Da fastlegesystemet kom sommeren 2001 fikk hver lege en bestemt pasientpopulasjon å ta ansvar for.

Listesystemet og den forskningsbaserte evalueringen bidro til at vi forskere fikk tilgang på bedre datamateriale. Dermed ble mulighetene for å finne svar på viktige forskningsspørsmål også forbedret.

Blant annet ble det mulig å studere hvordan pasienters valg av fastlege påvirkes av reiseavstand og kjennetegn ved legen. Det ble også mulig å se den enkelte fastleges deltidsarbeid på sykehjem og helsestasjon i sammenheng med legens private praksis.

En lege som ligner deg selv

Etter å ha skrevet hovedoppgave med allmennlegetjenesten som tema var det naturlig å bygge videre på dette arbeidet i en prosjektbeskrivelse for PhD.

Min doktoravhandling består slik av fire essays som tar for seg ulike aspekter av markedet for allmennlegetjenester. De to første essays beskriver befolkningens valg av fastlege ved innføringen av fastlegeordningen i Norge.

Et sentralt funn er befolkningens tendens til systematisk å velge fastleger som liknet en selv. Spesielt tyder resultatene på at folk var mer opptatt av å få en lege av samme kjønn, enn å få tildelt en lege som var spesialist i allmennmedisin.

Reiseavstand mellom hjem og fastlegekontor var åpenbart viktig for mange, og de aller fleste valgte en fastlege i sitt nærområde. Resultatene tyder også på at høy kvalitet på en fastleges tjenester medfører at flere ønsker å ha vedkommende som sin fastlege.

Fastleger og offentlig legearbeid

De to siste essays beskriver fastlegers beslutninger om å arbeide deltid innen det offentlige legearbeidet, arbeid som blant annet består av arbeid på sykehjem og helsestasjon. Lønnen for dette arbeidet har tradisjonelt vært lav sammenliknet med lønnen som fastlege.

Et sentralt funn er at fastlegene i større grad ønsker å påta seg disse deltidsstillingene dersom de opplever knapphet på pasienter i sin fastlegepraksis. Lønnen for det offentlige legearbeidet har også betydning for fastlegene beslutning, og høyere lønn vil medføre at legene vil ønske å arbeide mer i disse deltidsstillingene.

Leger som portvakter

Kunnskap om markedet for allmennlegetenester er viktig for utforming av fremtidig politikk for forvaltning av knappe helseressurser.

Målet med ”Samhandlingsreformen” for helsetjenesten som utarbeides nå er å dempe kostnadsveksten, samt å forbedre situasjonen til den stigende andelen eldre, kronikere, og store pasientgrupper som ”faller mellom stoler” slik som psykisk syke.

Ved utforming av fremtidig forvaltning av helsetenestene er det viktig å forstå legenes rolle som portvakt i den store sammenhengen. I den ferske rapporten Brukernes erfaringer med fastlegeordningen 2001-2008 beskrives flere forhold som er viktige i forbindelse med den kommende samhandlingsreformen.

Et av funnene i rapporten er at fastleger som har mer enn to tusen pasienter på sin liste har kortest ventetid. I gjennomsnitt har fastlegene omlag 1200 personer på sin liste.

Bakgrunn:

Interessen for helseøkonomi oppsto da jeg tok Tor Iversens kurs i helseøkonomi ved Økonomisk institutt i 2001.

Fra sommeren 2002 ble jeg tilknyttet HERO Nettverket for helseøkonomisk forskning ved UiO, og ble ansatt ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi, først som student og forskningsassistent, og senere som PHD-student tilknyttet den forskningsbaserte evalueringen av fastlegeordningen.

Referanser:

Godager, G. (2009): Four Empirical Essays on the Market for General Practitioners’ Services. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, skriftserie 2009:7 (Doktorgradsavhandling). http://www.hero.uio.no/publicat/2009/2009_7.pdf

Godager G. og  Iversen T. (2010): Brukernes erfaringer med fastlegeordningen 2001 - 2008 - Trender i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, skriftserie 2010:1 (rapport) http://www.hero.uio.no/publicat/2010/2010_1.pdf