Trenger vi ikke kosttilskudd?

Inntak av fiskeolje reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, ifølge utkast til nye kostråd. Ernæringsmyndighetene vil likevel sjelden anbefale slike tilskudd til friske mennesker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Råd 12: Kosttilskudd er unødvendig for de fleste

Dersom man har et variert og sunt kosthold er kosttilskudd unødvendig for de fleste.

Ved klinisk etablert mangel av et næringsstoff kan kosttilskudd være et godt alternativ hvis tilsvarende inntak fra matvarer av ulike årsaker er vanskelig.

Dette gjelder for eksempel jernmangel som ikke er uvanlig blant kvinner.

Det anbefales ikke jerntilskudd som generelt forebyggende tiltak, kun dersom jernmangelanemi eller lav jernstatus er etablert.

For personer som ikke spiser fet fisk kan et daglig tilskudd av tran eller andre omega-3-
tilskudd være et alternativ for å sikre et tilstrekkelig inntak av lange flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA, DHA).

Det primære råd er imidlertid å spise fet fisk.

Personer som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D bør ta et daglig vitamin D-tilskudd, for eksempel tran. Dette gjelder spesielt personer med mørk hud og de som
eksponeres lite for sollys.

Personer med lavt energiinntak (6,5-8 MJ/dag eller 1550-1900 kcal/d) bør vurdere å ta et
multivitamin-mineraltilskudd i tillegg til kostholdet.

Personer som har meget lave energiinntak (mindre enn 6,5 MJ/d eller 1550 kcal/d) bør
alltid ta et multivitamin-mineraltilskudd i tillegg til kostholdet. Dette gjelder spesielt eldre som spiser lite.

Kvinner i fertil alder anbefales å ta en tablett som inneholder 400 mikrogram folat hver
dag fra en måned før forventet befruktning, og i graviditetens første to til tre måneder.

Man bør være forsiktig med å ta flere tilskudd som inneholder samme næringsstoff da
høye inntak kan gi skadelige helseeffekter.

Kilde: Utkastet til kostrådene 2010. Ernæringsrådet.

Kosttilskudd

I Norge har vi siden 2006 kjøpt kosttilskudd for over to milliarder kroner årlig.

Til sammenligning, var summen 382 millioner i 1988, og har vært jevnt økende siden.

På salgstoppen ligger omega-3-produktene, mens tran følger hakk i hæl.

Tilveksten er størst blant forbrukere over 35 år.

Kilde: Bransjerådet for Naturmidler

- Noe av det vi ser mer og mer av, er at store doser av stoffer, som man ofte finner i kosttilskudd, faktisk kan være skadelig. Dette gjelder ikke spesielt for omega-3, men generelt for kosttilskudd.

Det sier Rune Blomhoff, professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har ledet arbeidsgruppa som har utarbeidet de foreløpige nasjonale kostrådene.

Nå skal rapportutkastet kommenteres, og de endelige kostrådene kommer til høsten. I utkastet har gruppa oppsummert kunnskap om risiko og gevinst ved kosttilskudd.

Ifølge Bransjerådet for naturmidler, kjøper nordmenn kosttilskudd for over to milliarder kroner årlig.

- Jeg mener at de funnene som er kommet fram, spesielt de siste ti årene, bør være et varsku til befolkningen om at man ikke bør fokusere på kosttilskudd. Det er billigere og sikrere å spise mat framfor tilskudd, sier Blomhoff til forskning.no.

Utkastet til de nye kostrådene anbefaler to til tre fiskemiddager i uka, framfor å ta tilskudd.

 - De fleste trenger ikke fiskeoljetilskudd

Ifølge kunnskapsoppsummeringene som utgjør mye av grunnlaget for rådene, er det funnet overbevisende sammenheng mellom inntak av 200-500 milligram av fiskeolje med fettsyrene EPA og DHA  per dag, og en redusert risiko for død av hjerte- og karsykdom, ifølge rapporten.

Likevel anbefales ikke denne typen kosttilskudd med fiskeolje i kostrådsutkastet.

- Det som er viktig å formidle er at det er bedre dokumentasjon på en gunstig helseeffekt hvis man spiser sunne matvarer, enn om man tar kosttilskudd.

- For eksempel er det bedre dokumentasjon på at fisk gir en positiv helseeffekt enn at omega-3-tilskudd gir en tilsvarende helseeffekt, sier Blomhoff.

