Forskerne har avdekket hvor løsspartiklene i løssplatået i Kina stammer fra. De kommer hele veien fra det nordøstlige Tibet og bæres av Huang He – Den gule flod – som tar med seg partikler fra Tibetplatået.  (Foto: Thomas Stevens)
Forskerne har avdekket hvor løsspartiklene i løssplatået i Kina stammer fra. De kommer hele veien fra det nordøstlige Tibet og bæres av Huang He – Den gule flod – som tar med seg partikler fra Tibetplatået. (Foto: Thomas Stevens)

Løste gåten om eldgammelt kinesisk platå

Ny studie avslører hvordan et forhistorisk landskap i Kina ble skapt.

Publisert

Fakta

Løss er finkornet sediment som transporteres av vinden, fra ørkenområder til områder med mer vegetasjon, hvor de avleires. Lagtykkelsen varierer sterkt og kan visse steder bli over 100 meter.

Under forrige istid ble finkornet materiale fra de daværende arktiske områdene i Nord-Europa til Mellom-Europa blåst til et såkalt løssbelte fra Sør-Belgia og østover. Store områder med løss finner vi særlig i Ukraina, Sør-Russland, Kina og USA. I Danmark finnes det noen få løssavleiringer, for eksempel ved Frøbjerg Bavnehøj på Fyn og ved Ristinge Klint på Langeland.

Løssjord, som kan være kalkholdig, er naturlig næringsrik og har en stor evne til å holde på vann. Dette gjør slike områder svært fruktbare. De blir også følsomme overfor erosjon.

Kilde: Den Store Danske 

Har du hørt om løssplatået i Kina? Det er et landskap som er bygget opp av løss – finkornede sedimentpartikler – og som dekker et område på størrelse med Frankrike.

Mer enn 50 millioner mennesker er bosatt her, og terrasselandskaper utsatt for erosjon preger denne utarmede delen av Nord-Kina. Jordbruket er helt avhengig av disse avsetningene av løss.

Men fram til nå har ikke forskerne visst hvor partiklene kom fra eller hvor gammelt landskapet er.

Endrer tidligere forståelse

Den nye forskningen endrer dette.

Forskerne vet nå at platået er om lag 3,6 millioner år gammelt, og at løsspartiklene ble transportert dit av et av verdens største elvesystemer, Huang He – også kalt Den gule flod – hele veien fra det nordøstlige Tibet.

– Det endrer forståelsen av landskapet fullstendig, uttaler en av forfatterne, Thomas Stevens, som er førsteamanuensis ved Uppsala Universitet.

– Det utfordrer også oppfatningen av den rollen Huang He-elven har i å transportere erodert sediment fra land og helt ut til havet.

Mysteriet er løst

Thomas Stevens og teamet hans avdekket platåets hemmeligheter gjennom avleiringene i Huang He-elvens veldige vannmasser.

De analyserte mineralene som ble funnet på både løssplatået og i sedimentene til elven. Mineralet zirkon gir et unikt fingeravtrykk av hvor sedimentene stammer fra. Det avslørte at løsspartiklene stammer fra det nordøstlige Tibet.

I 3,6 millioner år har løsspartiklene blitt båret av Huang He-elven, hele veien fra det nordøstlige Tibet. Her har de blitt plukket opp av vinden og transportert videre til platået.

Tidligere var teorien at partiklene blåst inn fra et ukjent sted, og at Huang He fjernet avleiringer fra landskapene.

Det kinesiske løssplatået ligger sør for Gobiørkenen, vest for Beijing. Området har i de siste 3,6 millionene år blitt bygget opp av løssavleiringer og dekker nå et område på størrelse med Frankrike.  (Foto: Paul Kapp, University of Arizona, USA)
Det kinesiske løssplatået ligger sør for Gobiørkenen, vest for Beijing. Området har i de siste 3,6 millionene år blitt bygget opp av løssavleiringer og dekker nå et område på størrelse med Frankrike. (Foto: Paul Kapp, University of Arizona, USA)

– Det skriver historien fullstendig om, forteller Stevens.

Stor hit blant geologer

Jan-Pieter Buylaert, førsteamanuensis ved DTU, beskriver resultatene som radikale og nye.

– De har avgjort en av forskningens store debatter ved å svare på spørsmålet om hvor disse sedimentene kom fra, forklarer Buylaert.

Professor Andrew Murray fra Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet er enig.

– Det er veldig viktige nyheter for oss som forsker på historien til dette landskapet.

Forhistoriske registreringer av klimaendringene

Løssplatået er ikke bare viktig for de som bor der. Det har også stor betydning for geologer og klimaforskerne. Området leverer viktige data om klimaendringer for flere millioner år siden.

– Dette er nok de viktigste registreringene av klimaendringene vi har på land fra kvartærtiden – som er den yngste geologiske perioden i jordens nye tid, og som dekker de siste to millionene år.

Ifølge Murray er det utrolig viktig for klimaforskerne å forstå nøyaktig hvordan platået ble dannet for å kunne avdekke mange ulike signaler om klimaendringer. Det gjelder også endringene som finner sted i dag.

Jan-Pieter Buylaert er enig.

– En bedre forståelse av dette landskapet er viktig. Det kan hjelpe oss med å forstå det globale klimaet, avslutter han.

Referanse:

Junsheng Nie m.fl: Loess Plateau storage of Northeastern Tibetan Plateau-derived Yellow River sediment. Nature Communications, 2015. DOI: 10.1038/ncomms95. Sammendrag.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic.

Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard