Legen er fra Polen, sykepleieren fra Filippinene og pasienten forstår bare swahili.

Språklige utfordringer står i kø på norske sykehus og i norsk helsevesen. Mye går bra. Men uten at noen har tall og fakta, kan vi være helt sikre på at mye også blir galt i helse-Norge på grunn av språkproblemer.

Lege-latin

Leger har brukt lege-latin i mange år og må kanskje fortsatt gjøre det innimellom. Engelsk er også på rask vei inn som fagspråk i helsevesenet.

Tusener av pasienter – og ansatte – med utenlandsk bakgrunn sliter i tillegg med å forstå vanlig norsk. Og om de forstår språket, sliter mange med å forstå hva nordmenn egentlig mener.

Og som om ikke det var nok, har norske helsebyråkrater skapt sin egen terminologi. Noen smakebiter fra dagens helse-Norge:

”Mammae” = har med bryster å gjøre
”Malign” = noe du kanskje kan dø av
”En hendelse” = noe har gått galt
”Et tiltak” = budsjettkutt i helsevesenet
”En kulling” = en person legen eller sykepleieren var student sammen med

På et sykehus er det strenge krav til prosedyrer. Løsningen er ofte å gjøre stammespråket blant helsepersonell til felles arbeidsspråk. Problemet blir selvfølgelig at de som ikke jobber på sykehuset, også må slite med å forstå dette språket.

Kamp mot medisinere og jurister

Christina Rolfheim Bye er sosialantropolog og kommunikasjonsdirektør ved Oslo universitetssykehus. Under en språkkonferanse ved Ullevål sykehus som nylig ble holdt i regi av sykehuset og Språkrådet, fortalte Bye:

– Vi som jobber med kommunikasjon overfor pasienter, må sikre at det som står skrevet er forståelig. Det holder ikke bare å kunne krysse av for at informasjonen er sendt ut til pasienten.

– I helsevesenet handler språk ofte om makt – og om avmakt. Når noen jobber for å gjøre pasientspråket enklere, kjemper de mot både medisinere og jurister.

Rettigheter, men …

Jon Rogstad er sosiologiprofessor, Fafo-forsker og opptatt av nettopp kommunikasjon i helsevesenet. Han har selv fått brev fra helsevesenet, der de fire første sidene ramser opp hvilke rettigheter han har, uten at han forstår hva som menes.

– Det er bra med rettigheter. Men det hjelper lite når jeg ikke klarer å forstå hva helsevesenet forteller meg.

– Norsk helsevesen står nå overfor store språklige utfordringer. De mange formelle rettighetene politikerne har sørget for at pasientene skal ha, gjør disse utfordringene enda større.

Språklige utfordringer i helsevesenet handler altså om mer enn at vi snakker mange ulike språk. Det handler også om omfattende bruk av medisinsk og juridisk fagsjargong. Og om manglende evne til kommunikasjon:

– Det aller viktigste i et brev fra helsevesenet er at mottakeren forstår det du sier, understreker forskeren på helsekommunikasjon.

Skaper sosiale forskjeller

Rogstad frykter at komplisert helsespråk skaper systematiske forskjeller i hvem som klarer å få tilgang til rettighetene sine. Han forstår at helsespråket må være presist, samtidig som er han opptatt av at mye mer kan gjøres for at helsespråket skal bli enklere å forstå.

– Pasienter som møter helsevesenet, er ofte i en ekstra sårbar situasjon. Noen er i en livskrise. Det gjør det enda viktigere å unngå å gi pasienten en ekstra avmaktsfølelse, gjennom språkbruken.

– Kanskje må helsevesenet være villig til å fire noe på presisjonen i formuleringene sine, for å sikre at man når fram til flere. Husk at den norske befolkningen blir stadig mindre homogen. Får vi ikke til dette, vil vi møte enda større utfordringer med å tilby likeverdige helsetjenester. Da risikerer vi at det bare blir dem som forstår språket og kodene i helsevesenet, som får det de har krav på.

Det viktige står sist

Hver dag mottar tusener av pasienter brev fra helsevesenet som de ikke forstår.

Og språket er bare ett av problemene. Strukturen i et brev fra helsevesenet kan være en vel så stor utfordring: Først står det en masse som ikke angår deg, så langt nede og godt gjemt inne i brevet, skriver avsenderen det som er viktig for deg.

Løsningen på problemet er enkel: Den er å sette seg i pasientens sted når du skriver. Likevel er dette åpenbart veldig vanskelig for mange som forfatter offentlige brev.

Kan du vaske?

Språklige misforståelser oppstår også mellom de ansatte i helse-Norge.

Som når mellomlederen spør en rengjøringsansatt med bakgrunn fra Sør-Asia: – Kan du vaske vestibylen? Og får til svar: – Jada!

Neste dag er ikke vestibylen vasket. Mellomlederen lurer på hvorfor, og får oppklart at den ansatte svarte på om hun kan vaske vestibylen, ikke om hun var villig til å gjøre det.

Virksomhetsleder Gjertrud Spillum ved Oslo universitetssykehus, som fortalte denne historien på konferansen, forteller også at mange med høy utdannelse fra andre land, ikke får jobber de kunne ha vært kompetente til. Grunnen er manglende språkferdigheter og forståelse av norsk. Dette er et stort problem, ifølge Spillum.

Leger sliter også

Det er altså langt fra bare pasienter som sliter med helsespråk i Norge. Også mange ansatte sliter.

Ikke minst utenlandske leger.

Norsk helsevesen har i flere år drevet omfattende rekruttering av utenlandsk helsepersonell. Mange leger og sykepleiere er hentet fra Tyskland, Polen, Finland, Sverige og mer eksotiske steder.

Else Ryen er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og forsker på flerspråklighet. Hun har jobbet med språkkrav og autorisasjon for utenlandske leger. På konferansen fortalte Ryen om hvordan hun lenge slet med å få helsemyndighetene til å innse at polsk helsepersonell som skal jobbe i Norge, trenger fire måneder språkopplæring.

– Polske sykepleiere er like dyktige som for eksempel tyske sykepleiere. Men de kommer fra et land der språket er mer forskjellig fra vårt, enn det tysk er.

For noen år siden var det ikke uvanlig at en utenlandsk lege som kom til Norge fikk en personsøker og et klapp på skulderen, og deretter ble ansett som klar til å gå løs på norske pasienter.

– I dag kurses leger i norsk. Men fortsatt er språkkunnskapene hos mange utenlandske helsearbeidere i Norge mangelfulle. Det gjelder også leger som har fått autorisasjon, forteller Ryen.

Spesielt utenlandske leger som blir overlatt helt til seg selv et sted langt ute i kommune-Norge, sliter mye.