Smak betraktes altfor ofte som en barriere som får barna til å spise «feil» mat, ifølge ny forskning.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Smak betraktes altfor ofte som en barriere som får barna til å spise «feil» mat, ifølge ny forskning. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

– Barn kan ikke lures til å spise sunt

Strenge matkrav kan ikke lære barn å spise sunt. I stedet bør de få bli med i matlagingen og selv finne gleden ved mat, foreslår forskere i ny bok. 

Publisert

De tar en bit, tygger litt og spytter det ut igjen. Mange foreldre er lei av at barna ikke vil spise det de får servert. Og selv om barna lærer om sunne matvarer på skolen, vil de heller ha hamburger enn grønn salat.

Men det er ofte foreldre, skoler og myndigheter som bruker feil metode. Det skriver Karen Wistoft og Jonatan Leer i «Mod en smagspædagogik». De to forskerne mener de voksne bør ta barnas smaksopplevelser på alvor i stedet for å tvinge dem til å spise bestemte matvarer.

– I stedet for å «lure» dem til å spise visse ting, mener vi barna bør lære å forholde seg til det de spiser. Hvordan smaksopplevelsen påvirker lysten til å spise forskjellige matvarer. Og det er noe annet enn å få dem til å spise mer frukt og grønt, sier Wistoft, som er førsteamanuensis ved institutt for utdanning og pedagogikk ved Aarhus Universitet i Danmark.

Barna må smake selv

I stedet for å diktere hva barn skal spise, foreslår forskerne at vi skal ta med barna i matlagingen og matvalget. Det hele skal foregå «ikke-styrende», mener de. Barna føler eierskap for maten hvis de er med på å lage den eller dyrke råvarene.

– Når vi tar med barna, kan det styrke forholdet de har til mat. Det handler om å gi dem verktøy til å være åpne overfor mat, sier Jonatan Leer, som er forsker ved samme institutt som Wistoft.

Når barna selv er med på å lage maten, er de mer åpne for å prøve nye retter.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Når barna selv er med på å lage maten, er de mer åpne for å prøve nye retter. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Det kan for eksempel skje ved at skolebarn dyrker sine egne grønnsaker. Hjemme kan barna delta i matlagingen eller bestemme hva som skal stå på middagsbordet.

Når de smaker på maten, kan de selv bruke smakssansen til å ta stilling til hva de liker.

– Formålet er å utdanne dem til kritiske forbrukere. Det åpner opp for at de blir selvstendige individer som kan begrunne valgene sine. Og når de får velge hva de liker, kommer de til å bli sunnere på lang sikt, forklarer Wistoft.

Prøver å styre barna

I den nye boken har de to forskerne analysert 15 studier av hvordan smak har blitt brukt i undervisning.

– Lærerne forsøker ofte å lure barna til å spise noe bestemt. Effekten er altså ganske kortvarig, sier Wistoft.

Målet er ofte at barna skal lære å spise frukt og grønnsaker eller mer tradisjonell mat. Forskerne gir som eksempel et sørkoreansk prosjekt med et dataspill hvor skurkene er pizzastykker og heltene er skåler med ris.

– Vi er overrasket over at smak betraktes en barriere i stedet for en ressurs. Det er ikke pedagogiske prosjekter, men styringsprosjekter, sier Leer.

En verdibasert diskusjon

Bent Egberg Mikkelsen, som er professor i ernæring ved Aalborg Universitet, påpeker at boken ikke beviser at den ikke-styrende tilnærmingen er effektiv:

– De har ikke analyse av effektene av ikke-styrende prosjekter, sier han.

Mikkelsen forsker særlig på skolemat. Han mener det er nødvendig med oppdragende programmer.

– Det skal jo fortsatt være et normativt standpunkt, for lærernes rolle er å lære barn bestemte ting, sier Mikkelsen.

De to forskerne mener Mikkelsen ta feil:

– Vi undersøker de prosjektene som foreligger og diskuterer dem ut fra et pedagogisk perspektiv. Dette er bare første skritt i utviklingen av smakspedagogikken, sier Jonatan Leer.

Prosjektet er en del av «Smag for Livet», som er et forsknings- og formidlingssenter med fokus på at smak kan brukes til å fremme livsglede, læring og helse. Boken ble utgitt 21. august.

Referanse:

Eva Rymann Hansen: Mod en smagspædgogik. Smag for Livet Forlag, juni 2015. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.