Bare 28 prosent av kommunene i Norge plasserer ansvaret for folkehelse hos ledelsen i kommunen. I Modum kommune i Buskerud har rådmannen tatt ansvar. Her må alle sektorer bidra med tiltak for å forebygge sykdommer i befolkningen. Her arrangeres det zumba for alle i hagen på kommunens frisklivssentral. (Foto: Modum kommune)
Bare 28 prosent av kommunene i Norge plasserer ansvaret for folkehelse hos ledelsen i kommunen. I Modum kommune i Buskerud har rådmannen tatt ansvar. Her må alle sektorer bidra med tiltak for å forebygge sykdommer i befolkningen. Her arrangeres det zumba for alle i hagen på kommunens frisklivssentral. (Foto: Modum kommune)

Mange kommuneledere tar ikke ansvar for folkehelse

Rådmannen og ordføreren har ansvar for folkehelsa i kommunen sin. Men i mange kommuner tar de ikke dette ansvaret.

Publisert

Folkehelse skapes stort sett alle andre steder enn i helsetjenesten. Det er både Verdens helseorganisasjon og norske myndigheter enige om.

Derfor kom lov om folkehelse i 2012. Denne skulle få ledelsen i kommunene til å tenke helt nytt om folkehelse. Nå skulle folkehelsearbeidet ut av helsesektoren og integreres i kommunale planleggingsprosesser.

Dessverre har det ikke gått helt som planlagt.

Bare 28 prosent plassert i ledelsen

Forskere ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Norsk institutt for by- og regionforskning og Universitetet i Bergen har sett på hvordan folkehelsearbeidet er organisert i kommunene.

Å ansette en folkehelsekoordinator ble sett på som et av de viktigste virkemidlene for å få til et folkehelsearbeid på tvers av sektorene.

Rett før den nye loven kom i 2012 hadde over tre av fire kommuner ansatt en folkehelsekoordinator. Men bare 22 hadde 70 prosent stilling eller mer.

De fant at bare 28 prosent av kommunene hadde plassert folkehelsekoordinatoren der han eller hun hører hjemme, nemlig på rådmannsnivå. 49 prosent av kommunene organiserte stillingen under helsetjenesten.

Det handler om samarbeid

Susanne Hagen ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud mener flere ordførere og rådmenn må sette folkehelse på dagsordenen i kommunen sin.  (Foto: Høgskolen i Vestfold og Buskerud)
Susanne Hagen ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud mener flere ordførere og rådmenn må sette folkehelse på dagsordenen i kommunen sin. (Foto: Høgskolen i Vestfold og Buskerud)

Susanne Hagen, doktorgradsstipendiat ved HBV, har vært nysgjerrig på hva som kjennetegner de kommunene som organiserer folkehelsearbeidet godt.

Hun finner at verken kommunens størrelse, politisk profil, økonomi eller sosioøkonomiske status, det vil si sosiale utgifter, arbeidsledighet, utdanningsnivå og inntekt, betyr noe. Dette overrasker henne.

Det ser ut som om det bare handler om en ting, nemlig samarbeidskultur.

– Evne til samarbeid ser ut til å være det viktigste verktøyet for å skape gode liv for innbyggerne i norske kommuner. Og det  kan virke som om noen kommuner har mer vilje til samarbeid enn andre, sier Hagen. 

Folkehelse er mer enn mat, drikke og trening 

At ansvaret er plassert på toppen, er svært viktig.

Folkehelse handler om summen av påvirkninger i hverdagslivet, ikke bare hva du selv spiser og drikker og hvor mye du trener, mener Hagen.

Folkehelse handler om å planlegge boligområder slik at alle, uavhengig av sosial status og posisjon, kan få nyte kveldssola. Det handler om at du har gode grøntområder. Om at barn og eldre er med på å lage fritidstilbud i kommune. Om at svømmehallen fungerer. Og om at næringslivet i kommunen bidrar til arbeidsplasser for innbyggerne sine.

– Derfor må spørsmålene om folkehelse i kommunen være plassert der beslutningene skjer, sier hun.

