Annonse
Et julekort fra 1853, utgitt av det amerikanske trykkeriet Currier and Ives.

Hvorfor vil vi ha hvit jul?

SPØR EN FORSKER: Hva er egentlig sammenhengen mellom Jesus-barnets fødsel i Bethlehem og et landskap dekket av snø?

Publisert

De fleste er nok enige om at det er fint med hvit jul.

Men hvorfor?

En av våre lesere ser ikke helt sammenhengen mellom hvit jul og feiringen av Jesus og spør derfor:

«Hvorfor vil vi så gjerne at det skal være snø i julen? Det blir jo jul uansett. Jesus ble jo født i Bethlehem, og der det er lite snø.»

Spørsmålet går til historiker Caroline Nyvang fra Det kongelige bibliotek i Danmark og miljøarkeolog Morten Fischer Mortensen fra det danske Nationalmuseet.

Eldre enn kristendommen

Caroline Nyvang er enig i at det er litt rart at vi håper på snø når vi feirer Jesu fødsel.

Årsaken er at julen har røtter i en norrøn feiring som ikke har noe å gjøre med de kristne tradisjonene.

– Julen er mye eldre enn kristendommen. Tidligere hadde de midtvinterfeiring, en fest som markerte at det var nyttår og at høstslaktingen var overstått. Det feiret de med å holde gilder og festmåltider, forklarer Nyvang.

Men det forklarer ikke hvorfor vi er så glade i snø i jula.

Nyvang forteller at det ikke finnes forskning på akkurat det spørsmålet, men det finnes faktisk to ulike forklaringer.

Sansedyrkelse

Den ene forklaringen handler om at vi dyrker sansene i jula og lar nostalgien styre.

– Vi bruker bevisst og ubevisst sansene våre til å øke verdien av en opplevelse. I julen er det for eksempel viktig med bestemte dufter, sier Nyvang.

Snøen påvirker både syn og hørsel.

Snøen er en slags prikken over i-en for de sanseinntrykkene vi forbinder med julen.

Særlig i film- og reklamebransjen er de flinke til å utnytte disse assosiasjonene, ifølge Nyvang.

Landlig idyll

Den andre forklaringen er historisk.

Forestillingen om den hvite julen har sitt opphav tidlig på 1800-tallet.

– Da vi begynte å feire julen, var det etter tysk modell. Vi tok treet inn i stuen og begynte å idyllisere en spesiell form for jul med landlig idyll, forteller Caroline Nyvang.

En oversikt over hvor ofte og hvor lenge isbåtstransporten var i bruk år for år. I løpet av hundre år var det fire eller fem tilfeller der Storebælt var dekket av is mer enn 100 dager i trekk.

– På de julekortene man begynte å sende hverandre, kan man se hester på vei til julegudstjenesten gjennom et landlig, snødekket landskap.

Oftere hvit jul før i tiden

At det oppsto sterke assosiasjoner mellom snø og juletid, finnes det en god forklaring på, ifølge Morten Fischer Mortensen.

Den lille istiden var en kuldeperiode. Fra senmiddelalderen fram til midten av 1800-tallet var det kaldere i Europa enn i dag.

Den danske staten skulle sikre transporten av post mellom landsdelene, og derfor ble det ført nøye regnskap når isen var for tykk for seilskipene.

Det var den om lag annethvert år. Da tok de i bruk joller de kunne slepe over isen.

– Det er tydelig at det var kaldere i den lille istiden, og derfor må vi gå ut fra at hvit jul var forholdsvis vanlig, forteller Mortensen.

Framtiden er grå og mild

Det er altså godt belegg for at den hvite julen ikke bare er et oppdiktet ideal.

Spørsmålet er om klimaendringene vil innebære at julen i framtiden blir uten snø.

– Det er ganske tilfeldig om det blir hvit jul, forteller klimatolog John Cappelen fra DMI.

– Selv om man overordnet sett forventer færre dager med snø i framtiden, påvirker det ikke sjansene for hvit jul i noen særlig grad.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS