Veggmosaikk av gladiator fra en romersk villa på Kypros. (Foto: Klaus D. Peter, Wiehl, Germany/Creative Commons)
Veggmosaikk av gladiator fra en romersk villa på Kypros. (Foto: Klaus D. Peter, Wiehl, Germany/Creative Commons)

Hva sto på gladiatormenyen?

Romerrikets underholdningskrigere kan ha vært vegetarianere, med litt ekstra aske i dietten.

Publisert

Gladiatorkampene i Romerriket var ekstremt populær og brutal form for underholdning, og sannsynligvis ble det arrangert gladiatorkamper gjennom mer enn 700 år av Romerrikets historie.

Gladiatorkampene skjedde over hele Romerriket.

På grunn av alle de suksessfulle krigene som Roma deltok i, ble det tatt massevis av trenede soldater som fanger. Mange av disse slavene endte opp som gladiatorer.

Nå har sveitsiske og østerrikske forskere analysert beina fra en gladiatorgrav i oldtidsbyen Efesos, som ligger ved middelhavskysten i dagens Tyrkia. Forskerne ville finne ut mer om hvordan dagliglivet og matvanene var for gladiatorene her.

De regner med at graven er fra 200-300 år e.Kr. Restene av 22 gladiatorer har blitt analysert. Resultatene ble sammenlignet med vanlige romerske innbyggere i Efesos, slik at de kunne se om noe spesielt dukket opp i gladiatordietten.

Korn og aske

Det viste seg at alle, både gladiatorer og ikke-gladiatorer spiste mye hvete og bygg, noe som sannsynligvis var hovedingrediensen i dietten deres. Samtidig spiste de nok veldig lite kjøtt.

Men, det ble funnet noe rart i gladiatorbeina. Forskerne fant indikasjoner på at gladiatorene drakk en askedrikk, laget av trær.

Denne askedrikken blir nevnt i flere historiske kilder, blant annet hos naturforskeren og forfatteren Plinius den eldre. Han skrev Naturalis Historia, et enormt innflytelsesrikt leksikon, som ble skrevet rundt år 77 e.Kr.

Askedrikken kan ha vært et slags kosttilskudd for gladiatorene, som trodde at aske gjorde kroppen sterkere og mer motstandsdyktig.

Aske inneholder mye kalsiumkarbonat, og siden gladiatorene stort sett spiste korn, fikk de ikke i seg nok kalsium for å bygge opp beina. Historiske kilder beskriver hvordan gladiatorene helte i seg askedrikker, planter eller brent tre blandet med vann, som umulig kan ha smakt noe særlig godt.

Biblioteket i Efesos, i samme by som gladiatorgraven ligger. (Foto: Benh LIEU SONG/Creative Commons)
Biblioteket i Efesos, i samme by som gladiatorgraven ligger. (Foto: Benh LIEU SONG/Creative Commons)

Isotoper i beina

Forskerne har undersøkt isotoper av forskjellige stoffer i beina til de avdøde romerne, og restene skal fortelle hva slags mat de spiste.

Nivåene av strontium og kalsium i beina til gladiatorene var mye høyere sammenlignet med den vanlige befolkingen. Det kan indikere stort inntak av denne askedrikken, selv om forskerne ikke kan utelukke en annen kalsiumkilde, for eksempel meieriprodukter.

Beina etter de voksne og eldre gladiatorene var spesielt kraftige og viste tegn på rask utskiftning. Dette kan se ut som de ble utsatt for intens trening, som for eksempel løping og hopping med tungt beskyttelsesutstyr.

Selve gravplassen ble funnet på begynnelsen av 1990-tallet, i ruinene av Efesos, som var en viktig og rik havneby i hundrevis av år, og som fikk oppsving etter at romerne tok over byen rundt 130 f.Kr.

Byen var kjent for et enormt tempel til guden Artemis, et av oldtidens syv underverker, og biblioteket i byen. Etter naturkatastrofer og krig skrumpet byen inn til en liten landsby i siste halvdel av det første årtusenet e. Kr.

Referanse:

Sandra Lösch, m.fl: Stable Isotope and Trace Element Studies on Gladiators and Contemporary Romans from Ephesus (Turkey, 2nd and 3rd Ct. AD) - Implications for Differences in Diet  DOI: 10.1371/journal.pone.0110489