Det hadde sine fordeler å være rik i middelalderen, men å ha råd til dyrt og vakkert servise var ikke en av dem.

En ny studie fra forskere fra Syddansk Universitet peker på at rikfolk ble utsatt for det farlige tungmetallet bly fordi keramikken var glasert med blyoksid.

– Den verste effekten ved å innta bly er lavere intelligens hos barna. Den risikoen kan bli ganske voldsom etter et par generasjoner, sier førsteamanuensis Kaare Lund Rasmussen ved institutt for fysikk, kjemi og farmasi ved Syddansk Universitet. Han er en av forfatterne bak den nye studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet Journal of Archaeological Science: Reports.

Arkeolog Mikael Manøe Bjerregaard er fascinert av studien. Bjerregaard jobber ved Odense Bys Museer og har ikke bidratt til den nye studien.

– Selv om det er personer vi ikke kjenner navnet på, kan vi si mye om levestandarden deres. Det er fascinerende at vi kan komme så tett på, sier han.

Forskjell på by og land

Forskerne undersøkte blyinnholdet i 283 skjeletter fra seks middelalderkirkegårder i Danmark og Tyskland. Kirkegårdene dekker en periode fra slutten av 1000-tallet og opp til reformasjonen i 1536. De to i Horsens og Slesvig representerte bysamfunn, mens fire andre representerte områder utenfor byene.

Det var en tydelig forskjell mellom by og land. Byboerne hadde et markant høyere blyinnhold. Forklaringen er den dyre, blyoksidglaserte keramikken, forteller Bjerregaard.

– Den glasert keramikken er et byfenomen. Og de rike hadde mye mer av den, sier han. 

Salt og surt oppløser bly

Hvis man har matvarer på den vanlige keramikken, vil matvarene sive ned i leiren, noe som gjør det utrolig vanskelig å holde rent. Derfor glaserte folk keramikken med blyoksid, som la seg som et glasslag utenpå skålen.

Glaseringen var gjennomsiktig, så det var mulig å legge fine farger under den.

– Problemet er at sure eller salte matvarer vil løse opp glaseringen, som man altså vil få i seg, sier Kaare Lund Rasmussen.

Bly var vanlig i byen

At det særlig var menneskene i byen og de rike som var utsatt for bly, overrasker ikke Mikael Manøe Bjerregaard. Likevel er studien viktig, mener han. Det er nemlig tankevekkende at den glaserte keramikken var så helseskadelig, fordi arkeologene ikke har jobbet så mye med akkurat dette.

– I byene var det også mange håndverkere som arbeidet med bly, for eksempel de som laget blyglaserte vinduer. Det er spennende at vi får konkrete kjemiske beviser på noe vi har hatt en forventning om, sier Bjerregaard.

– Bly fantes i blymynter, i vannrør i de store byene, i takene ved kirker og i vinduer, men den største kilden var keramikken, sier Kaare Lund Rasmussen.

Nye muligheter for arkeologien

Samarbeidet mellom kjemiske analyser og arkeologi er en ny metode. Forskerne har tidligere oppdaget at byfolk også var mer utsatt for kvikksølv.

Det samarbeidet gir nye muligheter for arkeologien, ifølge Mikael Manøe Bjerregaard.

– Før var vi henvist til det vi kunne se. Knokler med skader, og spor etter sykdommene som setter seg på skjelettet. Nå kan vi oppdage ting som er usynlige med det blotte øyet.

Byfolk også mer utsatt for kvikksølv

Analysene av middelalderknoklene begrenset seg ikke bare til mengden av bly. Også mengden kvikksølv ble observert, og også her var byfolk mer utsatt.

Kvikksølv ble i middelalderen brukt til tre ting. Som medisiner mot syfilis og spedalskhet, som fargestoff i håndskrifter og til forgylling.

– Det er veldig mange som fikk det i seg i Horsens og Slesvig, men det gjelder også noen utenfor byene. Det kan bety at de flyttet fra byen til landet, sier Kaare Lund Rasmussen.

Også målingene av kvikksølv er interessante, mener Mikael Manøe Bjerregaard.

– Vi har disse skjelettene på personer som vi ikke har navn på. Likevel kan vi se at noen har forsøkt å behandle dem for bestemte sykdommer, og vi kan se hvor lenge de har blitt utsatt for behandlingen. Det synes jeg er spennende, sier Bjerregaard.

Referanse:

Kaare Lund Rasmussen m.fl: Comparison of mercury and lead levels in the bones of rural and urban populations in Southern Denmark and Northern Germany during the Middle Ages. Journal of Archaeological Science: Reports, september 2015. DOI: 10.1016/j.jasrep.2015.06.021. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.