Oslo tingrett slo fast at Folkehelseinstituttets rapport om snus i 2014, ga et ufullstendig eller skjevt bilde av forskningen på kreftrisiko av snus. (Foto: Microstock)
- Ungdom som snuser begynner lettere å røyke
Ungdom som snuser og har dårlig selvfølelse, har større risiko for å begynne å røyke. Det viser en svensk studie, men norsk forsker er kritisk.
En svensk studie viser at ungdommer som snuser i 12- 13-års alderen har tre ganger større risiko for å begynne å røyke innen de er ferdig med videregående skole, sammenlignet med de som ikke har prøvd snus ennå.
De siste ti årene har andelen nordmenn som røyker daglig nesten blitt halvert. I 2013 oppga 15 prosent av befolkningen at de røyket hver dag.
De svenske forskerne fant også ut at dårlig selvfølelse og en mindre negativ holdning til røyk er faktorer som øker risikoen for å begynne å røyke. I studien har forskerne fulgt helseutviklingen til drøyt 1000 ungdom i nesten fem år, fra de var 12-13 år gamle.
- Vi har funnet en tydelig sammenheng mellom tidlig snusbruk og framtidig røyking, sier Junia Joffer, forskeren bak den nye studien, i en pressemelding fra Umeå universitet.
Hun har doktorgrad i epidemioloigi og global helse ved dette universitet. Fra før av er det kjent at blant annet familiebakgrunn, sosiale kår og drikkemønster også kan virke inn på sjansen for å begynne å røyke.
Mener snusdebatten må utvides
Joffer mener at snusdebatten har vært for snever til nå.
- Studien vår viser at det er viktig å gjøre denne debatten bredere. I stedet for at snusdebatten bare skal handle om snusens eventuelle skadevirkninger og om snus kan bidra til røykestopp hos voksne, er det viktig at vi tar i betraktning at snus faktisk kan øke unges risiko for å begynne å røyke, sier hun.
Tord Finne Vedøy, forsker Ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), sier at den nye studien bekrefter tidligere forskning på området, men han mener at den ikke entydig viser at tidlig snusbruk øker risikoen for senere røyking.
- Hvilken betydning snus har for om folk begynner å røyke har blitt undersøkt i en rekke studier over mange år. Disse studiene har til felles at de ikke har vært designet slik at de har kunnet gi svar på det forskerne egentlig vil vite, nemlig om snus virkelig er en årsak til senere røyking. Det gjelder også denne studien, sier Vedøy til forskning.no.
Han mener forskerne bak slike studier nesten alltid ordlegger seg slik at det virker som om snus fører til senere røyking. Ifølge Vedøy utelukker ikke slike forskere i stor nok grad andre mulige årsaker til røyking.
- Det er svært sannsynlig at de som begynte å røyke i den svenske studien, og tilsvarende studier, ville ha begynt uansett. Dette har i stor grad med sosial sårbarhet å gjøre, noe forfatterne også delvis finner og diskuterer.
- Heller utskifting av røyk med snus
Joffer mener at resultatene i studien har stor betydning for svenskenes arbeid mot tobakk.
- Jeg mener resultatene viser at vi virkelig må agere for å skape helt tobakkfrie skoleområder, i stedet for å bare prate om dette, sier hun.
Vedøy har flere ting å sette fingeren på i den svenske studien, blant annet at ”røykere” blir definert veldig vidt.
- Vi vet for eksempel at det er stor forskjell mellom av og til-røykere og dagligrøykere med hensyn til sosioøkonomisk status. Det er også litt underlig at forskerne viser en figur over snus og røykeprevalens som bygger på disse veldig vide gruppene. Det får det til å se ut som om snusing og røyking er vesentlig mer utbredt enn det faktisk er, sier han.
Vedøy forteller at andelen røykende ungdom har falt stabilt de siste ti årene, samtidig som snus har blitt mer populært.
- Dette tyder på en utskiftning av røyking med snus, ikke at snus fører til røyking.
Referanse:
Joffer J., m. fl. Predictors of smoking among Swedish adolescents, BMC Health, Desember 2014
