- Heroinutdeling ekskluderer de svakest stilte

Gratis heroin på statens regning vil ikke nå de tyngste misbrukerne.- Helseministerens utspill er en avledningsmanøver, sier Laila Dåvøy i KrF. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge har mellom 8 000 og 12 000 narkomane. (Foto: Shutterstock)
Norge har mellom 8 000 og 12 000 narkomane. (Foto: Shutterstock)

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) ønsker en debatt om statlig utdeling av herion til tunge rusmisbrukere. 

- Ordningen vil ikke nå de svakest stilte. Tiltaket er dessuten omfattende og med små gevinster, sier professor i psykiatri Helge Waal.

Han vil heller styrke eksisterende ordninger for rusavhengige.

Når ikke de svakest stilte

Fagfolk og politikere var samlet til debatt på Grand Hotel mandag denne uken. Seminaret ble arrangert av Actis, som er rusfeltets samarbeidende organ.

Bjarne Håkon Hanssens utspill før jul om statlig heroinutdeling var tema for samlingen.

Hanssen vurderer å dele ut gratis heroin til de tyngste rusmisbrukerne. Han skjeler til Sveits hvor myndighetene har delt ut heroin i nesten 14 år. Her har forskningen dokumentert redusert kriminalitet, mindre misbruk og bedrede sosiale forhold som følge av ordningen.

- Internasjonal forskning viser likevel at det ikke er de tyngste misbrukerne som får være med i behandlingen, kunne professor Edle Ravndal fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) fortelle.

Helseministerens kronargument er at heroin kan være nøkkelen til et verdig liv for de svakest stilte.

Per i dag utføres heroinbasert behandling i England, Sveits, Nederland, Tyskland og Spania. Nå skal også Danmark sette i gang et prosjekt.

Forskningen fra disse landene viser en gjennomgående tendens: behandlingen ekskluderer den gruppen som har størst problemer.

- Og det er jo nettopp disse klientene Hanssen ønsker å komme i møte, understreket Ravndal.

Forsøkene på heroinbehandling i Sveits er kritisert, blant annet fordi man ikke har sammenlignet denne behandlingen med resultatene i medikamentfri behandling. Videre har forsøkene manglet et tilstrekkelig utvalg av testpersoner.

Dyrt med små gevinster

Helge Waal, professor i psykiatri ved SERAF, mener at en eventuell heroinforeskrivning i Norge vil bli for kostbart i forhold til gevinstene.

- Inntaket av heroin må skje to til tre ganger daglig. Dette innebærer at staten må opprette bemannede sentre som holder åpent inntil 14 timer hver dag hele uken. Sentrene må plasseres over hele landet der de rusavhengige bor. Hvis ikke, må stoffmisbrukerne bosettes ved sentrene. Dette kan fort bli et alvorlig sosialpolitisk problem.

Helge Waal er professor i psykiatri og leder av Senteret for rus- og avhengighetsforskning  (Foto: Seraf).
Helge Waal er professor i psykiatri og leder av Senteret for rus- og avhengighetsforskning  (Foto: Seraf).

Waal mener også at ordningen ikke vil treffe de svakest stilte.

- Å komme seg til sentrene så mange ganger daglig, krever en relativt ordnet tilværelse. De tyngste misbrukerne vil sannsynligvis ikke klare å forholde seg til slike faste tider.

Waals vurderinger sammenfaller med internasjonal praksis. I Danmark vil nettopp de dårligst stilte klientene bli utelukket fra heroinprosjektet, fordi de ikke kan følge kravene til oppmøte og forsøksdisiplin.

Advarer mot overoptimisme

Helseministeren skal til Sveits første uke i februar for å lære mer om hvordan ordningen foregår. Når han er tilbake, skal han bestemme seg, forteller presseansvarlig Magnus Ridola ved Helse- og omsorgsdepartementet til forskning.no.

- Dersom jeg går inn for dette, så er det et spørsmål som må forankres i Arbeiderpartiets landsmøte, sa Hansen til Dagbladet 11. januar i år.

Ifølge Waal har myndighetene i Sveits brukt heroinbasert behandling både for å hjelpe klientene, men også for å rydde opp i et kaotisk bybilde.

Tidligere var «sprøyteparken» i Zürich sentrum et samlingssted der det åpenlyst ble injisert heroin i store mengder. Nå har kriminaliteten gått ned, og gatemisbruket er kraftig redusert. Flere anser at gratis heroinutdeling har bidratt til dette.

Waal mener det har oppstått et urealistisk tro på hva heroin kan gjøre. Han advarer mot å tro at mindre kriminalitet skyldes kontrollert heroinbehandling alene. Han har tidligere evaluert prosjektet i Sveits.

