Studien av svenske kvinner som har fått diagnosen habituell abort, viser at nye årlige tilfeller av dette er blitt flere. Hvorfor er ikke forskerne sikre på. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Flere svenske kvinner spontanaborterer mange ganger

Ny svensk studie tyder på at flere kvinner enn tidligere opplever tre eller flere spontanaborter rett etter hverandre. Forskerne har ingen sikker forklaring på den kraftige økningen, men de har teorier.

Hvis en kvinne opplever tre eller flere spontanaborter etter hverandre uten barnefødsler imellom, får hun diagnosen habituell abort. Da har hun også krav på en utredning for å prøve å finne årsaken til at svangerskapene strander.

Omtrent én av hundre som blir gravide, opplever dette. I noen tilfeller kan det være medisinske grunner til at en kvinne spontanaborterer flere ganger: kromosomfeil, misdannelser i livmoren eller den autoimmune sykdommen APS, men svært ofte finner ikke legene noen årsak.

Emma Råsmark Røpke er spesialist i fødselsmedisin og gynekologi ved Skånes universitetssjukhus og tar doktorgraden ved Lunds universitet. I en ny studie har hun og kollegaene gått gjennom det svenske pasientregisteret for å finne ut hvor mange kvinner som har fått denne diagnosen i perioden 2003–2012.

De ble svært overrasket over resultatene de fikk. På disse årene hadde antallet nye tilfeller i året økt med 58 prosent, fra 553 kvinner av 100 000 gravide til 875 kvinner per 100 000 gravide i 2012, beregnet ut ifra tallene deres.

– Vi kan se en økning i løpet av hele tiårsperioden, men den er kraftigere de siste fem årene, konstaterer Røpke i en pressemelding fra det svenske universitetssykehuset.

Emma Råsmark Røpke. (Foto: Skånes universitetssjukhus)

– En påfallende økning

Økningen har Røpke og kollegaene regnet ut ifra de 6852 kvinnene som i hele tiårsperioden ble registrert med diagnosen habituell abort i det svenske pasientregisteret.

Forskerne vet lite om hvor høyt tallet var før 2003, så de kan ikke si om økningen de nå ser, er en fortsettelse på en oppadgående kurve, eller om habituell abort faktisk kan ha vært enda vanligere før. Også før 2003 ble damene som fikk diagnosen habituell abort registrert i Sverige, men det var først da at tallene ble pålitelige nok, ifølge Røpke.

I Norge har vi ikke grunnlag for å si om flere nå enn før opplever mange spontanaborter etter hverandre. Britt Ingjerd Nesheim er professor emerita ved Kvinneklinikken på Oslo universitetssykehus. Hun har forsket på fødselsmedisin og gynekologi i en årrekke.

– Hvis det er en reell forandring i hvor mange som opplever habituell abort, da må vi spørre oss om det er noe vi omgir oss med som kan ha påvirket oss. Det er jo en påfallende økning, sier Nesheim til forskning.no om tallene i den svenske studien.

Hun har ikke sett at noen har kartlagt hvor mange kvinner som opplever habituell abort i Norge – og om flere her har opplevd dette det siste tiåret, slik studien fra Sverige antyder.

Leter etter forklaringer i kvinners immunsystem

Studien kan ikke si noe om hva grunnene kan være til at betydelige flere damer i 2012 sammenlignet med i 2003 fikk diagnosen habituell abort.

Det kan handle om miljøfaktorer og en økt påvirkning på immunforsvaret siden også andre sykdommer som henger sammen med dette, øker generelt – som allergi og inflammatoriske tarmsykdommer, ifølge pressemeldingen fra Skånes universitetssjukhus. 

Røpke understreker overfor forskning.no at den nye studien ikke har undersøkt hvorfor det har vært en økning i nye habituelle aborter hvert år.

– I registerstudier kan man bare spekulerer i årsaker, men det finnes helt klart flere mulige forklaringer, sier Røpke.

