Hvem skal bestemme over puppen?

Mor bør bestemme når barnet skal amme, i følge en britisk studie. – Studien er ikke relevant for norske forhold, svarer Rikshospitalet.

Publisert
"Såkalt skjemamating gir høyere kroppsvekt og lengre ammeperiode, i følge den britiske studien. Men norske helsemyndigheter mener at studien er lite aktuell, og anbefaler å la barnet styre måltidene selv."
"Såkalt skjemamating gir høyere kroppsvekt og lengre ammeperiode, i følge den britiske studien. Men norske helsemyndigheter mener at studien er lite aktuell, og anbefaler å la barnet styre måltidene selv."

Det er bred enighet om at morsmelk er det aller beste for barnet. Men hvordan bør ammingen skje?

I dag får norske mødre råd om å la barnet være selvregulerende. Det betyr at barnet selv skal få avgjøre når og hvor lenge det vil suge melk fra brystet.

Men i følge en britisk studie er det best for barnet at moren tar kontroll over puppen.

Minst to timer

I studien deltok 63 mødre, som utelukkende lot barna sine få brystmelk.

Halvparten av kvinnene lot barnet selv bestemme når og hvor lenge det ville ligge til brystet.

Den andre gruppen ble bedt om å begrense ammingen til bare ti minutter fra hvert bryst, og la det gå minst to, helst tre timer, mellom hver amming, skriver BBC.

Høyere vekt

Studien, som nylig er publisert i tidsskriftet Archives of Disease in Childhood, påviser flere forskjeller.

Blant barna som fikk ligge til brystet så lenge de ville, diet færre enn halvparten etter 12 uker.

I den andre gruppen, der ammingen skjedde etter klokka, diet tre fjerdedeler fortsatt etter 12 uker.

Det viste seg også at barna som bare fikk melk i ti minutter fra hvert bryst, la på seg mest i de første 6-8 leveukene.

Stimulerer melkekjertlene

Forskerne tror at endringer i morens finjusterte hormonbalanse kan forklare forskjellene, skriver BBC.

Hos en kvinne som gir brystmelk, vil hormonet oxytocin stimulere melkekjertlene til å presse brystmelken gjennom melkegangene.

Slik når melken fram til barnet som suger på brystvorten.

Forstyrrer produksjonen

Men når ammingen blir svært ujevn, eller brystene blir for lite stimulert, kan produksjonen av hormonet forstyrres, skriver de britiske forskerne.

I tillegg kan morens kropp lage et protein som begrenser melkeproduksjonen, hvis bare ett av brystene tømmes.

Dette kan påvirke produksjonen i mange timer, eller kanskje i flere døgn, i følge studien.

- Annen ammekultur

- Denne studien vil ikke endre rådene vi gir til norske kvinner, sier jordmor Tine Greve.

Hun er ammeveileder ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet, og mener at den engelske studien er lite relevant for norske forhold.

- Den er også basert på data fra slutten av 1990-tallet, da det var en helt annen ammekultur i England, sier Tine Greve.

Sjeldent aktuell

Hun avviser ikke funnene i studien, men mener at skjemamating bare bør anbefales i visse tilfeller.

- Metoden med skjemamating fra begge bryst kan stimulere kvinner med for lav melkeproduksjon, eller brukes når barnet ikke legger nok på seg, sier ammeveilederen.

Men i de fleste andre tilfeller anbefaler hun selvregulering, der barnet selv bestemmer når det passer med mat.

- Det at barnet får lov til å spise når det er sultent er viktig i selg selv, og kan kanskje bidra til å unngå senere spisevansker, sier Tine Greve.

Hør etter lyder

Hun antyder at funnene i undersøkelsen, der de selvregulerende barna la på seg mindre enn de andre, kan skyldes at de ble lite fulgt opp.

- Vi mener at barnet skal ha fri tilgang på brystet. Men det må være visse forutsetninger. Moren må for eksempel sørge for at brystet blir ordentlig tømt, understreker jordmoren.

Hun sier det også er viktig å lytte etter svelgelyder fra barnet, for å være sikker på det faktisk spiser, og ikke bare bruker puppen som en smokk.

Norge på ammetoppen

I følge jordmoren ligger Norge nå i verdenstoppen når det gjelder amming. Rundt ni av ti norske barn får fortsatt morsmelk når er tre måneder gamle.

Ammeveilederen tror dette også henger sammen med at selvregulering har blitt normalen.

- Etter andre verdenskrig ble det vanlig å anbefale skjemamating i Norge. Man ville ha kontroll med barnet og hvor mye det spiste. Men på 1970-tallet ammet bare hver fjerde kvinne, tre måneder etter at barnet var født, sier jordmoren.

“Bryst er best”

Nasjonalt kompetansesenter for amming har nylig laget en ny versjon av verdens mest sette ammefilm: “Bryst er best”.

Filmen gir nybakte mødre råd om hvordan de bør amme, og vises i forbindelse med barseloppfølgingen.

Referanse:

C A Walshaw, J M Owens, A J Scally, M J Walshaw: Does breastfeeding method influence infant weight gain? Archives of Disease in Childhood 2008;93:292-296.

Lenke:

BBC: Short breastfeeds ‘best for baby’