Om lag 40 prosent av alle norske barn erfarer at foreldrene deres går fra hverandre, før de har nådd slutten av tenårene.

Selv om det var vanligere før, så opplever fortsatt mange barn og ungdommer at far etter skilsmisse eller samlivsbrudd, forsvinner ut av livet deres – ofte mer eller mindre ufrivillig.

En årsak kan være at mor flytter til et annet sted i landet, ofte til hjemstedet sitt. En annen årsak kan være at mor saboterer fars samværsrett. Nok en årsak kan være at far ikke følger opp.

Selve skilsmissen betyr lite

En gruppe forskere i Bergen har i to år fulgt 1225 tenåringer. Om lag 20 prosent av disse barna og ungdommene hadde opplevd skilsmisse.

Forskerne fant at skilsmisse i seg selv hadde liten betydning for tenåringene.

Men tap av fortrolighet med en av foreldrene, hadde sterk innflytelse på helseplager og selvtillit.

Forskerne studerte altså hvilken effekt skilsmissen hadde på fortroligheten mellom tenåringen og den av foreldrene som ble boende et annet sted. Deretter gransket de om redusert fortrolighet med far eller mor fikk konsekvenser for tenåringens helse og selvtillit.

Behøver fortrolighet med far

– Fortrolighet med både mor og far er viktig for barnet. Men vi finner først og fremst en sterk effekt av redusert fortrolighet med far.

– Det ser vi at kan gi barn både psykiske og fysiske helseplager, sier professor emeritus Eivind Meland, som har ledet denne studien.

Forskerne ser også at disse barna ofte får redusert selvtillit.

En artikkel om studien er nettopp publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.

Far beskytter mot dårlig helse

De 1225 skoleelevene var i alderen 11 til 13 år.

Forskerne så altså at barn som kunne snakke fortrolig med både far og mor, hadde klart bedre helse og mindre problemer med selvtilliten.

Forskerne beskriver denne sammenhengen som sterk.

– Fra et folkehelseperspektiv er det viktig for barnets helse å opprettholde et tillitsforhold mellom far og barn, der de kan snakke fortrolig med hverandre, sier Meland.

– God fortrolighet med far beskytter barnet mot negative helsekonsekvenser.

Mister kontakten med far etter samlivsbrudd

Frode Thuen er familiepsykolog og professor ved Høgskolen på Vestlandet. Han er også kjent blant annet som samlivsspaltist i Aftenposten og har deltatt i arbeidet med denne studien.

– Etter et samlivsbrudd er det fortsatt mange barn som mister mye av kontakten med far.

– Far kan i dag ikke nekte mor å flytte til et annet sted i landet. Det er dette som gjerne skjer når far og barn mister kontakten, sier Thuen.

At mor velger å flytte med barnet til et helt annet sted enn der far blir boende, er i seg selv ofte konfliktskapende, erfarer Thuen.

– Brytes kontakten mellom far og barn, så kan det føre til at barnet begynner å fungere dårligere på flere områder. De får svakere sosial fungering, den psykiske helsen blir dårligere og det kan gå utover skolearbeidet.

– Også barnets selvfølelse blir ofte svekket om barnets kontakt med far brytes, sier Thuen. Han legger til at en trygg selvfølelse er viktig i livet.

Loven gir ofte mor rett til barnet

Både Eivind Meland og Frode Thuen er opptatt av at dagens barnelovgivning ikke legger opp til at begge foreldrene skal kunne gi barnet omsorg etter en skilsmisse.

I dag slår barneloven (§ 36) fast at dersom foreldrene er uenige om barnets bosted, så må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos en av dem.

Videre heter det (§ 37) at dersom foreldrene har felles foreldreansvar, men barnet bor sammen med bare den ene, så kan den andre ikke sette seg mot at den barnet bor sammen med tar viktige avgjørelser om barnet, som hvor i landet barnet skal bo.

– Dersom det er uenighet mellom foreldrene om omsorg og bosted, så er det bare unntaksvis at retten i dag kan dømme foreldrene til å praktisere delt bosted, sier Thuen.

Familiepsykologen er også opptatt av at loven fortsatt ikke sikrer den andre forelderen godt nok mot samværssabotasje, selv om loven ble revidert med tanke på dette for snart to år siden.

Thuen tar i likhet med Meland til orde for å endre barneloven. De to foreslår at den legger mer til rette for lik omsorg mellom far og mor etter en skilsmisse.

Frode Thuen trekker også fram at dagens barnelov i Norge, ikke er i overenstemmelse med hvordan Den europeiske menneskerettsdomstolen mener at den bør lyde og praktiseres. Domstolen er opptatt av at det er en menneskerett for barn å få omsorg og kjærlighet fra begge sine to biologiske foreldre.

Internasjonale studier på skilsmisse-barn viser det samme

Også internasjonalt forskes det nå mer på relasjonene mellom foreldre og barn etter skilsmisser og samlivsbrudd, og hvilke konsekvenser dette kan få for et barn.

En studie gjort av forskere ved Arizona State University i USA konkluderer med at barn og unge som har opplevd skilsmisser med mye konflikt mellom far og mor, får klart mer personlige og sosiale problemer.

Men noen år etter skilsmissen var det likevel ikke de barna som hadde opplevd mye konflikt, som fikk det vanskeligst. Det var i stedet barna som opplevde lite kontakt med og støtte fra far etter skilsmissen.

En studie der forskere i Israel forsøker å oppsummere internasjonal forskning på området, konkluderer med at barn ofte klarer seg bedre psykisk og på skolen om de fortsatt har god kontakt med far etter en skilsmisse.