- Forskjell på fisk og tilskudd

Hvorfor det ser ut til at fisk gir bedre effekt enn kosttilskudd med fiskeolje er forskerne imidlertid litt usikre på, ifølge Blomhoff.

- Forskjellen på fisk og kosttilskudd med fiskeolje er blant annet dose, men det finnes også mange andre stoffer i fisken.

- Om årsaken kan være disse stoffene, eller at man får en riktigere dose i fisk, eller at fettsyrene er bedre beskyttet i fisk, det vet vi ikke, sier han til forskning.no.  

Spiser vi nok fisk?

Det anbefalte inntaket av fisk i kostrådutkastet er altså to til tre fiskemiddager i uka, der rundt 150 gram regnes som én porsjon.

Ifølge tall fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) spiser 24 prosent av befolkningen fisk som hovedrett tre ganger i uka eller oftere, og dermed oppfyller de det anbefalte inntaket med god margin.

Men tallene tyder på at halvparten av oss fremdeles bare har fisk på menyen én til to ganger i uka, og at det mangler en del blant de resterende i landet.

"SIFO-forsker Annechen Bugge. (Foto: SIFO)"
"SIFO-forsker Annechen Bugge. (Foto: SIFO)"

Generelt ser man en nedgang i fiskespisingen i Norge, med unntak av laks og ørret.

Av disse fete fisketypene spiser ungdom omtrent like mye som voksne, men de spiser generelt mindre fisk enn resten av befolkningen, ifølge SIFO.

Fiskespisere også omega 3-spisere?

I Norge selges omega 3-produkter for over 200 millioner over årlig, og det er langt flere kvinner enn menn som tar omega-3-tilskudd, i følge SIFO.

Men selv om det selges og etes mye omega-3, er det ikke sikkert at det er de som ikke får i seg nok fisk som spiser dette kosttilskuddet, ifølge tallene.

- Det er ikke så store forskjeller når vi ser på utdanningsnivå, men vi ser at det er kvinner og eldre, som også spiser mest fisk, som spiser omega-3, sier SIFO-forsker og medlem av Ernæringsrådet, Annechen Bugge.

Nå skal Bugge, i et prosjektsamarbeid med Avdeling for ernæring ved Universitetet i Oslo og Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, undersøke nærmere hvorfor nordmenn spiser relativt lite fisk, og hva som kan gjøres for at vi skal spise mer, i stedet for å ty til kosttilskudd.

- Folk vet at fisk er sunt, og økningen i fiskeoljeprodukter tror jeg er knyttet til en dårlig samvittighet over å føle at man ikke spiser nok fisk, sier hun til forskning.no.

Helsegevinster- og risikoer ved andre kosttilskudd

De systematiske kunnskapsoppsummeringene i den foreløpige rapporten konkluderer at følgende eksponeringer har en overbevisende eller sannsynlig årsakssammenheng med kroniske sykdommer:

  • Tilskudd med fiber (omkring 50 g/dag) reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer.
  • Betakarotentilskudd (20 milligram/dag) øker risiko for lungekreft, og død på grunn avhjerte- og karsykdommer.
  • Tilskudd med betakaroten (60-120 milligram per dag) og mer enn 270 milligram av E-vitamintypen a-Tocopherol per dag øker risiko for tidlig død.

Beta-karoten inngår i gruppen antioksidanter, og tilskuddet som er nevnt ovenfor er et av eksempel på at dosene man finner i kosttilskudd, ikke nødvendigvis er det beste for kroppen.

Fremdeles kosttilskudd for noen

- Holdningen om at man kan ta noe ekstra for å være på den sikre siden, er det vanskeligere og vanskeligere å argumentere for når man ser på resultatene fra kunnskapsgjennomgangen, sier Blomhoff.

Men selv om kosttilskudd sjelden anbefales til den generelle befolkningen, understreker han at vi mennesker er forskjellige.

Eksempler står nevnt i utkastet til rådet om kosttilskudd, oppsummert i faktaboksen til høyre.

- Hvis legen din identifiserer at du har spesielle mangler, kan det være gunstig å ta kosttilskudd. Men vi gir råd om å forebygge sykdom til en frisk befolkning, og da er det naturlig å fokusere på kostråd som har den beste dokumentasjonen, sier lederen av arbeidskomiteen for kostrådene til forskning.no.

Kilder:

Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer i Norge - rapportutkast 2010. Ernæringsrådet.

Powered by Labrador CMS