Veldig kort eller lang tid mellom søsken ser ut til å ha en sammenheng med økt risiko for at lillebror eller lillesøster utvikler autisme. (Foto: Microstock)
Når barna kommer tett øker risikoen for autisme
Men risikoen øker også dersom aldersforskjellen er stor.
Slik ble studien gjort
Studien ble utført ved hjelp av data fra den finske Prenatal Study of Autism (FIPS-A). FIPS-A er en case-kontrollert studie basert på en nasjonal fødselskohort bestående av alle barn født i Finland 1987-2005.
Det gjør bruk av koblede nasjonale registre og arkiverer serumprøver.
Avstanden mellom barna i søskenflokken, ser ut til påvirke risikoen for å få et barn med autisme. Barn som ble unnfanget mindre enn etter år etter forrige fødsel, hadde høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med autisme.
Det samme gjaldt barn som ble unnfanget mer enn fem år etter tidligere søsken.
Det viser en ny studie blant finske barn som nylig ble publisert i Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.
Mindre enn ett år ga økt risiko
En gruppe forskere analyserte data om 7371 barn født mellom 1987 og 2005 i Finland. Omtrent en tredjedel av barna hadde blitt diagnostisert med autisme, mens resten ble trukket blant andre fødsler i samme tidrom og på lignende steder.
Forskerne sammenlignet hvor lang tid det hadde gått mellom graviditeter for barn som hadde blitt diagnostisert med autisme og de som ikke hadde blitt det, ved å bruke informasjon fra flere nasjonale registre. Tidligere studier har vist at et hormon kan hjelpe autistiske barn.
Risikoen for en autisme-diagnose hos barn var én og en halv gang så høy dersom det var unnfanget mindre enn tolv måneder etter et søskens fødsel, sammenlignet de som var unnfanget etter mellom to og nesten fem år. Det vil si 67 prosent høyere.
Over fem år ga også økt risiko
Barn unnfanget etter fem til ti år etter nærmeste søsken, hadde nesten 30 prosent økt sannsynlighet for å bli diagnostisert med autisme. Ved avstand mellom søsken på mer enn ti år, var risikoen for autisme over 40 prosent høyere.
Analysen var kontrollert for visse faktorer som kan forklare sammenhengen, som foreldrenes alder, tidligere antall barn, og foreldrenes eventuelle psykiske lidelser.
- Det var spennende å se at risikoen for autistiske diagnoser var høyere både ved tette svangerskap og der det gikk lang tid mellom svangerskapene, sier Keely Cheslack-Postava i en pressemelding. Hun ledet studien og er forsker ved Columbia University.
Neppe årsak i seg selv
Hun understreker at de ikke kan si at tiden mellom graviditeter i seg selv er en årsak til autisme, ut fra denne studien.
- Dette er mest sannsynlig en markør for andre faktorer som er mer direkte knyttet til risikoen for at barnet skal utvikle autistiske lidelser. Betydningen av dette funnet ligger i de ledetrådene studien kan ved å forstå hvordan miljøet i svangerskapet henger sammen med utfall etter fødselen, sier Cheslack-Postava.
Ifølge en tidligere studie starter autisme nemlig allerede i livmoren.
Seniorforfatter av studien, Alan Brown fra Columbia University kommenterer den nye studien slik i en pressemelding:
- Denne studien gir ytterligere bevis for at miljøfaktorer som oppstår under fosterstadiet eller i tiden rundt, spiller en rolle for utvikling av autisme, en alvorlig og invalidiserende tilstand som rammer millioner av enkeltpersoner på verdensbasis og som øker i utbredelse.
Kilde:
Keely Cheslack-Postava m.fl.: Increased Risk of Autism Spectrum Disorders at Short and Long Interpregnancy Intervals in Finland. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.
