Da «jeget» kom i sentrum

Ideen om individets selvbestemmelse og frihet begynte sin reise med Romerrikets fall. Den gikk over reformasjonen, via den franske revolusjon til våre dagers moderne samfunn.

Publisert
På 1750-tallet ble ideen til et nytt «jeg» skapt. I dag er det ført ut i livet. Vi ser på oss selv som frie, autonome individer med hver våre tanker, motiver og følelser. Men slik har det ikke alltid vært. (Illustrasjonsfoto: yosoyjulito (flickr) / CC BY-SA 2.0)
På 1750-tallet ble ideen til et nytt «jeg» skapt. I dag er det ført ut i livet. Vi ser på oss selv som frie, autonome individer med hver våre tanker, motiver og følelser. Men slik har det ikke alltid vært. (Illustrasjonsfoto: yosoyjulito (flickr) / CC BY-SA 2.0)

Det var en gang Gud, far og høvding dikterte tanker og tilværelse.

I dag ser vi oss selv som individualister. En flokk autonome «jeg» hvor snorene til dukkeføreren er klippet over.

Det nye «jeget» kom fra filosofien og revolusjonerte måten å forstå mennesket og samfunnet på, og det ble bakgrunnen for den franske revolusjonen, menneskerettighetene og moderne demokrati.

Romerrikets fall er startpunktet

Det nye «jeget» var et produkt av noe som begynte på 1750-tallet, nemlig det moderne prosjektet.

Men grunnsteinene ble lagt allerede 400 år e.Kr., da Romerriket var på sammenbruddets rand.

27. februar år 380 ble kristendom statsreligion i Romerriket. 100 år senere kollapset det store riket. Kollapsen innebar at den kristne kirken tok over som den dominerende maktfaktoren.

Paradoksalt nok var det nettopp kristendommens dominans i middelalderen som starter et skred mot vårt moderne antireligiøse syn på jeget.

– Kirken ble den eneste maktstrukturen i 500 år, mens resten av Europa ligger i fryseren etter Romerrikets kollaps. Det var en tilfeldighet som ble startpunktet for prosessen mot det moderne prosjektet, men da prosessen først begynte å rulle, ble tilfeldighetene avviklet, forteller professor Hans-Jørgen Schanz, leder for Avdeling for Idéhistorie ved Aarhus universitet.

Det er kristendommens menneskesyn som er interessant. Det personlige forholdet mellom den enkelte og Gud.

Luther satte søkelys på Gud og individet

Den tyske sosiologen Max Weber har beskrevet hvordan kristendommen med sitt subjektive gudsforhold satte fart i vårt liberalistiske og rasjonelle samfunn.

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) (Portrett: Maurice Quentin de La Tour, 1753)
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) (Portrett: Maurice Quentin de La Tour, 1753)

Han framhever særlig Luther og reformasjonen, som begynte i 1517, som den store fødselshjelperen.

– Under reformasjonen kjempet lutheranerne for at hver kristen skulle ha et særlig forhold til Gud – utenom kirken som institusjon. Dermed ble gudsforholdet ekstremt individualisert. Som Luther sa: «Enhver kristen er sin egen prest», forteller Schanz.

Han legger imidlertid vekt på at hele tanken om menneskets personlighet ikke kommer med verken kristendommen eller moderniteten.

Helt siden vi har brukt ordet «jeg», har vi kunnet snakke om en personlighet. Men på for eksempel Platons eller Aristoteles’ tid var det en personlighet bundet av familien og religionen – ikke et fritt «jeg».

Locke, Smith, Kant og Rousseau

På 1750-tallet begynte det å krible blant filosofene. Det er midt i opplysningstiden, og på bakgrunn av ideene og tankene som eksisterte da ble det moderne prosjektet født. En hel sverm av tenkere var knyttet til denne perioden, men særlig fire er verdt å framheve:

Adam Smith (1723-1790) (Portrett: James Tassie, 1787)
Adam Smith (1723-1790) (Portrett: James Tassie, 1787)

John Locke (1632-1704) og tankene hans om individers frihet, likhet og suverenitet;

Adam Smith (1723-1790) – kapitalismens far med sine tanker om de frie markedskreftene;

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) og ideen om at mennesker i naturtilstanden er frie og gode. Ideene hans om folkeviljen framfor monarki bidro til den franske revolusjonen.