De finner også at mange barn i skilte familier gjerne vil ha mer kontakt med far enn de får. Barn som bor hos både far og mor eller som ser begge foreldrene ukentlig, viser mer tilfredshet med livet og opplever at de får mer kjærlighet fra foreldrene. Skilsmissen setter mindre preg på disse barnas liv, konkluderer de israelske forskerne. Som minner om at «barnets beste» må være hovedprinsippet i avgjørelser som tas etter skilsmisser eller samlivsbrudd.

Danske anbefalinger om fedre og barn

I Danmark har det som heter Center for Børneliv foretatt en oppsummering av dansk og internasjonal forskning på fedre og barn.

Forskerne ser at fars relasjon til mor ofte er avgjørende for hvor mye han engasjerer seg i barna sine. Det gjelder både når foreldrene er sammen og når de er skilt.

Det er avgjørende at mødre forstår hvor viktig det er for barn å bevare en tett kontakt med faren sin. Mor må også forstå at far har behov for alenetid med barna, for å kunne gjøre seg sine egne erfaringer med barneomsorg, heter det i disse danske anbefalingene.

I den danske kunnskapsoppsummeringen heter det også at barn med delt bosted ofte får det bra og trives nesten like godt som barn i kjernefamilier. Forskerne ser at delte ordninger kan skape struktur rundt samværet, både i barnas og i foreldrenes liv.

Samtidig peker Center for Børneliv på hvor viktig det er å informere ikke-samboende fedre om hvilken betydning de har for barns trivsel og utvikling. Noen ganger må fedre få dette forklart. Her kan barnas besteforeldre spille en rolle.

Sist peker det danske senteret på at fedre kan ha stort utbytte av å møte andre fedre som har mer erfaring med farsrollen enn dem selv. Spesielt i vanskelige situasjoner, kan det være fint for en far å ha et slikt nettverk rundt seg.

Viktig med to omsorgspersoner

Julie Ellesøe Jespersen arbeider for Center for Børneliv og står bak den danske oppsummeringen av forskning på fedre og barn. Hun trekker fram at barn med enslige forsørgere, oftere har psykiske og fysiske problemer enn barn som bor på skift hos mor og far.

Men Jespersen mener det avgjørende er at barnet har mer enn bare én omsorgsperson.

For barnet er det altså ikke avgjørende at omsorgsperson nummer to, nødvendigvis er far. Den andre nære omsorgspersonen kan også være en besteforelder, eller en annen person av samme kjønn som mor eller far.

Jespersen har ifølge Danmarks Radio (DR) brukt en god del tid til å sette seg inn i det som finnes av forskning på området.

Det samme har en gruppe forskere ved Yale-universitetet i USA. Her mener forskerne at foreldrerollen ofte er kommet i skyggen av den rollen man antar at mor må spille i et barns liv. Dette får konsekvenser når samfunnet griper inn i livet til skilte familier. Forskerne tar til orde for mer nytenkning.

– Effekt spesielt på gutter

Hos det danske Rigshospitalet har Svend Aage Madsen ledet et forskningsprogram på fedre og barn. Han peker på de samme konsekvensene av skilsmisse og tapt fortrolighet som forskerne i Bergen gjør i sin nye studie:

– Spesielt hos gutter ser vi en effekt, sier Madsen til DR.

– Dersom gutter vokser opp uten faren sin, så får de oftere dårlig selvtillit og har vanskeligere for å etablere nære relasjoner til andre. Disse guttene kan generelt også få vanskeligere for å håndtere følelsene sine, sier han.

Den danske forskeren trekker fram at tidligere forskning gjerne var opptatt av å se på forholdet mor-barn. Nå får vi stadig mer forskning som også er opptatt av forholdet far-barn.

– Ikke grunn til å være skråsikker

Debatten om foreldrerett til barn vekker ofte sterke følelser.

Men forskningen verken gir grunnlag for å hevde at delt bosted er skadelig for små barn, at delt bosted er best for barn, eller at ordningen virker konfliktreduserende. Det skriver professor Agnes Andenæs, professor Odd Arne Tjersland og forfatter og psykolog Peder Kjøs i en artikkel i Psykologtidsskriftet.

I artikkelen argumenterer de for at de faglige begrunnelsene og de politiske beslutningene bør preges av mindre skråsikkerhet.

De tre er også opptatt av at dagens barnelov gir foreldre full avtalefrihet og pålegger dem å finne fram til den ordningen som er best for akkurat deres barn.

Referanser:

Eivind Meland, Hans Johan Breidablik, Frode Thuen: «Divorce and conversational difficulties with parents: Impact on adolescent health and self-esteem». Scandinavian Journal of Public Health, Desember 2019. Artikkelen.

Kit K. Elam: «Non-Residential Father–Child Involvement, Interparental Conflict and Mental Health of Children Following Divorce: A Person-Focused Approach», Journal of Youth and Adolescence, mars 2016

Motti Haimi og Aaron Lerner: «The Impact of Parental Separation and Divorce on the Health Status of Children, and the Ways to Improve it», Journal of Clinical & Medical Genomics, 2016

C. Panter-Brick m.fl: «Practitioner review: Engaging fathers—recommendations for a game change in parenting interventions based on a systematic review of the global evidence.», Child Psychol Psychiatry, 2014. Sammendrag.

Agnes Andenæs, Peder Kjøs og Odd Arne Tjersland· «Delt bosted – hva sier forskningen?», Psykologtidsskriftet, mars 2017. Artikkelen.