Ikke bare reparasjon

Forskeren trekker fram noen eksempler på kommuner som gjort folkehelse til noe mer enn et tema for festtaler. Dette er kommuner som satser på å skape gode liv før de trenger å reparere dem.

Modum kommune i Buskerud er en av dem. De ønsker å være en foregangskommune i landet på folkehelse

Modum har utfordringer innen folkehelse. Kommunen har mange innbyggere med livsstilssykdommer, de har en høyere andel uføre og flere med psykiske lidelser enn landet for øvrig.

Rådmann Aud Norunn Strand i Modum kommune har innsett at kommunen har utfordringer med folkehelsa. Dette har nå blitt et satsingsområde for alle etater i kommunen.   (Foto: Modum kommune)
Rådmann Aud Norunn Strand i Modum kommune har innsett at kommunen har utfordringer med folkehelsa. Dette har nå blitt et satsingsområde for alle etater i kommunen. (Foto: Modum kommune)

Rådmann Aud Norunn Strand forteller at Modum opprettet stilling som folkehelsekoordinator i 2007, og denne ble plassert i rådmannens stab. Deretter organiserte de et team med nøkkelpersonell fra alle etater.

– Vi hadde et stort fokus på at dette ansvaret ikke bare måtte plasseres i helsesektoren. Her skulle alle bidra. Vi brukte mye tid på ledersamlingene på å formidle de utfordringer kommunen har og hvordan de enkelte sektorene kunne bidra. Folkehelse ble fra da av et satsingsområde i vår kommune.

Lavterskeltilbud tiltrekker seg mange

Modum kommune etablerte landets første frisklivssentral i 1996. Dette er et tilbud til personer som har behov for støtte for å endre levevaner for å forebygge sykdom, eller leve bedre med sykdom de allerede har fått.

De har også bygget opp et ressurssenter for forebyggende arbeid innen psykisk helse i samarbeid med Modum Bad og Buskerud fylkeskommune. I dag er også Sigdal kommune med i dette arbeidet. Ett prosjekt under ressurssenteret er «Rask psykisk helsehjelp» som er et tilbud for folk med lett og moderat depresjon og angst. Hit kan hvem som helst komme uten henvisning fra lege.

Ressurssenteret har vært en enorm suksess, ifølge rådmannen. I en kommune på 14 000 innbyggere har allerede 400–500 personer henvendt seg hit og fått hjelp. 

– Mange oppsøker helsevesenet med psykiske lidelser. Vi ønsker å hjelpe folk tidlig før det blir alvorlig sykdom.

Modum kommune har satt i verk flere tiltak for å forebygge sykdom blant sine innbyggere, slik at det skal bli mindre å reparere. Kommunen var den første som etablerte en frisklivssentral. Her kan personer som har behov for støtte for å endre levevaner komme innom.  (Foto: Modum kommune)
Modum kommune har satt i verk flere tiltak for å forebygge sykdom blant sine innbyggere, slik at det skal bli mindre å reparere. Kommunen var den første som etablerte en frisklivssentral. Her kan personer som har behov for støtte for å endre levevaner komme innom. (Foto: Modum kommune)

Kommunen jobber også målrettet med tiltak både for barn, ungdom og eldre.

– Barn som ikke er med på organisert idrett, kan for eksempel delta på lavterskeltilbud i kommunen med fysisk aktivitet uten gymtøy. Ungdom som trenger spesiell oppfølging, kan bli tatt med på aktiviteter sammen med andre unge voksne. Dette treffer også målgruppene veldig bra, mener hun.

Samarbeider med frivillige og forskere

Modum er opptatt av å samarbeide godt med frivillige organisasjoner. Både pensjonistforeningen og turistforeningen i området er med på å arrangere aktiviteter for innbyggerne.

Kommunen har også et tett samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold innen folkehelseområdet.

– Vi har i dette samarbeidet nå valgt å delta på to forskningsprosjekter. Det ene skal se nærmere på tidlig innsats i forhold til uførhet. Vi er også nå med på en synskartlegging av mennesker i ulike aldre, forteller rådmannen.