Det ligger veldig i tiden å se på immunologiske sykdommer som mulig forklaring, ifølge henne.

– Noe som trigger immunresponsen mot graviditeten på et tidlig stadium. Det er en fin balanse mellom to typer av immunrespons under en graviditet.

– Vi holder akkurat nå på med en annen studie der vi ser på spor i blodet for å se om de som opplever habituell abort har en endret respons i immunforsvaret, enn de som har et friskt svangerskap.

En reell økning?

Britt Ingjerd Nesheim innvender at hvis det hadde skjedd forandringer registreringen av kvinnene som får diagnosen habituell abort, kunne det ha forklart hvorfor det ble registrert flere damer med slike gjentakende spontanaborter i 2012 enn ti år tidligere.

Men selve måten diagnosen settes på, har ikke forandret seg i perioden, ifølge Røpke, og det har heller ikke måten registreringen er gjort på.

Men det er bare de kvinnene som faktisk registreres med diagnosen habituell abort, som Røpke og kollegaene har med i studien.

– Hvis en kvinne spontanaborterer hjemme og ikke oppsøker hjelp for dette, vil hun ikke synes i registeret, sier den svenske forskeren til forskning.no.

Samtidig er det slik at disse kvinnene ofte oppsøker hjelp for å få utredning og behandling – de ønsker seg barn. Dermed blir de også registrert.

– Derfor burde det ikke være en økning i de som oppsøkte hjelp i 2012 sammenlignet med i 2003, sier Røpke.

Hun utelukker samtidig ikke at det kan være andre ting som påvirker tallene, som for eksempel at det kan ha blitt bedre informasjon om habituell abort, som kanskje har bidratt til at flere har oppsøkt hjelp og dermed blitt registrert i pasientregisteret.

Kanskje kan det også være sånn at helsevesenet er mer tilbøyelig til å undersøke disse kvinnene nå enn før.

– Men dette blir bare spekulasjoner som dessverre ikke kan forklares ut ifra denne studien, sier Røpke. 

Behandling som virker?

Et kjent anslag er at omtrent en av hundre gravide opplever tre spontanaborter etter hverandre uten at de har vellykkede graviditeter innimellom.

I den svenske studien har forskerne undersøkt hvor mange nye som får diagnosen hvert år. I 2012 lå dette tallet på litt under 0,9 damer av hundre gravide – altså litt lavere enn det samlede antallet kvinner som har opplevd habituell abort.

For de som opplever gjentakende spontanaborter, finnes det ulike behandlinger avhengig hva årsaken til abortene er, eller om legene ikke finner noen bestemt årsak. En del av damene får behandling som forskning ikke viser noen effekt av, men som gir mening i teorien. For eksempel kan kvinnene få tilskudd med progesteron – et hormon som svangerskapet er avhengig av.

Røpke og kollegaene har gjort en oversiktsstudie over hva forskningen sier om effekten av blant annet denne behandlingen.

– Vi har kommet frem til at det ikke har noen effekt for kvinner som får den etter at de er blitt gravide. Det kan hende at dette resultatet skyldes hvordan studiene er gjort, men det vet vi ikke.

– Men det finnes en studie fra Egypt som tyder på at det kan ha en effekt med progesteron hvis kvinnen får det før graviditeten, ved eggløsningen.

Referanser:

E. R. Roepke mfl: Is the incidence of recurrent pregnancy loss increasing? A retrospective register-based study in Sweden. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 25. september 2017. Sammendrag.

A. M. Abbas mfl: Peri-conceptional progesterone treatment in women with unexplained recurrent miscarriage: a randomized double-blind placebo-controlled trial. The Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine, 15. februar 2017. Sammendrag.

N. Oldereid mfl: Habituell abort - gjentatte spontanaborter. Veileder, Norsk gynekologisk forening, 2015.

Powered by Labrador CMS