- Ikke heroinen i seg selv som hjelper

Helse- og omsorgsministeren avviser at heroinbehandling ikke når de svakest stilte. Ifølge forsker Edle Ravndal er det lavterskeltilbud som hjelper dem, ikke heroinen i seg selv.  

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen har akkurat kommet hjem fra studietur til Sveits. Her så han hvordan ordningen med å foreskrive gratis heroin fungerer. Sveitsiske myndigheter har gjort dette i 14 år.

Her hjemme har norske forskere hevder at gratis heroinutdeling ikke vil nå de svakest stilte.

Ifølge Hanssen tilbakevises dette av sveitsiske myndigheter.

- Et medikament i seg selv kan aldri rehabilitere en rusmisbruker. For å nå de aller svakeste i Sveits, satses det mye på å kombinere heroinbasert behandling med lavterskeltilbud. Det er dette som gjør at de svakest stilte blir hjulpet, ikke heroinen i seg selv, forteller forsker og professor Edle Ravndal til forskning.no.

Tilbakeviser fagfolkets anbefalinger

Hanssen har hele tiden hevdet at innspillet om heroin på statens regning bunner i et ønske om å hjelpe de aller svakeste.

I en tale holdt 5. januar i år sa han at ” mitt utspill om heroin handler om en liten gruppe – de tyngste blant de tunge heroinmisbrukerne … Jeg føler fortvilelse i møte med uverdigheten som disse misbrukerne lever under, og medlidenhet med utslitte pårørende. Alle har rett til et verdig liv – også de tyngste misbrukerne”.

Utspillet har skapt stor debatt blant norske forskere. De har tidligere trukket frem at all internasjonal forskning nettopp viser at det ikke er de svakest stilte som vil nyte godt av heroin-tildeling – motsatt av hva Hansen ønsker.

Til NRKs Dagsnytt 18 per 5. februar fortalte helseministeren at sveitsiske myndigheter hadde avvist norske forskeres utsagn.

Seniorrådgiver Anne-Brit Bøe ved Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) opplyser forskning.no om at helseministeren fikk høre dette på klinikken Kontrollierte Drogenverschreibung und Drogenabgabe Stadt und Region Bern (KODA) i Bern, ledet av Dr. Christoph Bürki. I alt finnes det 23 slike klinikker i Sveits.

- Helseministeren videreformidlet under besøket ved KODA at de norske forskerne er skeptiske til at det vil være mulig å nå de aller mest utslåtte med heroinstøttet behandling. Ifølge Dr. Christoph Bürki var dette ikke i tråd med erfaringene fra Sveits, skriver Bøe i en mail til forskning.no

Ikke heroinen som hjelper

Forsker og professor Edle Ravndal ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) kjenner til KODA og samtykker i at senteret nok har nådd de svakest stilte.

"Forsker og professor Edle Ravndal, Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) og Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) (Foto: Seraf)
"Forsker og professor Edle Ravndal, Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) og Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) (Foto: Seraf)

- Men KODA gjør det nok gjennom alle de skadereduserende tiltakene de har knyttet opp til den heroinbaserte behandlingen.

Ravndal forteller at sveitsiske myndigheter satser mye på lavterskeltilbud som en del av den heroinstøttede behandlingen. Dette kan være oppsøkende helse- og sosialtjeneste, gode botilbud og arbeidstrening.

- Det er dette som eventuelt gjør at også de svakeste blir hjulpet, ikke heroinen i seg selv. Vi må huske på at et medikament aldri kan rehabilitere en rusmisbruker alene - verken metadon, subutex, suboxone eller heroin kan det. Disse er kun hjelpemidler.

Ravndal er selv imot behandling med heroin. Hun mener at det må satses mer på skadereduserende tiltak i Norge.

- Denne typen tiltak i kombinasjon med medikamentell behandling - som metadon og subutex - er vi også i ferd med å etablere her i landet. Som for eksempel Klinikk motivasjon (som skal legges ned 1. mars, journ anm), mer oppsøkende helsetjeneste, matservering, Feltpleien og ROP på Tøyen.

- Dette er tiltak som vi vet fungerer godt for de aller dårligste – her finnes det evalueringer som bekrefter dette.

Ravndal spør seg hvorfor det ikke satses mer på slike tiltak.

- Små strukturerte tiltak, som botilbud med tilsyn og støtte, er mangelvare i dette landet.  Dette er helt basalt, i Sveits satser myndighetene på dette. I Holland bygges det for eksempel allerede gamlehjem til de eldste heroinistene, i Sveits planlegges det samme.

Sveits forsvarer sine prosjekter

Forbundsleder i Forbund mot rusgift (FMR) Knut T. Reinås, minner om at statsråden også møtte kritiske røster på sin studiereise til Sveits.

- Hanssen møtte tre sveitsiske organisasjoner som er kritiske til at de sveitsiske myndighetene deler ut heroin. Jeg undrer meg over at dette ikke er kommet mer frem i media, sier Reinås til forskning.no.

Han kan fortelle at lederen i Jugend ohne Drogen ikke var overrasket over at helseministeren bare hadde hørt fordelaktige ting fra de statlige instansene. Hanssen skal blant annet ha blitt opplyst om at det ikke finnes kriminalitet lenger, de rusfrie er i arbeid og at narkotikaproblemet løst.

- Vi korrigerte dette sterkt. Kriminaliteten har steget, de rusgiftavhengige arbeider ikke i det hele tatt, de har i høyden strøjobber og narkotikaproblemet er ikke løst, skriver lederen Alexandra Nogawa i et referat fra møtet.

Reinås har selv besøkt heroinprosjekter i Sveits. Han sier at han ble slått av hvilken prestisje de sveitsiske myndighetene legger i å motbevise den internasjonale kritikken av programmene.

Forsøkene er blant annet kritisert for å ikke være randomisert, det vil si at heroin-behandlingen ikke er tilstrekkelig sammenlignet med ordinær metadon-behandling.

- Hvorfor legger sveitsiske myndigheter så mye prestisje i dette?

- Ethvert land som innfører en radikal ordning som mange andre land sannsynligvis ikke liker, vil naturligvis forsvare den. Tenk bare på Nederland som har legalisert cannabis. Myndighetene er interessert i å fremme vedtaket som vellykket, og at deres pionérarbeid har båret fukter.

- Så du vil, i likhet med andre norske rusforskere, hevde at herion-utdelingen ikke vil nå de svakest stilte?

- Ja, jeg mener det. Heroin er et meget farlig stoff som må deles ut i kontrollerte former. Man kan ikke ta det med hjem, slik man kan gjøre med metadon for eksempel. Klientene må møte opp til faste tider.

- De som er svakest stilte med store psykiske problemer, klarer ikke å forholde seg til et strengt tidsskjema. Dette har man bla tatt konsekvensen av i Nederland og Danmark, hvor man nettopp ikke har inkludert de svakest stilte i heroinutdelingen. Her har man basert seg på internasjonal forskning og evalueringer, man ønsker jo at behandlingen skal bli så vellykket som mulig.

- Finnes det noen ”svakest stilte” i Sveits, som ikke evner å delta i heroin-tilbudet? Og hvor blir det av dem?

- Det finnes en stor, skjult narkotikascene i Zürich. Myndighetene har skaffet boliger til de aller svakeste, og på den måten fått dem vekk fra gata. Disse finner stoff på den ”vanlige måten”, gjennom kriminell virksomhet etc. Det er mye politi til stede i gatene, noe som gjør det umulig for de narkomane å samle seg, avslutter Reinås.

Powered by Labrador CMS