Gift bier inneholder spesielle stoffer som kan binde seg til kreftceller.  (Foto: Microstock)
Gift bier inneholder spesielle stoffer som kan binde seg til kreftceller. (Foto: Microstock)

Vil bekjempe kreft med gift fra bier

Amerikanske forskere har utviklet en ny metode som ser ut til å eliminere bivirkningene fra biers gift. Giften vil antagelig kunne brukes til å stoppe spredningen av kreft i kroppen. 

Publisert

Giften fra bier kan kanskje være med på å stoppe spredningen av kreft.

Amerikanske forskere har nemlig utviklet en ny metode som kan avlevere et giftstoff fra bier direkte til farlige kreftceller, mens friske celler blir skånet, opplyser American Chemical Society.

– Vi har på en sikker måte brukt giftstoffer i bitte små nanopartikler til å behandle celler fra brystkreft og føflekkreft i laboratoriet, forteller lederen av prosjektet, Dipanjan Pan, i en pressemelding. 

– Disse partiklene, som er kamuflert for immunsystemet, avleverer giften rett til kreftcellene og skåner normale celler.

Gift fra slanger, bier og skorpioner inneholder spesielle stoffer – proteiner og peptider – som kan binde seg til kreftceller. Tidligere forskning har vist at de kan stanse veksten til kreftcellene, skriver American Chemical Society.

Gjemmes i nanopartikler

Problemet er at slik dyregift kan gi kraftige bivirkninger. Det kan blant annet gi blødninger og skader på hjertemuskler og nerveceller.

Men ved å gjemme giftstoffene inne i bitte små partikler – nanopartikler – unngås bivirkningene.

Her kan du se en video fra forsøkene.

Giftstoffene rammer ikke de friske cellene. I stedet blir de ført direkte til svulsten.

I den nye undersøkelsen har forskerne testet metoden med et stoff som kalles melitin, og som finnes i giften fra bier. Bier produserer imidlertid bare en liten mengde, og derfor har forskerne brukt en kunstig versjon.

– De giftstoffene vi har produsert, er pakket så nøye inn i nanopartikkelen at de ikke havner i blodet, sier Dipanjan Pan.

Uviss om behandlingen vil virke

Den nye metoden er imidlertid bare testet i laboratoriet, og det er uvisst om den vil virke på mennesker.

Neste skritt er å teste den på rotter og griser, og forskerne håper å kunne teste den på mennesker i løpet av tre til fem år.

Forskerne har nettopp presentert resultatene sine på det årlige møtet i American Chemical Society.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.