Hvorfor dro folk hele den lange veien over Atlanterhavet for å flytte til det marginale området som Grønland i middelalderen? Var det mulighetene for å tjene penger på de ettertraktede hvalrosstennene som drev dem?  (Illustrasjon: Mary Evans Picture)
Hvorfor dro folk hele den lange veien over Atlanterhavet for å flytte til det marginale området som Grønland i middelalderen? Var det mulighetene for å tjene penger på de ettertraktede hvalrosstennene som drev dem? (Illustrasjon: Mary Evans Picture)

Hvorfor flyttet folk til Grønland?

Var det ønsket om mer land eller mulighetene for handel som gjorde at folk flyttet til Grønland omkring år 1000? En ny metode kan gi svaret på et mysterium som har frustrert arkeologene.

Publisert

Strontium

Strontium er det 38. grunnstoffet i det periodiske systemet. Det utgjør 0,034 prosent av jordskorpen, primært i form av mineralene celestitt og strontianitt.

Strontium har en rekke fellestrekk med kalsium, noe som gjør at levende organismer behandler stoffet som kalsium; det havner i knoklene, tennene, håret og neglene.

Berømte kunstgjenstander i hvalrosstann

Gunhildkorset er et 28,4 centimeter høyt prosesjonskors fra om lag år 1150. Det finnes ved Nationalmuseet i Danmark og er laget av håndverkeren Liutger. Korset ble laget for Gunhild, som var datter til kong Svein Magnus som antagelig var den danske kongen Svein III Grathe.

Bambergskrinet er fra den andre halvparten av 900-tallet. Det har beslag av forgylt kobber og antagelig hvalrosstann på en trekjerne. Det er trolig produsert i Danmark og finnes ved Bayerisches Nationalmuseum i München.

Sjakkbrikkene fra Lewis er en samling av mer enn 93 sjakkbrikker som i 1831 ble funnet på Isle of Lewis – en del av Hebridene i det vestlige Skottland. De er trolig produsert i Norge mellom 1150 og 1200, og figurene har blitt et av de mest berømte bildene på vikingtiden. Sjakkbrikkene finnes på det skotske nasjonalmuseet i Edinburgh og British Museum i London.

Kilder: denstoredanske.dk og Vikingeskibsmuseet

Hvalrosstann. Det er kanskje ikke et ord som betyr mye for deg – men i begynnelsen av middelalderen, omkring år 1000, klang det av sjelden luksus. Antagelig en gave som var en konge verdig.

Men var det nok til å få en gruppe mennesker til å rykke opp livet med roten? Var muligheten for å handle med hvalrosstenner så attraktiv at de var villige til å seile tusenvis av kilometer ut i Atlanterhavet for slå seg ned på Grønland?

Dette har vært diskutert blant arkeologer i mange år. Konkrete arkeologiske funn og skriftlige kilder har det vært lite av. Men nå kan en gruppe danske forskere presentere et verktøy arkeologene har ønsket seg i årevis.

– Det har vært et stort spørsmål hvor hvalrossene ble fanget. Hvalrosstenner er funnet mange steder, men siden en grønlandsk hvalross biologisk sett er den samme som en islandsk, er det umulig å undersøke handelsrutene. Nå har vi imidlertid et lovende sporingssystem, forteller Karin Margarita Frei, seniorforsker ved Nationalmuseet i Danmark. Hun er en av forskerne bak den nye metoden.

Også Søren Sindbæk, arkeolog og professor i middelalder- og renessansearkeologi ved Aarhus Universitet, er begeistret. Han er en av de andre forfatterne som står på den nye studiet, som er publisert i tidsskriftet World Archeology.

– Nå vet vi at det finnes et svar der ute, og hvilken vei vi skal gå for å finne det. For oss er det et virkelig stort gjennombrudd, sier han. 

