Retten til selvbestemt abort gjelder inntil tolvte uke i svangerskapet i Norge.

I 2016 konkluderte Justisdepartementet med at denne retten også gjelder for kvinner som er gravide med to eller flere barn, og at de kan fjerne ett eller flere friske fostre.

Denne prosedyren kalles gjerne «fosterreduksjon» eller «tvillingabort».

Natt til fredag 14. juni ble det vedtatt en endring i abortloven. Endringen innebærer at kvinner som er gravide med flerlinger, og som ønsker å fjerne noen av fostrene, nå må få saken behandlet i en abortnemnd.

Endringen ble vedtatt med 105 mot 64 stemmer i Stortinget.

Kari Tove Elvbakken fra Universitetet i Bergen har forsket på abortlovens historie. Hun sier at endringen i abortloven er en milepæl.

– Det er første gang siden 1978 at kvinnens rett til selvbestemt abort innen svangerskapets tolvte uke er innskrenket.

Selv om saken ikke gjelder så mange tilfeller, sier hun at vedtaket endrer kvinnens ubetingede rett innenfor de tolv første ukene.

– Det blir en vesentlig endring, sier hun.

Loven sto lenge urørt

Fra 1980 har Høyres representanter i Stortinget stått fritt ved stemmegivning om abortlovgivningen. Hun forteller at den sittende regjeringens plattform, Granavolden-plattformen, har endret dette.

– Partiene i regjeringen står samlet om lovendringen, sier hun.

Etter at loven ble endret i 1978, og kvinnen fikk adgang til fri abort innen tolvte uke, var det mange som arbeidet for en reversering ved første anledning. Etter valget i 1981 var det borgerlig flertall, og Senterpartiet og KrF ville ha omkamp. Hun forteller at Høyre da satte foten ned.

– Abortloven ble stående, sier hun.

Elvbakken forteller at ingen av partiene på borgerlig side stemte for loven som ble vedtatt i 1978. Ved flere anledninger er det fremmet forslag om lovgivning om vern av ufødt liv, men det er blitt sjeldnere med slike forslag etter som årene har gått.

• Les mer om abortlovens historie her: Slik er vi gått fra halshogging til fri abort

– Krf er det partiet som aller tydeligst har villet endre abortloven og kvinnens selvbestemmelse. Selv om endringen som ble vedtatt gjelder få, ses den som en viktig seier i Krf. I Krf var abortspørsmålet viktig i prosessen fram mot valg av side i politikken høsten 2018, og statsministeren åpnet for å forhandle om endring av abortlovens § 2c, sier hun.

Denne paragrafen går på retten til abort ved alvorlig sykdom hos fosteret.

– Regjeringsforhandlingene ga ikke enighet om å fjerne § 2c, men Krf fikk en seier med innstramningen av selvbestemmelsen ved fosterreduksjon.

Unikt i Skandinavia

Elvbakken sammenlikner abortlovgivningen i ulike land, og forteller at det kun er Norge, Sverige og Danmark som har hatt en ubetinget selvbestemmelse innen en viss frist – 12 uker her og 18 uker i Sverige.

– I mange land er det en liberal adgang til abort, men nemnder eller leger som tar beslutningen, sier hun.

Hun forteller at kvinner i mange land må gjennom ulike typer ventetid og rådgivning før abort tillates.

Flyttes fra kvinnen til nemnda

Elvbakken sier at en nemndbehandling prinsipielt er noe helt annet enn kvinnens selvbestemmelse.

– Selv om det understrekes at nemnda skal legge vekt på kvinnens syn og vurderinger, så flyttes avgjørelsen fra kvinnen til nemnda.

Hun forteller at det tillates abort etter de fleste nemnd-behandlingene på abortsøknader.

– Men det forandrer ikke det prinsipielle – hvem som tar beslutningen.

Hun sier at abortspørsmålet er et dypt kontroversielt spørsmål både i norsk politikk og i andre land.

– Hovedspørsmålet er hvem som skal ha kontroll over reproduksjon. Kvinnen eller staten, sier Elvbakken.

– Vi må åpne øynene

Mette Løkeland er overlege og spesialist i Fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hun sier at det nå ikke er noe annet å gjøre enn å jobbe for å endre situasjonen.

– Vi må jobbe for en ny abortlov, fjerne nemndene og øke selvbestemmelsesretten, sier hun.

Løkeland sier at de andre partiene har en jobb å gjøre. Ikke bare ved å omsøke vedtaket, men ved å vise at de stoler på kvinner og at de vil styrke selvbestemmelsesretten deres.

Hun sier at Krf har hatt et ønske om å stramme inn på mer, og viser til forslaget om å endre abortlovens § 2c.

– De har dermed hatt et ønske om, til tross for det de sier, å innskrenke kvinnenes rettigheter til å bestemme over egen kropp. Det er kvinnen som skal bestemme hvilken risiko som er viktigst for henne. Det burde ikke være opp til andre.

Hun sier at vi må åpne øynene, og se at det skjer en god del på abortfronten i resten av verden – ikke bare innstramminger. Hun viser til Islands nye lovgivning, der kvinnen kan utføre en abort innen svangerskapets 22. uke.

– Flere stater i Australia har fått på plass en lignende lov. New Zealand er i ferd med å liberalisere loven. Det er på tide å øke kvinnens selvbestemmelsesrett etter 40 år, sier hun.

Overprøvd i et reflektert valg

Eva Sommerseth er førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sør-Norge. Hun har forsket på kvinners møte med abortnemnda.

• Les mer om dette her: Skyld, skam og krenkelse i abortnemnda

– Det er beklagelig at vi har politikere som går inn og endrer abortlovgivningen som har fungert veldig bra. At de går inn og gjør noe med kvinners rettigheter, når det gjelder slike eksistensielle valg, og overprøver de som har best kompetanse til å foreta valget.

– Det at en abortnemnd skal overprøve kvinnens eksistensielle valg synes jeg er uhørt. Når en får veiledning av kvalifisert personale, skal det ikke være noe grunn til at en i tillegg må møte en abortnemnd.

Hun viser til informantene i forskningen på kvinners møte med abort-nemnden.

- De følte skyld, skam og krenkelse. De følte seg overprøvd i et reflektert valg, sier hun.