Forskeren forteller: Tilpasset kirkeliv

Både før og nå har kirken endret sine gudstjenester i henhold til endrede politiske og kulturelle forutsetninger. Merethe Roos forsker på kirkelivet på slutten av 1700-tallet og forteller her om arbeidet sitt.

Balthasar Münter (1735-1793). Kunstner: C.A. Brummer. Det Kongelige Bibliotek.
Balthasar Münter (1735-1793). Kunstner: C.A. Brummer. Det Kongelige Bibliotek.

Trodde du at det bare var i våre dager kirken ville ha enklere gudstjenester som var mer tilpassede folket? Da kan det hende du må tro om igjen.

I min doktoravhandling fant jeg tydelige paralleller til dette i dansk kirkeliv på slutten av 1700-tallet. Hos en av de viktigste prestene i det sene 18. århundrets København finnes klare tendenser til å forandre forkynnelsen i henhold til endrede kulturelle og politiske forutsetninger.

Denne presten var Balthasar Münter (1735-1793), prest i den innflytelsesrike St. Petri menighet i den danske helstatens hovedstad.

Rik og berømt prest

Balthasar Münter virket som prest i den største tyske menigheten i København mellom 1765 og 1793. Han oppnådde internasjonal berømmelse fordi han omvendte den dødsdømte statslederen Johann Friedrich Struensee til kristendommen før han ble henrettet.

Struensee ble utnevnt til den danske kongens livlege, men hadde ambisjoner som strakk lengre enn dette. Han innledet et intimt forhold til dronningen, og utnevnte seg selv til nasjonens enehersker etter å ha blitt far til dronningens datter i 1771. Struensee var glødende ateist, og styrte nasjonen etter den franske opplysningens idealer. Natten mellom 16. og 17. januar ble han styrtet gjennom et kupp, og det ble bestemt at han måtte bøte med livet for sin urettmessige forståelse av seg selv som statsleder.

I de siste ukene før han så sitt endelikt ved Østerfælled i København, fikk han Balthasar Münter som sjelesørger. Boken hvor Münter rapporterte om sine samtaler med den dødsdømte greven ble oversatt til tallrike språk og utgitt i mange utgaver *. Her viser han seg som en teolog av opplysningens støpning, som viser hvordan kristendommen kan forenes med stadig økende krav til rasjonalitet og intellektuell forståelse.

Münter stoppet ikke sin litterære produksjon der. Helt siden han ankom København hadde han utgitt sine prekener som skisser, og fra 1778 startet han å legge ut hele prekener for salg i forkant av søndagens gudstjenester. Dette gjør at vi har en komplett prekensamling fra 16 år av Balthasar Münters virke. I tillegg til prekenene, utga han også undervisningsmateriale, sangtekster og utlegninger av hva han forstod som kristendommens vesen.

Skiftende tider – skiftende politikk

I avhandlingen har jeg analysert Münters tekster fra perioden mellom 1772 og 1793, og stilt spørsmål ved hvor vidt han endrer sin forkynnelse og undervisning i tråd med omgivelsene sine og sin tid. Det er god grunn til å stille disse spørsmålene. I det gitte tidsrom styres den danske helstaten av to vidt forskjellige regjeringer.

Teologen Ove Høegh-Guldberg, statsminister mellom 1772 og 1784, ble kjent som en konservativ statsleder, og som en som forsøkte å holde tilbake strømninger fra alt som kunne virke moderne. Han holdt også en stram hånd rundt kirken, og var nøye med å se til at ikke helstatens prester åpnet opp ved noe som kunne betvile kirkens dogmatiske autoritet.

 Da Andreas Peter Bernstorff kom til makten i 1784, ble det imidlertid nye tider. Dette gjaldt også for kirken. Bernstorff var orientert mot det sentrale Europa, og ville gjerne at kontinentale idéer om frihet, rettferdighet og likhet skulle få fotfeste i den danske helstaten. Som statsleder var regjeringen Bernstorff tilsynelatende lite opptatt av kirken, og mange av de restriksjonene som ble innført under Høegh-Guldberg ble nå opphevet. Dette betød at man fra offentlig hold nå stilte seg likegyldige til hvor vidt kirken modernisterte og forenklet sitt budskap.

Skiftende tider – skiftende forkynnelse

Ved å nærlese Balthasar Münters skrifter fra disse regjeringsperiodene har jeg funnet at det er åpenbare forskjeller i hans forkynnelse og undervisning. Den mest iøyenfallende forskjellen ligger i måten preknene er bygget opp på: mens han under Høegh-Guldbergs regjeringsperiode holder seg til de forhåndsvalgte prekentekster, er hans prekener fra 1785 deler av en rasjonalisert og sammenhengende historisk beretning om Jesu liv og virke.

Dermed får hans publikum ta del i en historiefortelling, mer enn de får høre om enkelthendelser knyttet til Jesu liv. På enda nærmere hold oppdages flere ulikheter: det er grunnleggende forskjeller i hvordan han omtaler menneskets relasjon til den offisielle gudstjenesten og kristendommens målsetting blir i økende grad en praktisk-moralsk livsførsel. Etter Bernstorff kommer til makten, lar Münter seg klart påvirke av de nye trender: Det er snakk om modernisering, forenkling og rasjonalisering av det budskap går til kirken for å høre.

Dermed blir Balthasar Münter en prest som ikke bare signaliserer hvordan opplysningstidens kirke forandrer seg, han forkynner også på en måte som man kan trekke klare paralleller til i dag. I Den norske kirkes liturgireform, som har pågått de siste år og som fremdeles ikke er avsluttet, er sted- og tidegnethet honnørord.

Her fremstår det som et ideal at forkynnelsen skal imøtekomme den enkelte menighetens behov, på det stedet hvor den måtte befinne seg. Den foreliggende avhandlingen gir dermed ikke bare ny historisk kunnskap, men den imøtekommer også problemer og diskusjoner som Den norske kirke og de institusjoner som utdanner prester og kirkelige arbeidere kontinuerlig står ovenfor.

Referanser:

Merethe Roos (2010): Post Struensee. En undersøkelse av praxis pietatis i St. Petri menighet iKøbenhavn 1772-1793, med utgangspunkt i Balthasar Münters forfatterskap. Doktoravhandling, Det teologiske menighetsfakultet.

* Bokens navn var Die Bekehrungsgeschichte des vormahligen Graf Johann Friedrich Struensee.

Powered by Labrador CMS