Kartlegger handelsruter

Karin Frei er allerede verdenskjent for å ha utviklet en metode som bruker grunnstoffet strontium for å finne ut hvor et menneske har reist og bodd gjennom livet. Slik avslørte hun tidligere i år at jenta fra bronsealderen, som ble funnet på Egtved, ikke var dansk.

Vi får i oss strontium gjennom mat og drikke, og Danmark har en annen sammensetning av varianter av grunnstoffet (isotoper) enn for eksempel Sør-Tyskland. Dessverre er metoden ubrukelig på havet, der strontium-variantene er likt fordelt overalt.

Men en gruppe kanadiske forskere fant ut at det går an å se på blyet i tennene. Det åpnet døra for Karin Frei. Sammen med sin mann, professor Robert Frei fra Københavns Universitet, og bioarkeolog Ashley Coutu fra Aarhus Universitet, undersøkte hun om det var mulig å bruke metoden på hvalrosstenner fra år 1000.

De klarte å bestemme om noen av hvalrosstennene stammet fra Grønland eller Island.

En hvalrosstann sto veldig høyt i kurs i middelalderen. Tennene ble brukt som smykker, til spillebrikker og religiøse utskjæringer. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
En hvalrosstann sto veldig høyt i kurs i middelalderen. Tennene ble brukt som smykker, til spillebrikker og religiøse utskjæringer. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

– Det er første gang vi kan si noe om hvor hvalrosstenner kommer fra. Det åpner en helt ny mulighet for å kartlegge tidlligere tiders handelsruter, sier Karin M. Frei.

Ekstremt verdifull

Handelen med hvalross var viktig for de som bosatte seg på Grønland i norrøn tid.

– Hvalrosstenner var virkelig verdifullt. I vikingtiden begynte de for alvor å få øyene opp for det, forteller Jette Arneborg fra Nationalmuseet i Danmark. Hun har også vært involvert i forskningen og regnes som Danmarks ledende ekspert på disse bosetningene.

– Hvalrosstenner har vært alfa og omega for koblingen mellom Grønland og omverdenen, selv om de har også har hatt andre eksotiske ting å handle med, som isbjørnskinn og hvite jaktfugler.

Da folk flyttet til Grønland omkring år 1000, var det, ifølge de gamle teoriene, for å få tak i mer jordbruksland. Men kanskje var mulighetene for handel viktigere, forteller Arneborg.

– Det er interessant å se hva som får folk til å flytte på seg. Det har alltid noe å gjøre med at de forsøker å gjøre livet bedre, men var det handelen eller landbruket som var avgjørende i dette tilfellet?

Viser grønlandsk handel

I dag tror de fleste arkeologer det har vært jakt på hvalross fra et veldig tidlig tidspunkt på Grønland. Men hvor mye? Det er det springende punktet, forteller Søren Sindbæk:

– Det vil være en stor forskjell på om hvalross fra Grønland var en stor sjeldenhet eller om det fra starten av var en boom. Hvis det er vanlig allerede fra starten av bosetningene på Grønland, er vi virkelig på sporet.

Når vi kommer til 1200-tallet, er det er ingen tvil om at det ble drevet handel med hvalrosstenner mellom Grønland og Nord-Europa. Med det nye verktøyet vil forskerne kunne avgjøre om det samme gjelder for perioden fra år 1000.

– Om det oppsto gradvis over lang tid, eller om det var med på å drive koloniseringen, er et av de store spørsmålene i nordisk middelalder. Hvis folk på Grønland fra start til slutt var bundet tett opp i et europeisk handelsnettverk – ikke bare med Island og Norge – så er det mer enn bare et ønske om nytt jordbruksland som driver disse utvandrerne, sier Søren Sindbæk.

– Vi har ofte sett på disse menneskene som et isolert folk på kanten av verden. Kanskje har de vært tett forbundet med det pulserende livet i handelsbyene rundt omkring i Europa.