- Gjennom hele 1980 og 90-tallet forsøkte sveitsiske myndigheter å løse problemene med ulike sosiale tiltak og omfattende tiltak fra politiets side. Heroinforeskrivning er kun en del av tiltakene mot ”plata-problemet”.

Han sier til forskning.no at han tror den store interessen for heroinbehandling blant europeiske politikere skyldes forslagets karakter.

Rusmisbrukere blir ofte ikke sett på som alminnelige mennesker. Foto: Shutterstock
Rusmisbrukere blir ofte ikke sett på som alminnelige mennesker. Foto: Shutterstock

- Et oppsiktsvekkende tiltak som kanskje kan føre til store forbedringer, er jo kjærkomment når en vil problemer til livs.

Skeptiske politikere

Norske politikere er splittet i synet på Hanssens forslag. Partiet Venstre er for, mens Høyre, Senterpartiet og KrF er mer skeptiske. Deler av Frp har også vist interesse for forslaget.

- Helseministerens utspill er en avledningsmanøver. Han prøver å dekke til at dagens behandlingstilbud for rusavhengige er for mangelfullt. Nå får vi en annen debatt om en lettvint og mindre kostbar løsning, sa Laila Dåvøy i KrF. Hun mener  behandlingen vi har i dag ikke fungerer som den skal.

Høyres Inge Lønning ville ikke betegne utspillet som en avledningsmanøver.

- Avledning krever bevissthet. Jeg vil heller kalle det en skivebom. Det forbauser meg hvor lett det er å avspore seriøse helsepolitiske debatter i Norge. Rehabiliteringstilbudet for de narkomane er et av de mest forsømte feltene i Norges helsepolitikk, sa han.

Lønning hadde forventet seg en statsråd som benyttet seg av fagkunnskapen hjemme, i stedet for å reise rundt i verden for å se hvordan andre land håndterer sine narkomane.

Venstrepolitikeren Ola Elvestuen er en av flere politikere som skal reise til Sveits på studietur sammen med helseministeren.

- Venstre vil åpne opp for heroinassistert behandling, akkurat som vi åpner opp for bruk av andre morfinpreparater i behandlingen. Vi må ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon, og gi individuell oppfølging.

Aps Jan Bøhler understreket at vi må ha tålmodighet med de som vil ut av avhengigheten. Noen lykkes ikke før etter mange forsøk. Han frykter at motivasjonen for en rusfri tilværelse punkteres dersom heroinutskriving blir et alternativ.

Gir ikke mer verdighet

Flere tidligere heroinmisbrukere på seminaret fremhevet at de ikke trodde heroinutdeling ville gi et mer verdig liv for de svakest stilte.

- Når ble det å skyve folk lenger ned i avgrunnen humant? Med dette vil staten gi opp de narkomane.  Vi vil jo bli rusfrie, selv om vi kan sprekke underveis, fortalte Morten Brodahl, tidligere heroinavhengig.

Brodahl mente det var vanskeligere å starte et rusfritt liv, og at oppfølgingen i det norske helseapparatet er kritikkverdig.

- Gratis heroin må ikke bli en sovepute for bedre rusomsorg, sa han.

Hvilke ordninger har vi?

Både politikere og fagfolk trakk frem betydningen av å styrke eksisterende ordninger, fremfor et nytt tiltak fra politikernes side.

Fastlege Dagfinn Haarr i Kristiansand kommune påpekte at det finnes mange andre morfinpreparater enn heroin som kan ha minst like god effekt. Men at disse ennå ikke er tilstrekkelig utprøvd.

Flere av deltagerne i salen påpekte at køene til LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) må reduseres. LAR er den norske ordningen for substitusjonsbehandling av rusavhengighet. Videre må oppfølging av klientene som allerede er med i ordningen bedres.

Lavterskeltilbud for de narkomane er også en utfordring.

- Gjennom lavterskeltiltak kan man nå de aller svakeste, forteller Waal til forskning.no

Han trekker frem Oslo kommunes prosjekt ”Klinikk motivasjon” som en vellykket løsning.

- Dette er et tilbud hvor brukerne kan komme inn i LAR uten at de snubler i noen terskler, det kan skje i eget tempo og mer på egne premisser.

Lavterskeltilbud er for mennesker med så omfattende rusmiddelbruk at de ikke klarer å benytte ordinære helsetjenester. Her er det snakk om omsorg og skadereduserende tiltak som blant annet sprøyter og mat.

 

Powered by Labrador CMS