Hvis kaloriinnholdet sto på menyen, ville du da velge frukt eller kake?

Kalorimerking får oss til å bestille sunnere mat

Kalorimerking på restauranter er effektivt for å bekjempe overvekten i befolkningen, ifølge en gjennomgang av flere studier.

4.12 2017 05:00

Når vi står i hurtigmatkø, bestiller vi sunnere mat hvis vi kan se hvor mange kalorier det er i de ulike rettene.

Det er konklusjonen i en ny rapport fra danske Kræftens Bekæmpelse, basert på en gjennomgang av 14 vitenskapelige studier fra 2014 til 2016.

Studiene har undersøkt effekten av kalorimerking, og elleve av studiene fikk folk i seg færre kalorier. Tallene spriker fra 31 til 440 kilokalorier (kcal) per måltid.

– Vi er i en alvorlig situasjon der flere og flere av oss blir overvektige, og den utviklingen må vi snu. Rapporten viser at kalorimerking ved restauranter er et effektivt verktøy, sier Gitte Laub Hansen, som er prosjektleder i Kræftens Bekæmpelse. Organisasjonen jobber for å bekjempe kreft og er en stor pasientforening i Danmark.

Rapporten er en oppfølging på en lignende rapport fra i fjor som gjennomgikk studier fra 2012–14.

– Vi ville undersøke om konklusjonene fortsatt holder vann, og det gjør de. Den nye rapporten styrker konklusjonen, sier Hansen.

Flere overvektige

I Danmark har andelen av overvektige steget markant innen de siste tiårene, spesielt blant yngre og personer med lav utdanning eller inntekt.

Nesten halvparten av den voksne befolkningen er overvektige, og 14 prosent er alvorlig overvektige.

I Norge de fleste kvinner og menn i enten overvekt eller fedme, ifølge Folkehelseinstituttet. Rundt én av fire menn mellom 40 og 45 år har fedme og det samme har rundt én av fem av kvinnene i samme aldersgruppe i Norge.

Kræftens Bekæmpelse er bekymret over den danske utviklingen, siden overvekt er en risikofaktor for kreft.

– En av årsakene er antagelig at vi spiser mer ute og oftere velger hurtigmat. Jo mer vi spiser ute, jo viktigere er det at vi vet hva rettene inneholder, sier Hansen. Hun understreker at selv 10 kcal for mye over tid vil bli synlig på vekta.

Umulig å gjette kaloriinnholdet


I USA og i noen australske og kanadiske delstater er kalorimerking på menyer innført ved lov. (Foto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)

Men hvorfor får kaloritall forbrukerne til å velge sunnere retter?

– Det er nok fordi det er vanskelig å vite uten merking. Selv erfarne ernæringsfysiologer har problemer med å gjette hvor mange kalorier det er i hurtigmatretter, sier Hansen.

Det er likevel ikke nok å bare angi kaloriinnholdet. Det bør sammenlignes det anbefalte daglige inntaket før det har den ønskede effekten, opplyser Kræftens Bekæmpelse.

Kalorimerking påvirker vekten

Det er ikke kjent om kalorimerking faktisk påvirker forbrukernes vekt.

Forskningen på det området er veldig sparsom, men rapporten omtaler en studie der forskerne så vektendringer:

Studien ble utført på en engelsk høyskole med en kantineordning som studentene betaler for månedlig. Det gir dem tre måltider om dagen. Under forsøket ble det innført kalorimerking i en periode på 30 uker.

Etter de 30 ukene hadde en forsøksgruppe på 120 studenter i gjennomsnitt slanket seg 0,14 kilo. En kontrollgruppe hadde lagt på seg 3,6 kilo i samme perioden.

– Det er noen problemer med studien. Den varte ikke så lenge, og alle forsøkspersonene var studenter, så det er vanskelig å oversette resultatene til hele befolkningen. Men det indikerer at kalorimerking påvirker vekten, sier Hansen.


I Danmark er det lovpålagt å opplyse om energi- og næringsinnhold på ferdigpakkede matvarer. For andre matvarer og ved spisesteder er det frivillig. (Foto: Nestor Rizhniak / Shutterstock / NTB scanpix)

– Trenger mer evidens

Seniorforsker Anne Dahl Lassen fra DTU Fødevareinstituttet har lest rapporten.

– Rapporten kan skape en interessant diskusjon om matvaremerking. Det har blitt brukt i mange sammenhenger for å informere forbrukerne, og det kan ha betydning for hva folk kjøper, sier hun.

