Her viser en av arkeologene en stein med innrissede merker. Tunge materialer – for eksempel av stein – er et tegn på fast bosetning.
Her viser en av arkeologene en stein med innrissede merker. Tunge materialer – for eksempel av stein – er et tegn på fast bosetning.

Den svarte ørkenen i Jordan: et arkeologisk skattkammer

Når bestemte folk seg for å slutte å vandre rundt som jegere og sankere – som de hadde gjort i årtusener – for å slå ned seg ett sted og dyrke jorden? Det spørsmålet leter en dansk arkeolog etter svar på i den svarte ørkenen i Jordan.

Fakta

I yngre steinalder skjer en overgang til et samfunn hvor man gradvis etablerte faste boplasser eller små landsbyer. Folk levde da av landbruk og dyrehold.

Utviklingen antas å ha begynt i Midtøsten.

2009. Seks arkeologer traver gjennom ørkenen. I det fjerne kan de skimte restene av vulkaner som for mange år siden dekket alt i mils omkrets i et kullsort lag med lava.

Landskapet er blottet for alt liv, bortsett fra noen beduiner.

Kompasset peker mot nordøst, og Jordans hovedstad Amman ligger omkring 130 kilometer bak dem. Et sted der ute ligger Shubayqa.

– Jeg fikk vite om Shubayqa gjennom arkeologer som hadde arbeidet der tidligere, men de publiserte aldri resultatene sine. Jeg fikk ordnet med tillatelsene og koordinatene, så var det bare et spørsmål om å gå. Det ligger midt ute i ørkenen, forteller førsteamanuensis Tobias Richter fra Københavns Universitet.

Det skulle føre til noen utrolig arkeologiske funn.

Det første skrittet mot landbruk

Utgravingene begynte for omkring fire år siden og har avdekket noen av de første steinbygningene i området.

Tunge slipesteiner og menneskegraver fra like etter forrige istid har de også funnet. Disse funnene er helt sentrale, forteller Richter.

– Vi trodde ikke landbruk skulle spille noen stor rolle, siden det er så øde her i dag. Nå kan vi se at folk har slått seg ned her for opp mot 14 500 år siden. En tung slipestein tyder på at de ble på ett sted over tid. En grav tyder på at stedet har vært viktig for folk.

– Til sammen forteller det oss at disse menneskene har tatt det første skrittet mot landbruket.

En frodig fortid

Shubayqa har gitt forskerne et unikt innblikk i overgangen fra å være jegere og sankere til å bli bønder. Det er blant de eldste funnene fra denne overgangsperioden.

Ifølge Richter er det viktigste likevel noen planterester.

– Vi har funnet planterester som har blitt brent i ildsteder. De er veldig dårlig bevart andre steder.

Det forteller oss at folk begynte å dyrke mer og jakte mindre. Men det forteller også at området var mye frodigere.

– Vi har funnet noen plantearter som overrasket oss – for eksempel halvgress, som minner om siv. De vokser bare der det er mye vann året rundt, sier Richter.

Klarer seg uten DNA

De tørre forholdene gjør at planterestene har holdt seg mye bedre enn andre steder. Bedre teknologi er også en del av forklaringen på funnene.

– Det er ikke noe DNA igjen fra disse menneskene, men vi tror de tilhørte Homo sapiens, som kom fra Afrika. Derfor må vi bygge opp historien ut fra de andre funnene. Her utgjør plantene en viktig del.

Et kjerneområde

Tobias Richter har arbeidet i Jordan i ti år, og han kommer til å fortsette noen år til. I fjor mottok han bevilgninger til å fortsette arbeidet frem til 2017.

Dermed kunne han starte utgravingene ved Shubayqa 6, som ligger omkring en kilometer fra det første utgravingsstedet. Her er funnene litt yngre – antagelig rett før landbruksrevolusjonen slo igjennom for fullt.

– Tidligere har mesteparten av utgravningene skjedd omkring Palestina. Man har ikke hatt noen tro på det nordøstlige Jordan. Disse funnene viser at dette faktisk var et kjerneområde for denne utviklingen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

[gallery:1]

Powered by Labrador CMS