I årene 1866-1915 utvandret nærmere 70 000 trøndere til Amerika. Hver tredje mann og hver fjerde kvinne valgte i denne perioden å forlate familie og det trygge hjemlandet for å finne seg et nytt hjem tusenvis av mil hjemmefra.  

De fleste seilte ut fra Trondheim, som hadde landets største utvandrerhavn etter Oslo. Fra Trondheim dro emigranter også fra Nord-Norge, fra Sverige og fra Finland.

Hva fikk dem til å reise, og var det de smarteste som forlot Trøndelag i løpet av disse årene? Jeg bruker data fra kirkebøker med konfirmasjonskarakterer, folketellinger og emigrasjonsprotokoller for å avdekke dette i min doktorgrad.

Over en halv million nordmenn reiste

I seilskutenes tid forlot emigrantene byen i vårmånedene fra april til juni. Da dampskipene overtok, ble trafikken spredt mer ut over året, men fortsatt var det om våren og forsommeren de fleste emigrantene strømmet til byen. De skulle ha mat og husvære mens de ventet på at skipet ble klart for avgang. Det var formaliteter som skulle ordnes. Og det var slekt og venner som kom for å vinke farvel.

Masseutvandringen fikk raskt nasjonalt omfang etter at den amerikanske borgerkrigen var avsluttet i 1865. I løpet av det halve århundret frem til første verdenskrig var antall emigranter fra Norge ca. 670 000. De fleste av dem var unge folk i alderen 15 til 35 år.

På denne tiden fikk hver gifte norske kvinne i gjennomsnitt fem barn. Det gjorde at det ble trangt om jobbene i Norge. Antall emigranter varierte over tid, gjerne slik at det var flest som reiste i økonomiske motgangstider med konkurser og innskrenkinger i et næringsliv i tidlig industrialisering. Omtrent en fjerdedel av kvinnene og en tredjedel av mennene fra Trøndelag som ble født mellom 1846 og 1886, hadde reist ut av landet før de fylte 40 år. Det dreide seg om dype innhugg i hvert av disse førti årskullene mens de var i sin mest arbeidsdyktige alder.

Hvem var det som dro?

Mange har stilt spørsmålene: Hvem var det som emigrerte? Hva var deres sosiale bakgrunn, og var det de beste som forlot landet?

Dette er spørsmål som det ikke er lett å finne svarene på, ettersom de fleste emigranter ble ført inn i emigrasjonsprotokollene som «arbeider» eller «pige» uten nærmere spesifikasjon. De ble heller ikke testet på styrke eller intelligens.

For å få mer kunnskap om dem, er det nødvendig å søke dem opp i andre kilder – fortrinnsvis kirkebøker og folketellinger. Det har jeg gjort i en studie som gjelder livsløpene til de 4942 jentene og guttene som ble født i Trøndelag i 1855. Jeg kaller dem trønderkohorten 1855.

Ved konfirmasjon omkring år 1870 var en fjerdedelav denne kohorten allerede døde, og flere falt fra i årene som fulgte. Jeg har fulgt emigrantene blant dem frem til tid for utvandring, og jeg har sammenliknet dem med de som etablerte seg i Norge.

Blant de overlevende ved 35 års alder hadde omtrent en fjerdedel av trønderkohortens kvinner og ca.  en tredjedel av dens menn emigrert til Amerika, slik tilfelle var også for andre nordmenn i deres generasjon. Men hvem var det som emigrerte, og hvem var det som etablerte seg i Norge?

Flest emigranter med landbruksbakgrunn

Omtrent 90 prosent av trønderkohorten 1855 ble født som barn til fedre med yrke i landbruket, hele 65 prosent som barn til husmenn og dagarbeidere. Derfor var det naturlig nok folk med bakgrunn fra landbrukets underklasse som dominerte blant utvandrerne.

Slik var det også blant de som etablerte seg i Norge, men av dem var det litt flere med gårdbrukerbakgrunn. Også når det gjelder det fåtallet av kohorten som var barn av handelsmenn, håndverkere og offentlige tjenestemenn, finner jeg en forholdsvis likelig fordeling på emigranter og gjenværende i Norge.

For trønderkohorten 1855 var altså emigranter og de som ble værende i Norge ganske like, hvis man kun så på sosial bakgrunn. Utvandrerne representerte dermed et tverrsnitt av befolkningen hva gjelder yrkesbakgrunn.

Emigrantene var vanlig, norsk ungdom

Når det gjelder spørsmålet om det var de beste – blomsten av landets ungdom – som emigrerte, gir konfirmasjonskarakterene grunnlag for et svar. Kohorten ble konfirmert etter overhøring hvor alle ble eksaminert. Karakterene som er bevart i kirkebøkene, gir ikke noen fullstendig vurdering av konfirmantenes kvalifikasjoner, men de forteller noe om skoleflinkhet, for konfirmantene skulle være i stand til å lese og gjøre rede for katekismens forklaringer.

Min oversikt over kohortens karakterer viser at det var litt flere med beste karakter – særdeles eller meget tilfredsstillende – blant de gjenværende i Norge, men forskjellen var ikke stor. Og andelen som fikk karakteren tilfredsstillende eller bedre var den samme blant emigrantene og de gjenværende.

Min undersøkelse av et stort regionalt fødselskull viser altså at fordelingen etter sosial tilhørighet var temmelig lik for emigrantene og for de som etablerte seg i Norge, og at det samme gjaldt fordelingen av mer og mindre skoleflinke. Etter viktige kriterier var altså trønderkohortens emigranter og dens gjenværende i Norge nokså like.

Hverken hjerneflukt eller sosial dumping

Det kan være at dette ikke stemmer for andre årskull. Hvis vi likevel antar at fordelingen var omtrent den samme i de andre årskullene, , er dette et viktig resultat.

Da betyr det at både de som tok fatt på nybyggerlivet i Amerika, og de som tok del i moderniseringen av Norge hadde omtrent samme bakgrunn og egenskaper som de norskfødte samlet sett. De levde sine liv som voksne på to atskilte kontinenter med forskjellige muligheter og utfordringer, men de hadde i utgangspunktet samme sosiale bakgrunn og samme kvalifikasjoner som mer og mindre skoleflinke.

Dermed kan vi trekke en foreløpig konklusjon om at utvandringen til Amerika ikke førte til en hjerneflukt fra Trøndelag, og at det heller ikke dreide seg om sosial dumping.