger rundt hele ekvator.
Og omslaget i klimaet kan altså ha bidratt til at rikene til slutt falt, spekulerer forskerne.
Spekulasjoner
- Mayaene så på overhodene sine som guder og stolte på at de kunne påkalle regnet. I tillegg til å ha skadet avlingene, kan tørken altså ha svekket ledernes troverdighet, sier Larry Peterson fra University of Miami til Nature.
Men foreløpig er sammenhengen bare spekulasjoner, og det må uansett ha vært flere faktorer som spilte inn, understreker forskerne.
- Jeg sier ikke at kulturene knelte på grunn av vannmangel, men hvis de levde på bristepunktet av hva miljøet kunne tåle, kan det ha vært en utløsende faktor, avslutter Peterson.
Referanse:
G. Yancheva, N. R. Nowaczyk, J. Mingram, P. Dulski, G. Schettler, J. F. W. Negendank, J. Liu, D. M. Sigman, L. C. Peterson & G. H. Haug, Influence of the intertropical convergence zone on the East Asian monsoon, Nature, vol 445, 4. januar 2007, s 74-77.