– Stort potensial

Rundt omkring på Europas museer finnes det mange kunstgjenstander av hvalrosstann. I middelalderen var det et populært materiale til beslag, bruksgjenstander og religiøse utskjæringer. Derfor var det også en veldig ettertraktet handelsvare.

Det var en eksplosjon i bruken omkring år 1000 – samtidig med at Grønland ble bosatt, forteller Else Roesdahl, som er professor emeritus ved Aarhus Universitet og som har arbeidet med hvalrosstenner gjennom mange år.

– Grunnen til at de var så interessert i hvalross, var at det var vanskelig å få fatt i elfenben på det tidspunktet. Det er derfor ikke sikkert det var oppdagelsen av Grønland som var årsaken, forteller Roesdahl, som fremførte denne teorien selv allerede i 1995. Hun har ikke vært involvert i den nye studien.

Arkeologiske funn avslører at det fantes hvalross på Island i middelalderen – men langt færre enn på Grønland. Kanskje var uorganisert jakt på en hvalross eller to en forløper for en mer strukturert virksomhet blant de som bosatte seg på Grønland tre–fire generasjoner senere, omkring år 1000?

Det vil vise seg når forskerne får avgjort hvor de forskjellige hvalrossfunnene på museene stammer fra. Else Roesdahl har i hvert fall store forventninger:

Diskobukten på Grønland er et av de områdene der forskerne nå skal kartlegge blynivåene. Her mener de det var veldig gode betingelser for jakt på hvalross i middelalderen.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Diskobukten på Grønland er et av de områdene der forskerne nå skal kartlegge blynivåene. Her mener de det var veldig gode betingelser for jakt på hvalross i middelalderen. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

– Det lover godt for fremtiden. Det ser ut til å være veldig gode muligheter for å bestemme hvor hvalrosstann kom fra. Metoden har tydeligvis et stort potensial.

Fortsatt store utfordringer

Så hvorfor har vi ikke svaret allerede? Det er det flere grunner til, forklarer Karin Frei:

Metoden er fortsatt på et tidlig stadium. Det er fortsatt nødvendig å bruke ganske store mengder av tannmaterialet. Problemer er at bly fra lufta forurenser prøvene. Det samme gjelder bly i boret forskerne bruker til å ta prøver. Derfor må man fjerne det ytterste laget for å sikre et rent resultat.

Det er vanskelig å overbevise museene om å låne ut funn når forskerne ikke kan love at de leverer dem tilbake i intakt stand. Frei føler seg likevel overbevist om at hun vil kunne videreutvikle metoden.

Først må hun likevel gjennomføre et enormt prosjekt: kartlegging av blyverdiene på en rekke steder langs kysten av Grønland og Island.

Nærmer seg et endelig svar

Selv hvis alle museumsgjenstandene i hele Europa skulle vise seg å stamme fra Grønland, vil forskerne ikke vite sikkert hvorfor folk flyttet dit.

– Vi vil aldri kunne vite hva som får det enkelte mennesket til å flytte til Grønland, men det er noen forutsetninger som må være på plass; de skal kunne livnære seg, og de skal kunne opprettholde en kontakt med omverdenen, forteller Jette Arneborg.

– De drar jo ikke ut for å isolere seg. De utvider bare den verdenen de er del av – de må hele tiden holde kontakt med den omverdenen. Jeg tror hvalrossfangsten var en forutsetning for bosetningene.

Søren Sindbæk er enig. Han tror ikke folk ville reist til et så marginalt område bare for noen beitemarker.

– Hadde du spurt meg for ti år siden, ville jeg nok ha vært mer i tvil. Men med de resultatene som kommer inn nå, som viser hvor mye flytting det har vært, vil det fortsatt være overraskende – men ikke så mye som tidligere.

Referanser:

Karin M. Frei m.fl: Was it for walrus? Viking Age settlement and medieval walrus ivory trade in Iceland and Greenland. World Archeology, april 2015. DOI: 10.1080/00438243.2015.1025912. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.