En internasjonal forskergruppe har laget et europeisk atlas over årringer.

Atlaset går 1000 år tilbake i tid og viser hvordan klimaet har vært i forskjellige områder fra år til år.

Blant annet viser det seg at forskjellige steder i Europa opplevde massiv tørke i 1540, 1616, 1893 og 1921. Årene mellom 1315 og 1317 var derimot svært våte på hele kontinentet, noe som resulterte i den berømte hungersnøden som tok livet av millioner av mennesker.

Forskningen viser også at flere europeiske tørkeperioder falt sammen med tilsvarende hendelser i Asia og Nord-Amerika, noe som tyder på globale fellesårsaker.

Den nye studien kan ifølge en av bidragsyterne brukes til å lære mer om både fortiden og fremtiden.

– En detaljert innsikt i fortidens klima kan brukes til å studere hvordan folk ble påvirket. Vi kan også vise hvordan hva klimaendringene vil bety i fremtiden. Det gjelder for eksempel Midtøsten, hvor klimaendringene vil gjøre området ekstremt tørt, forteller seniorforsker Niels Bonde ved Nationalmuseet i København.

Den nye studien er nettopp offentliggjort i det tidsskriftet Advances in Science.

Isforsker: Viktig å kombinere is og trær

Førsteamanuensis Anders Svensson forsker på iskjerner og fortidens klima ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet.

Han mener den nye studien er viktig fordi den viser den regionale variabiliteten i fortidens klima. Dessuten mener Svensson det er spennende å sammenligne klimadata fra årringene med historiske kilder.

– Det er en interessant studie. Det er viktig at vi henter inn så mye kunnskap som mulig om fortidens klima. På den måten kan vi si noe om hvordan klimaet vil utvikle seg i fremtiden. Kombinasjonen av data fra årringer og iskjerner gir et mye bedre innblikk i fortiden, siden årringer kan si noe om de regionale forskjellene, mens iskjerner kan gå lenger tilbake i tid og dessuten si noe om temperaturen, sier Svensson.

Opptil 2000 års klimahistorie

I den nye studien har forskerne samlet inn data om årringer i trær fra Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Årringene gir et presist bilde av været fra år til år. Er en årring tynn, har det vært et tørt år.

Ved å studere overlappende årringer fra gammelt treverk, for eksempel fra gamle bygninger, har forskerne klart å lage en nøyaktig klimaoversikt som går opp 2000 år tilbake i tiden for noen områder.

Niels Bonde har bidratt med data fra furutrær i det sørlige Norge.

– Informasjonen fungerer begge veier. Vi kan bruke treverk fra hus vi kjenner alderen på til å lage en vekstkurve for trær i et gitt område og dermed en klimaoversikt tilbake i tiden. Vi kan også bruke vekstkurvene til å datere treverk i gamle hus, slik at vi kan se når trærne har blitt felt, forteller Bonde.

Anders Svensson er imponert over at forskerne har samlet så mye data.

– Det er et imponerende logistisk arbeid. Det er flott at de har data fra hele Europa, sier Svensson.

Oppdaget vulkanutbrudd

Det nye atlaset kan gi mer kunnskap om klimaet i interessante historiske perioder. Ifølge Niels Bonde kan forskerne se hvordan klimaet har ført til hungersnød, for eksempel i 1315 til 1317.

Historikere kan også finne tegn på andre klimafenomener, for eksempel oversvømmelser, og se hvordan disse begivenhetene har skapt folkevandringer og endringer i samfunn og kultur.

Atlaset kan også brukes til å oppdage helt spesielle fenomener.

– For eksempel har forskere fra Belfast brukt årringer til å vise at det omkring var et vulkanutbrudd sted ett eller annet sted i verden i år 536. Det må ha påvirket de som levde i nærheten, sier Bonde.

Fremtidens klimaflyktninger

Atlaset kan også brukes til å si noe om fremtidens klima. For eksempel kan klimaforskere se hvordan varme år har påvirket nedbørsmengden i Midtøsten.

Hvis et allerede tørt område blir enda tørrere, får det store menneskelige konsekvensene.

– Det er viktig at vi kan si hva som skjer når det blir veldig varmt og tørt. Dermed kan vi si noe om hvor fremtidens klimaflyktninger vil komme fra, sier Bonde.

Referanse:

Edward R. Cook m.fl: Old World megadroughts and pluvials during the Common Era. Advances in Science, november 2015. DOI:/1/10/e1500561. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.