Spis magert, begrens rødt kjøtt, og hold på fem om dagen-regelen. Det er både nykommere og gamle travere i utkastet til årets kostråd, som nå er offentliggjort.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utkastet til de nye nasjonale kostrådene, og rapporten de baserer seg på er nå offentliggjort på Ernæringsrådets nettsider.
Fram til midten av juni kan fagpersoner komme med innspill til utkastet. De endelige kostrådene skal lanseres til høsten.
Rune Blomhoff er leder for gruppa som har utarbeidet rådene. Han vet at mange har sterke meninger på dette feltet.
- Det blir vel et stort spekter av innspill, men jeg håper at folk ikke vil fyre løs med argumentene og konklusjonene de har hatt i alle år, før de har lest bakgrunnsdokumentasjonen grundig, sier Blomhoff, som til daglig er professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Arbeidskomiteen som utarbeider de nye kostrådene diskuterer kapitlene i rapporten som kommer på høstparten. Seniorådgiver Lars Johansson fra Helsedirektoratet gestikulerer og argumenterer. Rune Blomhoff lytter til høyre. (Foto: Marianne Nordahl)
Endret syn på fett
Et stridstema i ernæringsdebatten har vært spørsmålet om hvor skadelig mettet fett er, og om mengden fett i maten i seg selv gir hjerte- og karsykdommer. Mettet fett finnes det mest av i kjøtt og melkeprodukter.
Den nye rapporten som kostrådene bygger på, tyder på at synet på mettet fett er i ferd med å endres, og at slike fettsyrer kanksje ikke lenger sees på som den største trusselen mot hjertene våre.
Ifølge forskningsoppsummeringen i rapporten er det overbevisende dokumentasjon for at totalt inntak av fett ikke vil påvirke risiko for hjertekrampe (angina pectoris) eller hjerteinfarkt - eller død som skyldes disse hjertesykdommene.
Likevel er det i rådene anbefalt generelt mager kost, men med en økning av fiskespising i befolkningen til to-tre middager i uka, for å få i befolkningen nok av havets flerumettede fettsyrer.
Ifølge rapporten er det nemlig slik at først når man erstatter det mettede fettet med det flerumettede, vil man få hjertegevinsten.
Det er imidlertid fremdeles overbevisende dokumentasjon for at transfett vil øke risiko for hjerte- og karsykdommer, ifølge rapporten. Transfett finnes typisk i industrielt bearbeidet planteoljer - i frityrstekt mat og i kjeks og bakevarer med lang holdbarhet.
Foreløpige kostråd
1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
3. Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
4. Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
5. Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
6. Velg magre meieriprodukter.
7. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
8. Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
9. Vann anbefales som drikke.
10. Begrens inntaket av tilsatt sukker.
11. Begrens inntaket av salt.
12. Kosttilskudd er unødvendig for de fleste.
13. Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.
Kilde:
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge, 2010
Rødt kjøtt tatt med på varsku-lista
Nytt siden de siste ernæringsanbefalingene fra 2005, er rådet om å begrense inntaket av rødt kjøtt, det vil si storfe, sau og svin, til maksimalt 500 gram i uka.
Det anbefales også å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, og spesielt produkter som har vært utsatt for røyking, salting og andre konserveringsmidler. Eksempler på slike produkter er kjøttdeig, farse, røkte pølser og røkt bacon.
Advarselen om det røde kjøttet har kommet på kostrådslista fordi forskningen konkluderer med en overbevisende årsakssammenheng mellom rødt kjøtt og risiko for kreft i endetarm og tykktarm.
Man ser også en sammenheng mellom det bearbeidede kjøttet, og denne krefttypen, ifølge rapporten.
Laks i skiver. Man bør spise to til tre fiskemiddager i uka, ifølge de nye nasjonale kostrådene. (Foto: Marianne Nordahl)
Annonse
Tallfester råd om korn, grønt og fisk
Da anbefalingen om å få i seg fem om dagen, ble lansert i 1996, brøt den med en tradisjon for å ikke gi tallfestede råd om hva den norske befolkningen skulle spise.
Blant de nye rådene finner vi fremdeles fem om dagen-rådet, i tillegg til at anbefalingene om fiskemiddager og antall tilrådede fullkornsprodukter blir tallfestet.
Frukt og grønt-rådet er en anbefaling om å spise til sammen fem porsjoner med frukt, grønnsaker og bær i løpet av dagen. Begrunnelsen er at grønnsaker kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og en del kreftsykdommer, ifølge den nye rapporten.
Ifølge forskningsdokumentasjonen i rapporten, er det for eksempel sammenheng mellom inntak av grønnsaker, frukt og bær og minsket risiko for kreft i munn, svelg, strupehode, spiserør og magesekk.
Nok et stridstema i norske kostholdsdebatter har vært potetens stilling. Den er nå fjernet fra grøntlista med matvarer du bør ha i deg fem om dagen av. Men den kan gjerne inngå i et norsk kosthold, heter det i rapporten.
Uavklart om egg
I utkastet til de nye kostrådene er det ingen klare anbefalinger om inntak av egg. Det er heller ikke noen anbefaling om å begrense inntaket av denne matvaren.
Det har vært diskutert om egg bør begrenses fordi egg kan gi kolesteroløkning i blodet, og dermed kanskje en risiko for hjerte- og karsykdommer
Rapporten konkluderer ikke med noen klar med noen sammenheng mellom inntak av egg og hjerte- og karsykdommer.
Det er imidlertid store individuelle forskjeller i hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterolet i kosten påvirker kolesterolnivået i blodet, ifølge rapporten.
Annonse
Mer matvarebaserte råd enn før
Statens ernæringsråd ble oppnevnt for første gang i 1946, og ga i 1954 ut de første næringsstoffanbefalingene.
Den siste utgaven kom i 2005, og dengang sto anbefalingen om hvor mye fett og karbohydrater man burde ha i kosten sentralt.
I den nye rapporten er det større fokus på de enkelte mat- og drikkevarer som inngår i kosten.
Arbeidsgruppen har lagt størst vekt på matvareforskningen når rådene er utformet.
- Matvarebasert ernæringsforskning har hatt meget stor fokus de siste 10-15 årene, og en stor forskningslitteratur eksisterer i dag innen dette feltet.
- Det er derfor en naturlig at man nå utvikler kostråd som begrunnes ut fra dagens kunnskap innen matvarebasert ernæringsforskning, skriver arbeidsgruppa i rapporten.
Kilder:
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge, Nasjonalt råd for ernæring, 9.5.2010. Last ned PDF