Immanuel Kant (1724-1804) og morallæren hans, hvor fornuften blir bakgrunnen for moralen vår.

Men hva var egentlig det moderne prosjektet?

Prosjektet hadde fire dimensjoner; fire premisser som måtte oppfylles før det var gjennomført.

Naturen skulle avmytologiseres. Det vil si at naturen ikke skulle forstås gjennom magi og myter.

John Locke (1632-1704) (Portrett: Sir Godfrey Knell, 1697)
John Locke (1632-1704) (Portrett: Sir Godfrey Knell, 1697)

Det offentlige og det private skulle skilles. I det offentlige rom skulle reglene være demokratiske – basert på menneskets fornuft.

Mennesket skulle være myndig og selvbestemmende.

Forholdet til religionen skulle for den enkelte være selvvalgt og privat.

Det tok 250 år, men i dag er prosjektet gjennomført, og derfor sier vi at vesten er en moderne kultur.

Et kollektivt «jeg» i østen

Vi tar det som selvfølge at vi selv kan bestemme religionen vår, utdannelsen vår, kjæresten vår, og hvem vi vil ha som statsminister, men slik er det bare i den vestlige verden.

Immanuel Kant (1724-1804) (Ukjent kunstner)
Immanuel Kant (1724-1804) (Ukjent kunstner)

I andre kulturer tenker man helt annerledes når man sier «jeg». I Asia har de for eksempel et kollektivt syn på individet.

– Vi tenker helt automatisk på selvet som et individ avgrenset fra alle andre og definert ved egne tanker, motiver og følelser. Vi interagerer med hverandre på et ytre plan. Men i Asia forstår man seg selv basert på hvordan andre ser en, sier Tia Hansen, førsteamanuensis i psykologi ved Institutt for Kommunikasjon, Aalborg universitet.

I psykologien har man siden Freud ment at man ikke kan snakke om bevissthet før «jeget» har løsrevet seg, og man har derfor hatt en tendens til å se vestens forståelse av «jeget» som overlegen, men det holder på å endre seg.

– Siden 1990-tallet har man begynt å snakke om en tverrkulturell bevissthet. Tradisjonelt har vestlig psykologi ment at man skulle løsrive seg fra foreldrene for å bli moden, men man er begynt å forstå at hos andre kulturer sees det som noe positivt å bevare relasjonen, sier Hansen.

Hun legger samtidig vekt på at de to forståelsene av «jeget» ikke er motsetninger, men bare to dimensjoner av det samme fenomenet.

Hitler og Stalin var motbevegelsen

Det moderne prosjektet er heller ikke en brolagt vei til paradis.

Totalitære ideologier som nazismen og stalinismen kan bare oppstå i moderne samfunn, ifølge professor Hans-Jørgen Schanz. Her sees en marsj fra 1941. (Foto: Wikimedia Commons)
Totalitære ideologier som nazismen og stalinismen kan bare oppstå i moderne samfunn, ifølge professor Hans-Jørgen Schanz. Her sees en marsj fra 1941. (Foto: Wikimedia Commons)

Riktignok var utbyttet både demokrati og menneskerettigheter, men Hans-Jørgen Schanz peker på at despoter som Hitler og Stalin ogsp var produkter av modernitetens suksess.

– Fenomener som Hitler og Stalin kan bare oppstå i moderniteten, for totalitarismen krever effektiv naturbeherskelse, administrative og kommunikative strukturer. Samtidig bekjemper totalitarismen moderniteten, for her er kjernen underkastelse, mener Schanz.

Dermed ble nazismen og stalinismen modernitetens motbevegelser.

I dag tenker vi sjelden over at tankene våre om selvet og individualiteten ikke er mer enn 300 år gamle.

Slik er det ofte med samfunnsvitenskapelig og humanistisk vitenskap. Begrepene, forståelsen og språkbruken vandrer inn i hverdagslivet, slik at vi ofte ikke er bevisste om opprinnelsen deres.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no
 

Referanse og lenker

Mer om opplysningstiden (engelsk)

Mer om personligheten vår