Man der er behov for mer kunnskap for å kunne fastslå effekten, mener seniorforskeren.

– Gjennomgangen fokuserer på både kafeteriaer, kantiner, restauranter og hurtigmatsteder og på både såkalte real world-studier og eksperimentelle studier samt barn og voksne. Det gjør det vanskelig å komme med generelle tolkninger av resultatene, sier Anne Dahl Lassen, som nevner at en lignende forskningsgjennomgang fra 2016 viste mindre positive resultater.

Her kan du høre Spør en forsker-podcasten vår om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt: 

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

– Det hadde bare én av ni studier med kalorimerking ved hurtigmatrestauranter en positiv effekt på energiinntaket, mens fire studier hadde en delvis effekt, sier hun.

Konklusjonen var da at kalorimerking ikke fungerer.

Denne forskningsgjennomgangen er ikke med i den nye rapporten. Kræftens Bekæmpelse mener den ikke gir et oppdatert bilde av effekten av kalorimerking.

– Den er basert på studier der kalorimerking ikke var skikkelig implementert. Derfor gir den et bilde av at det ikke virker så godt. Men når kalorimerking er implementert på en bedre måte, er det ingen tvil om at det virker, sier Gitte Laub Hansen.

Problemet løses ikke bare med kalorimerking

Ifølge Anne Dahl Lassen tyder forskningen på at kalorimerking kan få restaurantene til å utvikle nye produkter.

Men kalorimerking vil uansett ikke være nok for å endre forbrukernes matvalg.


De færreste restaurantene i Danmark har kalorimerking på menyen, men flere av de større kjedene opplyser om matens kaloriinnhold på hjemmesidene sine. (Foto: David M G / Shutterstock / NTB scanpix)

– Mange forbrukere ønsker et sunt kosthold, men de gode hensiktene blir ofte motvirket av ubevisste kjøpsmønstre og vaner. Merking kan brukes som redskap, men det kan ikke stå alene, sier hun.

Gitte Laub Hansen i Kræftens Bekæmpelse er enig.

– Men vi kan se at det har en effekt, og vi er i en så alvorlig situasjon. Derfor bør vi bruke alle de redskapene vi har for å snu utviklingen, sier huun.

Forbrukerne ønsker kalorimerking

– Et flertall av befolkningen ønsker seg dessuten kalorimerking, sier Hansen.

– Vi er ikke ute etter å gi forbrukerne dårlig samvittighet, og vi tror heller ikke at kalorimerking vil påvirke alle forbrukere. Vi vil bare gjerne gi folk et opplyst beslutningsgrunnlag.

Referanser:

J.A. Littlewood mfl: «Menu labelling is effective in reducing energy ordered and consumed: a systematic review and meta-analysis of recent studies», Public Health Nutrition (2016): doi: 10.1017/S1368980015003468

C.K. Nikolaou, C.R. Hankey og M.E. Lean: «Preventing weight gain with calorie-labeling», Obesity (2014), doi: 10.1002/oby. 20885

A.C. Fernandes mfl: «Influence of menu labeling on food choices in real-life settings: a systematic review», Nutrition Reviews (2016), doi: 10.1093/nutrit/nuw013

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kalorier

Kalorier er energi. Når vi inntar kalorier, tilfører vi kroppen energi.

Det daglige kaloribehovet for personer med normal vekt er 30 kilokalorier (kcal) – altså 30 000 kalorier – per kilo kroppsvekt.

For en person på 65 kilo er det 1950 kcal.

Kilde: sundhed.dk

Overvekt og kreft

Overvekt øker risikoen for kreft i spiserør, bukspyttkjertel, bryst, livmor, nyre, tykk- og endetarm.

Jo mer overvektig man er, jo større er risikoen for å få kreft.

Omkring 30 000 dansker får kreft hvert år. Overvekt er en medvirkende årsak til kreft for 6 prosent av de kreftrammede.

Kilde: Sundhedsstyrelsen

Danskene spiser mer og mer ute

Organisasjonen Landbruk og Matvarer utga våren 2017 en analyse som viser at markedet for mat på restauranter og andre spisesteder har vokst med 6 prosent årlig de siste 5 årene.

Selvbetjente kafeer og hurtigmatrestauranter er de mest anvendte. I gjennomsnitt spiser danskene begge steder én ganger i måneden.

Unge under 30 år og personer bosatt i København spiser oftere ute enn andre.

Kilde: Landbruk og Matvarers markedsanalyse